Hva sier Norges Banks rapport om finansiell stabilitet om årets julebordsmote?

Er korte skjørt og paljetter tegn på at økonomien vil gå nedenom og hjem? Foto: Shutterstock

Kan Norges Bank gi oss signaler om hva vi skal ha på oss på årets julebord?

Dette er en kommentar

Eller kanskjer mer viktig: Kan årets julebordsmote si oss noe om hvordan økonomien vil bli i 2025?

Paljettettheten er høy på årets julebord. Det er blonder på vinterbleke ben, det er glitter, asymmetriske kjoler og glinsende materialer i alle slags farger. Til og med leopard er det lov å bruke igjen.

Når det er krig i europa, dyrtid for lommeboken og arbeidsantrekket enten er tilpasset hjemmekontoret eller skal uttrykke «quiet luxury», kan det se ut som det er på julebordet vi tar igjen.

Eller kan denne glitrende «alt er lov»-trenden tolkes dit hen at det snart raser utfor stupet?

Hovedindeksen på Oslo Børs er opp drøye ti prosent i år, mens i verdens børslokomotiv USA er den brede S&P500-indeksen opp solide 27 prosent i samme periode.

The hemline index, eller skjørtelengdeindeksen, er en uhøytidelig teori om at når børsindeksene stiger, blir damenes skjørter kortere, mens de blir lengre når indeksene peker nedover.

Om verdens aksjemarkeder viser seg å ha overvurdert Trumps comeback i Det hvite hus, kan det gi en korreksjon neste år, og da kan det hende at julebordskjolene ikke blir kortere enn de vi ser i år. I hvert fall ikke på lenge.

Også tilbehøret kan si noe om hvor vi befinner oss i den økonomiske sykelen. The lipstick effect, eller leppestifteffekten, handler om hvordan vi i trangere økonomiske tider tyr til små luksusvarer, som dyr leppestift eller en dyr parfyme, fremfor store investeringer som kostbare biler.

Ifølge en analyse fra banken Barclays har salget av parfymer steget kraftig siden 2021, og spesielt blant unge, og spesielt har salget av de dyreste parfymene vokst kraftig, ifølge tall fra Circana og Financial Times.
Dette i en periode med høyere renter og prisvekst i de fleste vestlige markeder.

Den siste måneden har det strømmet på med ulike prognoser for norsk økonomi fremover. Ingen er spesielt motstridende, og samtlige peker på usikkerhet knyttet til geopolitisk- og politisk uro, men enkelte nyanser kan man skimte.

Gir de også noen hint til hvordan vi vil gå kledd?

Det har kun vært forsiktig vekst i norsk økonomi de siste kvartalene.

Sammen med høy prisstigning og høyere rente, har de fleste merket dyrtiden, men egentlig går det stort sett bra med norsk økonomi.

De aller fleste av oss har jobb, og vi klarer å håndtere gjeldsrentene på boliglånet, ifølge Norges Banks rapport om Finansiell Stabilitet.

Dette forsvarer kanskje at «quiet luxury»-trenden vil fortsette; «alle» sier at alt er så ille, men egentlig har vi reallønnsvekst og ting går greit.

Norges Bank advarer om «mer lempelige finansielle forhold som kan føre til kraftig vekst i boligpriser og gjeld», noe vi kanskje allerede så da regjeringen nylig gjorde endringer i utlånsforskriften.

Banken ønsker ikke noe ny jappetid.

Men så har du SSB som før helgen spådde hele fem rentekutt neste år, i sine ferske prognoser.

Om rentekuttene og økt kjøpekraft brukes til fest og moro, er SSBs prognoser de som i størst grad oppmuntrer til kortere skjørtelengder og mer paljetter neste år.

Denne bygger opp under Norges Banks nettverksundersøkelse som ble lagt frem dagen før. Den tar temperaturen blant flere store bedrifter i landet, og viste at norske bedrifter venter økt aktivitet gjennom vinteren og høyere lønnsvekst neste år enn det de har ventet tidligere. Dette blir tolket dit hen at økonomien samlet sett er på vei opp fra en periode med stagnasjon.

Ingen grunn til å henge paljettene på loftet altså.

Tidlig i desember la Finanstilsynet ut sin rapport «Finansielt utsyn». Her ble det rapportert om solide norske banker, lite mislighold av lån og en «moderat» vekst i kredittveksten.kredittveksten.opptak av lån

Finanstilsynet peker på at mange fortsatt tar opp lån som er store i forhold til egen inntekt og boligens verdi, og advarer om at lavere renter og lettelser i utlånsreguleringen vil kunne gi ytterligere vekst i boligpriser og gjeld for husholdningene.

Finanstilsynet skal jo være en slags tante Sofie som alltid tenker worst case scenario, og paljettfaktoren på tilsynets eget julebord er visstnok ikke særlig høy, dermed er det kanskje ikke så overraskende at rapporten deres kan være den som i størst grad maner til en viss forsiktighet i paljettbruken fremover.

Kort oppsummert: Det går greit i norsk økonomi, vi klarer å betjene huslånene våre tross høyre renter og prisstigning. Men det vil ta tid før rentene settes ned og vi merker den økte kjøpekraften neste år.

Det vitner om fortsatt «quiet luxury» for de som har råd, og fortsatt dyre leppestifter fremfor ny bil.

Og så er det denne usikkerheten i verden, i tillegg til bekymringene rundt nordmenns høye boliglån. Og risikoen for at aksjemarkedene plutselig snur.

Det spørs om ikke paljettene vil dominere dansegulvene en stund til, de lange skjørtene kommer tidsnok tilbake.