Et frø er nok til å fortelle noe om fortiden

Når forskere forstår fortidens klima, kan de også si noe om framtiden. 

Her lette forskerne etter permafrost. (Foto: Sasha Osinzev/CC0)

Da kloden var 4,5 grader varmere, var flere arktiske områder uten permafrost.

Permafrost er frossen bakke som forblir frossen hele året.

Noen steder i verden har bakken vært frossen i flere tusen år, som du kan lese mer om i en tidligere ung.forskning.no sak.

Hvis den globale oppvarmingen fortsetter og kloden blir 4,5 grader varmere, så kan permafrosten bli borte igjen.

Minner fra fortiden

Anne Elisabeth Bjune jobber også ved Bjerknessenteret for klimaforskning. (Foto: Bjerknessenteret)

For å finne ut av hvordan verden så ut for lenge siden, må forskerne ha noen ledetråder.

Det er flere ting forskerne kan se på.

Pollen og planterester kan for eksempel fortelle noe om hvilke planter som fantes.

Hvis forsker Anne Elisabeth Bjune finner frø fra bjørk i en innsjø i Norge et sted der det ikke vokser bjørk nå, vet hun at snitt-temperaturen var minst ti grader i juli da frøet falt i vannet. 

– Ti grader i gjennomsnitt i juli er temperaturen bjørk må ha for å klare å lage frø, forteller Bjune, som forsker på fortidens klimahistorie ved Universitetet i Bergen.

Slik kan forskerne gjenskape fortiden.

Klimaet har alltid endret seg

– Klimaet på jorden har alltid og vil alltid endre seg, sier Bjune.

Ved å se tilbake i tid, kan forskerne også finne ut hvor mye klimaet har endret seg. 

Da kan de finne ut hvilke endringer som er vanlige og hvilke som ikke er det.

– Når vi sammenligner perioder med kun naturlige endringer i klimaet, ser vi at disse skjer mye saktere enn dagens klimaendringer. Disse styres i hovedsak av endringer i vår bane rundt sola.

Forskerne lette etter permafrost i grotter. (Foto: Sasha Osinzev/CC0)

De raske endringene som vi ser i dag, kommer av menneskeskapte utslipp, påpeker Bjune.

Kan permafrosten bli borte igjen?

Forskerne tror at permafrosten vil forsvinne om temperaturene stiger like mye i framtiden.

Det er ganske alvorlig.

Permafrosten holder på flere milliarder tonn av karbon, som er frosset fast.

Hvis dette slippes ut, vil det føre til enda høyere oppvarming av jorda.

Forteller noe om framtiden

Forskning på klimaet i fortiden kan hjelpe oss når vi ser framover. 

– Ved å ha kunnskap om fortidens klima, kan vi forstå hvilken effekt klimaendringer har på for eksempel isbreers størrelse, havnivå og havstrømmer, utbredelse av arter og endringer i biodiversitet og hvor raskt disse endringene fant sted, sier Bjune.

Slik kan vi også finne ut hvilken påvirkning mennesker har på disse endringene. 

Da kan vi skjønne hva vi må gjøre annerledes for å bevare naturen.

– Ved å studere perioder av jordas historie som hadde et varmere klima enn nå, kan vi forstå utbredelse av arter og økosystemer. Vi kan se hvem som klarte å tilpasse seg, hvem som flyttet og hvor, og eventuelt hvor mange arter som ble utryddet.