Hva er egentlig «svenske tilstander» i sykefraværet?

1 hour ago 1

Debatten om «svenske tilstander» i sykefraværet handler mindre om karensdager enn mange tror. Den egentlige forskjellen ligger i struktur, tydeligere normer og tidligere vurdering av arbeidsevne.

Med 39,7 grader bør alle holde senga, men i Sverige vurderes en sykmeldt arbeidsevne mye mer løpende under sykmeldingen enn hva man gjør i Norge.

Høyre har hatt landsmøte og ny høyreleder Ine Eriksen vil diskutere sykefravær og få på plass et bredt forlik om sykelønn på Stortinget. Det er bra, men hun bør også lytte til avtroppende leder Erna Solberg som så riktig sa at karensdager ikke er noe vi trenger å diskutere så lenge alle ansatte i offentlig sektor har full sykelønn som en del av deres tariff.

Vi trenger ikke et nytt tiltak som gir forskjell på ansatte i offentlig og privat sektor.

Det er en del myter rundt «svenske tilstander» og mange er opptatt av karensdag og egenandel på sykdom som det som gir Sverige ca. halvparten av sykefraværet ift. Norge.

Men den viktigste forskjellen mellom norsk og svensk sykefraværspraksis handler ikke om én ubetalt dag eller 20 prosent redusert lønn første uken.

Den handler om struktur, normerte sykemeldingslengder og et regelverk som langt tidligere retter oppmerksomheten mot arbeidsevne og retur til arbeid.

Les også

Fem grep for å få det bedre på jobb

I Sverige har legene nasjonale forsikringsmedisinske retningslinjer med forventet sykmeldingslengde pr. diagnose. Avvik må begrunnes.

Dette gir en tydelig norm for hva som anses som rimelig varighet og bidrar til mer enhetlig praksis som også fastlegene er glad i for da slipper de diskusjonene med pasienter som har forventninger om varighet på sykmeldingen.

Den svenske trygdeetaten beskriver selv hvordan sykemeldingstidene er veiledende normer i legearbeidet.

Den svenske rehabiliteringskjeden innebærer at arbeidsevne vurderes stadig bredere. Etter 180 dager vurderes arbeidsevnen mot hele arbeidsmarkedet, ikke bare egen stilling. I praksis betyr det at man bare har rett til sykepenger dersom man ikke kan utføre noe arbeid i det hele tatt.

Stortingets utredningsseksjon beskriver dette slik i sin sammenligning av ordningene.

Denne 180-dagersregelen forklarer hvorfor det skal mye til å være sykmeldt mer enn et halvt år i Sverige. Fokus flyttes tidlig fra egen jobb til generell arbeidsevne.

En viktig forklaring er at sykmelding i Sverige i mindre grad brukes som passiv venting på helsehjelp. Arbeidsevne vurderes uavhengig av behandlingsstatus.

Gradert arbeid eller annet arbeid tas i bruk tidligere fordi retten til sykepenger etter hvert knyttes til generell arbeidsevne og ikke til hvor langt man har kommet i behandlingsløpet.

I Norge ser vi oftere at sykmelding forlenges i påvente av utredning eller behandling, noe som gjør helsekø til en indirekte sykefraværsdriver.

Les også

Finanspolitisk utvalg ber om kutt i sykepenger og strømstøtte

I virksomheter som lykkes med lavt sykefravær, ser vi de samme prinsippene som i Sverige. Forebygging er systematisk, oppfølgingen er strukturert, og ledere gjennomfører faktisk sykefraværsoppfølging slik regelverket forutsetter.

Dialogen om arbeidsevne er tydelig og trygg. Når Hemsedal kommune vinner sykefraværsprisen og sparer 26 millioner i 2025 er det dette de gjør.

Les også

Skal jeg fortelle om sykdom som jobbsøker?

Digitale støttesystemer kan bidra til at dette skjer i praksis. Løsninger som HR-tech tjenesten Preppio gjør det enklere for ledere å følge lovpålagte steg i sykefraværsoppfølgingen og for ansatte å kjenne rettigheter og plikter. I

ndividrettet støtte som Abel kan gi tett oppfølging av sykmeldte og bidra til raskere retur til arbeid. En app har hjulpet over 50.000 personer til bedre helse.

Erfaringen er at systematikk og tidlig aktivitet virker bedre enn passivitet og venting.

Hvis Norge virkelig ønsker «svenske tilstander» i sykefraværsarbeidet, bør debatten flyttes fra karensdager til hvordan sykefravær faktisk styres. Spørsmålet er ikke hvor mye den første fraværsdagen koster arbeidstager.

Spørsmålet er hvor tidlig arbeidsevne vurderes bredt, hvor tydelige normene for lengden på sykmeldingen er, og hvor aktivt arbeidsgiver og bedriftshelsetjeneste følger opp.

Det er der forskjellen mellom landene oppstår. Det er også der løsningen ligger.

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article