– Det har spisset seg

Etter å ha smilt seg gjennom et folkehav av norske flagg og lusekofter på norsk-amerikansk museum i Iowa, og trykket hundrevis av utstrakte hender på næringsmesse i Minnesota, har Kronprins Haakon (52) satt av en halvtime til et eksklusivt treff med VG for å fortelle om sitt forhold til USA.

– Jeg likte veldig godt å bo her selv som student. USA har vært et viktig land for min familie, starter han.

Kronprinsen var her som utvekslingsstudent, og hans far Kong Harald var her som krigsflyktning.

Hjemme i Norge stormer det rundt Kongehuset.

Og på den andre siden av Atlanteren, har Kronprinsen reist rundt i et dypt splittet land.

Kronprinsen har ikke besøkt president Donald Trump i hovedstaden Washington D.C. denne gangen, og om det vil bli et slikt besøk vil kun fremtiden vise ...

I tillegg til reisen i «det norske Midtvesten», har han sett en replika av det første norske migrantskipet ankomme havnen i New York, for å markere at det er 200 år siden den norske utvandringen til Amerika begynte.

Markeringen av den norske innvandringen hit, pågår samtidig som president Trump gjennomfører en klappjakt på ulovlige migranter.

– Det er klart dette er temaer som det er mange sterke meninger rundt, og som er vanskelige utfordringer også i vår tid, sier Kronprinsen til VG om migrasjon.

– Jeg tenker på de første norske migrantene som kom hit. De ville finne religiøs frihet, ytringsfrihet. Det var friere i USA enn i Norge på den tiden.

Kronprinsen har selv følt på friheten i USA:

– Jeg hadde muligheten til å gå rundt uten at det var noen som kjente meg igjen. Jeg kunne bare være meg selv.

Studietiden i USA: Akademisk frihet

I 1996, som 23-åring, flyttet Kronprinsen til USA. Han hadde nettopp fullført sin militære utdannelse fra Sjøforsvaret, og så på flere ulike alternativer for videre studier forteller han.

Valget falt på University of California i Berkeley, der han tok en treårig Bachelorgrad i statsvitenskap.

– Jeg hadde lyst å dra til USA fordi de alltid har satset på kunnskap, på forskning, og tiltrakk seg mange av de flinkeste menneskene fra resten av verden. Professorene var svært dyktige. De hadde alltid åpen dør, så vi kunne gå og snakke med dem.

Foto: REUTERS

Berkeley anses som ett av USAs mest liberale læresteder.

– De andre studentene og samtalene vi hadde var veldig spennende. Hvordan de så ting med helt andre øyne enn det jeg var vant til fra Norge. Det var folk fra Midtøsten, fra Afrika og Asia.

– Så jeg fikk helt andre måter å se hva som er viktig, og hva som er litt mindre viktig. Det var veldig sunt for meg. Jeg gikk på møter som handlet om for eksempel rasisme og multikulturalisme. Det var ikke noe som het «woke» den gangen, det var ikke de spisse skillelinjene som er nå.

– Føler du at debattklimaet har spisset seg siden den gangen?

– Ja, det har spisset seg. Noen av de samme temaene ble diskutert den gangen, men kanskje i en litt mildere form.

– 90-tallet var en periode med veldig store håp for fremtiden. Det ble flere demokratier, det ble mindre krig, murer ble revet ned.

Samtidig fikk han innsikt i hvordan studenter i USA hadde kjempet for sine rettigheter.

– Det ble snakket om at i 1969 ble Nasjonalgarden sendt til Berkeley da Ronald Reagan var guvernør. Universitetet hadde hatt en viktig rolle i USAs politiske historie.

– I løpet av dette året har en rekke amerikanske universiteter følt seg i en skvis, for å beholde sin akademiske uavhengighet. Følger du med på det?

– Ja, jeg føler jo en tilknytning til USA. Så jeg følger med så godt jeg kan på hva som foregår. Akademisk frihet er viktig, i Norge, i USA, i verden. Det er et fundament for at demokrati skal fungere. For å bygge et samfunn som er bra for mennesker, som skaper gode liv, da er den frie forskningen, den frie meningsutvekslingen, en viktig pilar.

Under et besøk ved Luther College i Iowa holdt Kronprinsen en tale der han understreket hvor viktig det er å verne om ytringsfrihet, og ble møtt med applaus.

– Det er det som skal til for at demokrati skal fungere: At vi kan få uenighetene våre ut gjennom at vi diskuterer det, bruker debatten, bruker det frie ordet.

En slik meningsutveksling, «motet til å utveksle idéer uten frykt», er selve kjernen i et fritt samfunn, sa Kronprinsen.

– Jeg oppfordret studentene til å være åpne mot omverden. Til å snakke med folk som kanskje er skikkelig uenige med deg.

Kronprinsen har særlig ett råd til ungdommen i USA: Vær lyttende, nysgjerrige og rause.

Amerika-reisen: Farens historie

Kronprinsens sterke forhold til USA er også noe han har fått gjennom sin egen families historie.

Han forteller om da hans bestefar og bestemor, Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha, var på en rundreise i tre måneder i USA i 1939.

– Jeg har sett bilder av tusenvis av mennesker som møtte dem. Første, andre, tredje generasjons innvandrere til USA fra Norge. Den turen var en stor suksess, ved at den forsterket båndene mellom USA og Norge.

Under den reisen ble det norske kronprinsparet også kjent med presidenten i USA, Franklin D. Roosevelt. Det møtet skulle bli viktig for Kongefamilien.

I 1940, da Märtha var på flukt fra den tyske okkupasjonen av Norge, grep Roosevelt inn og sikret at hun og hennes tre barn fikk komme til USA.

Foto: AP / NTB

– Faren min var tre år gammel da han kom hit, og åtte år da krigen var over. Han har alle sine første minner fra USA. Det var veldig viktig for min familie at de fikk den trygge havnen her, og det var ingen selvfølge.

Kronprinsen påpeker hvor viktig det var for Norge, Europa og verden at USA kom inn i krigen på de alliertes side, noe som var avgjørende i beseiringen av Nazi-Tyskland.

– I tiårene som fulgte krigen, fikk USA en lederrolle med å bygge opp Europa gjennom Marshall-hjelpen, skapte en ny verdensorden gjennom Bretton-Woods systemetBretton-Woods systemetBretton Woods-systemet var et sett med regler og institusjoner som ble initiert under en konferanse i Bretton Woods, USA i juli 1944. Bretton Woods-systemet etablerte regler for kommersielt og finansielt samvirke mellom verdens ledende industriland og er det første eksemplet på en fremforhandlet avtale som dekker finans- og valutaforhold mellom en rekke uavhengige nasjoner., og ved å ta en ledende rolle i FN.

I dagens USA setter president Trump FN i skammekroken, og har flere ganger skapt usikkerhet rundt USAs forpliktelser gjennom Nato.

Foto: Evan Vucci / AP / NTB

– Som et lite land er Norge opptatt av en regelstyrt verdensorden. FN er viktig for Norge, noe den norske regjeringen jevnlig tar opp, påpeker Kronprinsen.

– Norge ser veldig positivt på det å ha en alliansepartner som USA. Det jeg gjør for å fremheve det, er å understreke det historiske båndet mellom landene våre og mitt personlige bånd. Og hvor glad jeg er for det som USA har gjort for Norge.

Kronprinsen trekker frem at verdien av Norges militære allianse med USA ble tydeliggjort under dette besøket, ved at han fikk treffe Minnesota National Guard.

– De har hatt omfattende samarbeid med det norske Heimevernet i 50 år, og som er blitt utvidet til å gjelde hele det norske Forsvaret.

Møtte guvernør Walz – ikke Trump

Det er uvanlig med et offisielt besøk på delstatsnivå, men slik har dette besøket vært.

Den øverste representanten for det offisielle USA som Kronprinsen har møtt er guvernør og eks-kandidat som visepresident Tim Walz.

I forkant av møtet fortalte Walz at han er bekymret for den retningen USA har tatt under president Donald Trump.

Guvernør Walz understreket også at land som Norge kan samarbeide direkte med delstater som Minnesota, om blant annet miljø- og klimatiltak, uten å gå via de føderale myndighetene i Washington D.C.

– Dette er tema der Norge og Minnesota har ganske like syn, og som begge parter fremhevet.

– Men hvorfor er du ikke på besøk hos president Trump, i stedet for hos guvernør Walz?

– Det er slik dette besøket er lagt opp, med fokus på Midtvesten og 200-års jubileet for norsk utvandring. Så er det allerede mye interaksjon med Det hvite hus, og statsministeren og finansministeren har jo vært der nylig.

Men Kronprinsen er åpen for at neste USA-besøk, kan bli til Trump i Det hvite hus.

Hvis han blir invitert dit ...

– Det er opp til regjeringen, hvor de ønsker at jeg skal dra. Og selvfølgelig også opp til vertskapet.