Hva skjedde her, NRK?

2 weeks ago 7

Etter å ha sett «tradwife»-debatten, tenker jeg èn ting: Bli sint.

Fredag 26. september kl. 13:27

Av: Idun Soltvedt Klæbo

Likestillingsansvarlig AUF i Oslo

I skrivende stund skal jeg egentlig øve til en matteprøve.

Men etter å ha sett Debatten om likestilling på NRK, er jeg så sint at det får bli et leserinnlegg i stedet.

I går hadde NRK skrapt sammen et ungt, «konservativt» panel, som mener kvinnekamp har skylden i alle deres problemer.

Og selv om jeg hyller det «eldre» panelet for at de forsvarte likestillingen, savner jeg de unge stemmene som tar til motmæle.

For det er mange unge som står i mot denne bølgen av «tradwives» hver eneste dag, uten å få et sekunds TV-tid.

Jeg er det enkelte kaller en «sånn woke feminist».

Jeg mener at like muligheter er grunnlaget for at Norge er så vellykket som det er, – og jeg forstår samtidig at rettigheter ikke er noe vi bare får.

Rettigheter er kjempet fram av mennesker som har ofret alt – for at jeg skal få lov til å gå på skolen. Og de rettighetene må vi kjempe for å bevare.

Derfor skjønner jeg ingenting, når jeg ser et panel av «unge konservative» stå på NRK og si at vi ikke trenger likestilling.

1800-tallet ringte og lurer på hva som skjer.

For vi har alle tjent på at kvinner har fått ta utdanning og komme i arbeid.

At både menn og kvinner kan være hjemme med barna, og tjene egne penger.

Det har gitt økonomisk trygghet og selvstendighet til begge kjønn.

Og i all praten om hvor mange barn kvinner skal få, eller hvor de skal bo, tror jeg noen har glemt far.

Han får sjelden høre hva han burde eller ikke burde gjøre.

Og jeg mener faktisk at det er et poeng å kvotere både menn og kvinner inn i ulike deler av arbeidslivet.

Hvorfor?

Fordi kostnaden er større ved å la være.

For hvem vet, kanskje ville det ikke vært mindre trygt å kjøre bil for kvinner enn menn, om kvinner hadde vært bedre representert i bilindustrien?

Eller kanskje vi hadde klart å ta tak i de høye selvmordsratene blant menn om det var en bedre balanse mellom menn og kvinner på psykologstudiet?

Hvem har egentlig et poeng i likestillingsdebatten?aDe som sier kampen har gått for langtbDe som mener kampen fortsatt trengscIngen av dem

Å si «jeg vil bli valgt på bakgrunn av mine kvalifikasjoner» er naivt.

Det tråkker på alle kvinnene som ikke fikk – og fortsatt ikke får – muligheter fordi de ikke er i de rette kretsene.

Nettverk avgjør ofte hvem som slipper inn. Og kvinner, i tillegg til mange andre, holdes fortsatt utenfor. Kvotering har bidratt til å jevne ut dette.

Dette er egentlig ikke kontroversielt. Det er likestilling og demokrati i praksis.

Så bli sint.

Bli sint når noen påstår at kvinnekamp er problemet.

Jeg står gjerne først i kampen for like muligheter for jenter og gutter. Men det nytter ikke om vi glemmer dem som kjempet før oss – og de som kjemper nå.

Vi er privilegerte. Så privilegerte at jeg frykter noen har glemt at rettighetene vi har, ikke er en selvfølge.

Kampen kjempes ikke av meg eller av noe NRK-panel. Den kjempes hjemme, hver gang noen sier:

«Jeg er for likestilling, men jeg er ikke feminist.»

Ta eierskap til ordet. For det betyr at du ikke lar andre legge meninger i munnen på deg.

Jeg er feminist fordi jeg vil at kvinner og menn skal ha like muligheter.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article