Hva skjer med Barentshavet når det blir varmere?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

En ny bok gir innsikt i hva som skjer når vinterisen forsvinner og klimaendringene skyter fart i nord.

Nord i Barentshavet blir det tre til sju grader varmere innen år 2050. (Foto: Philipp Assmy / Norsk Polarinstitutt)

Barentshavet er et av Norges viktigste havområder. Der lever fiskearter, sjøfugler og sjøpattedyr. Men det rike dyrelivet er i ferd med å forandres, kanskje til det ugjenkjennelige.

Den nye boka forklarer både sammenhenger og raske endringer, i lys av global oppvarming og økt forurensning.

Marit Reigstad, Arild Sundfjord og Geir Johnsen er redaktører av den ferske boka. «The Barents Sea System – gateway to the changing Arctic» ble nylig ble lansert i Tromsø. (Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt)

Gransker det nye Barentshavet 

Klima- og miljøendringene i Arktis gjør at den nordlige delen av Barentshavet mister mer og mer av sitt karakteristiske vinterdekke av is. 

Dette får konsekvenser for både økosystem og menneskelig aktivitet.

Dette er bakteppet for den nye boka «The Barents Sea System – gateway to the changing Arctic».

Innholdet i en trål blir undersøkt av deltakere på et Arven etter Nansen-tokt i Polhavet i 2022. (Foto: Olaf Schneider / Norsk Polarinstitutt)

Fra mikroorganismer til luftstrømmer

Boka forklarer hvordan Barentshavet fungerer. Den tar for seg alt fra mikroskopiske organismer i havbunnen til sjøfugl i lufta. Du får også lese om globale hav- og luftstrømmer, og havforvaltning.

– Det overordnede tema er klima, miljø og økosystem i Barentshavet, forteller professor Marit Reigstad fra UiT Norges arktiske universitet. 

Mye av den nye kunnskapen som presenteres i boken stammer fra det avsluttede Arven etter Nansen-prosjektet.

Det isgåande fartøyet «Kronprins Haakon» gjorde det mulig å gå langt nord i Barentshavet og inn i isen under Arven etter Nansen-toktene. (Foto: Olaf Schneider / Norsk Polarinstitutt)

Havet blir både varmere og surere

Endringene i Barentshavet styres av store vind- og strømsystem. Dette påvirker blant annet havtemperatur, lagdeling, isutbredelse og bevegelse. Også næringstilgangen til artene i havet påvirkes.

Mange påvirkninger gjør livet uforutsigbart til og med for arktiske dyr, som er vant til å leve under ekstreme forhold.

Nå opplever de varmere og surere hav, miljøgifter og konkurranse i matfatet med arter fra sør.

Barentshavet blir tre til sju grader varmere i nord frem mot år 2050. Dette fører til surere hav og tidligere vår. I tillegg flytter fiskebestander som torsk og lodde mot nordøst.

Høsten 2021 dro 35 forskere og teknikere på tokt med «Kronprins Haakon» til Gakkelryggen og Amundsenbassenget. Så langt nord hadde isbryteren aldri tidligere vært. I boka får vi lese om hva forskerne fant ut. (Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt)

Til ukjente områder med ny teknologi

I boka utdypes bruk og utnyttelse av naturressursene i Barentshavet. Du får også lese om hvordan Barentshavet forvaltes av myndighetene for å sikre langsiktig, bærekraftig bruk, opplyser Reigstad.

– Et annet viktig aspekt er hvordan forskerne jobber med ny teknologi for å bedre observere hvordan systemet fungerer. Vi undersøker også hvordan det endrer seg i takt med de pågående klimaendringene, sier Reigstad.

Slike nyutviklede verktøy gjør Polhavet mer tilgjengelig for vitenskapelig forskning enn noen gang tidligere.

Prognoser om framtidas Polhav 

Forskingsskipet «Kronprins Haakon» var et viktig verktøy i Arven etter Nansen. Det isgående fartøyet gjorde det mulig å gå langt nord i Barentshavet, og inn i isen. 

Der kunne forskerne undersøke havområdene vi vet mindre om. Ikke minst ble det mulig å samle data om vinteren og tidlig vår. Dette er perioder hvor det finnes lite data fra isdekkede havområder.

Fra land ble det jobbet med eksperimenter, analyser av data fra satellitter og undervannsroboter. Det ble også benyttet verktøy som muliggjør å stille prognoser om framtidas Polhav.

– Barentshavet er et viktig havområde for Norge, og tett koblet til det sentrale Polhavet. De raske endringene gjør at vi trenger oppdatert kunnskap tilgjengelig, sier direktør Camilla Brekke fra Norsk Polarinstitutt.

– Det er gledelig at resultatene fra et så viktig prosjekt som Arven etter Nansen nå også tilgjengeliggjøres i bokformat, sier Direktør Camilla Brekke fra Norsk Polarinstitutt. (Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt)