Hva er det som gjør en bygning god for mennesker?

En voksende skog av folk interesserer seg for arkitektur. Mer penger mellom hendene har fått flere til å bli opptatt av hus og hjem.

Arkitektur preger også mediebildet. 

Aftenposten bringer jevnlig reportasjer der de inviterer leserne sine hjem til folk som legger sin sjel i å skape personlige hjem for seg og sin familie.

I 2025 laget Hans Olav Brenner TV-serien Stygt? for NRK. Den forteller en historie om norsk arkitektur i fire episoder. 

Som tittelen indikerer serien er særlig opptatt av bygningens fasader. Stygt eller vakkert? Moderne eller klassisk stil? Hvorfor ble det slik?

Arkitektur er også politikk

Slik sett har Brenner laget en TV-serie som kunne ha vært regissert av det såkalte Arkitekturopprøret. De ønsker at vi skal bygge mer i klassisk stil. Det skal være pent å se på.

Arkitektur er også politikk. Regjeringen har satt seg som mål å bygge 130.000 nye boliger innen 2030. Og er villig til å redusere byggekrav for å få fortgang i byggingen.

Sommeren 2025 lanserte regjeringen også en nasjonal arkitekturstrategi, som er tuftet på fire pilarer. 

Arkitektur skal gi varierte nabolag, varsom ressursbruk, vakre omgivelser og varige kvaliteter.

Strategien forteller mindre om hva arkitektonisk kvalitet er i praksis og hvordan honnørordene skal fylles med innhold. For hva er det som gjør en bygning bra for mennesker?

Beate Hølmebakk veileder arkitektstudent Christophe Benjamin Calm (Foto: Audun Farbrot)

– Arkitektur er mye mer enn hvordan en bygning ser ut

– Mye av det som bygges, er ikke pent. Det er heller ikke god arkitektur. Så jeg skjønner at diskusjonen om stygt eller pent er der, sier Beate Hølmebakk.

Hølmebakk er professor i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og praktiserende arkitekt i arkitektfirmaet Manthey Kula. 

Hun er opptatt av å utvide den offentlige samtalen om hva som er god og dårlig arkitektur. Hun vil at vi skal oppdage arkitektur bak fasaden.

– Arkitektur er mye mer enn hvordan en bygning ser ut. Arkitektur virker på oss. Den gjør noe med oss mennesker. Vi snakker om rommene og bygningene vi bor og lever i, arbeider i, oppholder oss i og beveger oss gjennom, fremholder hun.

Derfor må vi også stille krav til arkitektur, understreker Hølmebakk. 

Eksemplene er både nye og gamle

Men kravene vi stiller, må handle om mye mer enn hvordan bygningen ser ut.

Hun sier at det ikke er noe entydig svar på hva som kjennetegner bygninger som er gode for oss mennesker.

– Vi er alle forskjellige. Våre behov er verken de samme eller konstante. Stedene det bygges på, er ulike. Likevel er det noen trekk som er til stede i vellykkede prosjekter. De gjelder uavhengig av hvilken type bygning det gjelder, svarer hun.

Professoren har identifisert syv kvaliteter som hun mener kjennetegner vellykkede arkitektur-prosjekter. De beskrives nedenfor.

For hver av kvalitetene presenterer Hølmebakk et illustrerende eksempel på god arkitektur. 

Eksemplene er både nye og gamle nettopp fordi målet er å identifisere tidløse og allmenngyldige kvaliteter.

Trekk 1: Et gjennomtenkt forhold til omgivelser og tomt

Noe av det viktigste arkitekten gjør, er å sette seg inn i situasjonen der det skal bygges. 

Arkitekten må forstå tomtens kvaliteter og utfordringer. Prosjektet bør ta vare på, utnytte og helst forsterke eksisterende kvaliteter. Gjerne også tilføre nye.

– En godt løst situasjon med en nokså ordinær bygning er etter mitt skjønn bedre enn en spektakulær bygning som er uheldig plassert på tomten, sier professoren.

Det finnes noen kvaliteter som de aller fleste setter pris på. De bør arkitekturen ivareta. 

– På våre breddegrader oppleves for eksempel sol og le som noe positivt. Det gjelder også utsikt og gode uterom, sier hun.

I Casinetto borettslag i Oslo ble nærmere to hundre av de gamle trærne på tomten ble bevart. (Foto: Johan-Ditlef Martens / CC BY NC SA 3.0)

Casinetto borettslag på Skøyen i Oslo er et godt eksempel på en arkitektur der det bevisste arbeidet med situasjonsplanen bidrar til bokvaliteten, mener Hølmebakk. 

Nærmere to hundre av de gamle trærne på tomten ble bevart. Slik oppleves det som om anlegget ligger midt i naturen. 

Husene er formet slik at det dannes lune uterom med plass for lek og oppholdssoner mellom blokkene.

De smale bygningskroppene gjør at leilighetene får rikelig med dagslys. Mange av de nesten 300 boligene går over flere plan.

– Prosjektet er ualminnelig rikt på kvaliteter til tross for et svært begrenset budsjett, sier arkitekten.

Casinetto er et OBOS-prosjekt finansiert av Husbanken. Det ble tegnet av Telje, Torp og Aasen og ferdigstilt i 1983.

Trekk 2: Inviterende og brukbare soner mellom ute og inne

Å tegne hus handler ikke bare om å lage vakre og brukbare rom. Det handler om å lage så mange gode steder som situasjonen tillater.

Forskjellen på gode og mindre gode bygninger blir gjerne tydelig i måten overgangen mellom ute og inne er løst på.

– En plass foran inngangen, et overdekket inngangsparti, en benk der det er godt å sitte, en fin trapp eller en rampe med skikkelige detaljer utvider bygningens register, sier Hølmebakk.

Den dype vestibylen med trappeanlegg og galleri i Domus Media gjør mer enn å lede folk til de ulike delene av huset. (Foto: George Rex / CC BY-SA)

Midtbygningen Domus Media på Universitetsplassen i Oslo er et staselig eksempel på en bygning der overgangen mellom inne og ute er viet mye plass og arkitektonisk omsorg, forklarer professoren.

Den dype vestibylen med trappeanlegg og galleri gjør mer enn å lede folk til de ulike delene av huset. 

– Den tilbyr et sjenerøst og avansert offentlig rom som kan fylles med ulike former for liv. Alt fra formelle seremonier til uformelle sammenkomster og intime møter. Dette er et overskuddsrom som er integrert i bygningens arkitektur og i byens vev.

Domus Media ble tegnet av Christian Grosch og Karl Friedrich Schinkel og stod ferdig i 1852

Trekk 3: Sammenhenger av rom som oppleves stimulerende og velfungerende

Mange tenker på en bygning som en samling av separate rom. Til sammen dekker de behovene som skal ivaretas.

– I gode bygninger opplever vi at rom er mer enn avgrensede celler. Vi ser at dagslyset får flyte fra ett rom til ett annet. Fra inngangspartiet får vi et blikk gjennom flere rom samtidig. Vi kan ikke eksakt si når ett rom slutter og et annet begynner. I bevegelsen fra en etasje til en annen er romopplevelsen ny og annerledes, sier Hølmebakk.

Høye rom, lange siktlinjer og overraskende utblikk. Til sammen gjør dette at bygningen nettopp ikke oppleves som en cellestruktur. 

– Vi opplever den som en innlevd helhet som gir varierte sanselige inntrykk og kroppslige erfaringer.

Deichman Bjørvika er et eksempel på en slik bygning. Bibliotekets store sentralrom nås fra tre forskjellige innganger på gateplan.

– Herfra dras blikket opp i det intrikate systemet av platåer, gallerier og terrasser der vi finner bibliotekets ulike avdelinger. Dagslyset strømmer inn fra alle kanter. Det skaper et besnærende innvendig landskap man får lyst til å utforske nærmere, sier professoren.

På vei oppover i bygget opplever vi de arkitektoniske omgivelsene fra ulike hold. Vi blir oppmerksom på steder vi ikke hadde planlagt å besøke. De virker inviterende og tilgjengelige, utdyper hun.

Deichman Bjørvika stod ferdig i 2020. Bygningen er tegnet av Atelier Oslo og Lund Hagem.

Trekk 4: Rom som er hensiktsmessig utformet og har estetiske kvaliteter

Vi tilbringer en stor del av livene våre inne i bygninger. Hvordan de er utformet, påvirker oss. 

Gjennomtenkte og praktiske løsninger bidrar til å gjøre livet vårt enklere. Like viktig er det at rommene vi oppholder oss i, danner rammen rundt våre daglige gjøremål, forklarer Hølmebakk.

– Gode bygninger er utformet med tanke på at form, materialbruk og atmosfære skal bidra til å øke livskvaliteten til dem som bruker bygningen.

Midt i bygningen til Oslo Handelsgymnasium ligger aulaen som også er skolens viktigste sirkulasjonsrom. (Foto: Oslo Handelsgymnasium)

Oslo Handelsgymnasium er et godt eksempel. Midt i bygningen ligger aulaen som også er skolens viktigste sirkulasjonsrom. Her møtes både elever og lærere mange ganger i løpet av dagen, enten tilfeldig i forbifarten eller under samlinger.

Første klassetrinn spiser formiddagsmaten sin her, andre spiller bordtennis. Fra galleriene kan man følge med på og ha kontakt med det som foregår. 

Dagslyset som faller inn gjennom det sjenerøse trappeanlegget i fondveggen, fyller den store salen og speiles i det vakre terrazzogulvet.

– Den intrikate himlingen og inndelingen av glassfasaden gir menneskelig målestokk til rommet, sier arkitekten.

Sammen med kontrastene mellom forgrunn og bakgrunn, lys og mørke, krumme og rette linjer, blanke og matte flater bidrar disse arkitektoniske kvalitetene til å berike opplevelsen av skolehverdagen, utdyper hun.

Oslo Handelsgymnasium ble tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas og stod ferdig i 1940.

Trekk 5: Bevisst utforming av åpninger for lys

Vinduer bringer dagslyset inn i husene. Å ha nok dagslys er en forutsetning for varig opphold. 

– Dette er et minimumskrav. Kvaliteten på lyset avhenger av hvordan vinduene er utformet, hvordan de er plassert i veggen eller i taket og hvordan bygningen er plassert i forhold til himmelretningene, sier Hølmebakk.

I gode bygninger ser vi  ofte at nyansene i måten dagslyset er behandlet på, bidrar til å skape atmosfære, utdyper hun.

Der vil rom kunne fylles av sollys, vegger treffes av slepelys, flater reflekterer himmellys og dyptliggende soner få indirekte dagslys.

Arkitektene Kirsten og Jon Voraa tegnet Villa Voraa til seg selv og sin familie i 1978. (Foto: Sigurd Fandango)

Arkitektene Kirsten og Jon Voraa tegnet Villa Voraa til seg selv og sin familie i 1978. 

– Eneboligen er et ualminnelig fint eksempel på et hus der det arkitektoniske samspillet mellom lysåpninger, synlig konstruksjon og bevisst materialbruk skaper et interiør med helt spesielle kvaliteter, sier Hølmebakk.

Solens bevegelse over himmelen, været og årstidenes skiftninger bidrar til å nyansere og variere den finmaskede romligheten slik at den oppleves uendelig rik, forklarer hun.

Trekk 6: Varige kvaliteter som tåler endret bruk

En god bygning har kvaliteter som det er verdt å ta vare på. Den er bygget med varige materialer som eldes på en vakker måte eller med materialer som lar seg vedlikeholde.

Den kan være tegnet for en helt spesiell bruk som opprettholdes fordi den dekker et konstant behov. Den kan også ha kvaliteter som egner seg for en rekke formål. I stedet for å bli revet kan den tilpasses ny bruk.

AHO: Fra industri til høyere utdanning. Oslo Lysverkers transformatorverksted fra 1939 tegnet av byarkitekt i Oslo Harald Eng er et eksempel på en slik bygning.

Siden 2001 har bygningen huset AHO. 

– At den fungerer utmerket også som høyskole, skyldes ikke bare arkitektene Jarmund/Vigsnæs as fine transformasjonsprosjekt. Det skyldes like mye at den opprinnelige bygningen hadde konkrete kvaliteter i form av solid materialbruk, sier Hølmebakk.

Bygningen har en generell, men likevel variert romlig struktur og en situasjonsplan som gjorde det mulig å etablere robuste og fine inne- og uterom med gode lysforhold med relativt enkle arkitektoniske grep, utdyper hun.

Trekk 7: Konstruksjoner og materialer som reflekterer tiden og verden vi lever i

For at en god bygning skal ha høy arkitektonisk kvalitet, bør den reflektere tiden den er bygget i og utnytte mulighetene som framkommer av ny kunnskap, mener professoren.

– Bare på denne måten vil våre bygninger og omgivelser til enhver tid oppleves relevante og meningsfulle.

Som besøkende i Storhamarlåven får man en sterk følelse av å være i kontakt med historien og med vår egen plass i den. (Foto: Jiri Havran)

– Sverre Fehns museumsbygg Storhamarlåven på Domkirkeodden i Hamar er en unik arkitektonisk opplevelse. Det skyldes nettopp måten bygningen materielt og romlig sett plasserer seg i tiden, sier Hølmebakk.

Den gamle låvens karakteristiske bygningskropp er ivaretatt med en ny trekonstruksjon der den krumme limtrebjelken er et enestående eksempel på sin tids nye treteknologi, forklarer hun.

De store teglkledde takflatene har felter der takstein i glass tillater dagslyset å trenge inn i det dunkle interiøret.

De gamle murene er tatt i bruk som en del av den nye konstruksjonen. Selve museumsprogrammet er gitt en selvstendig opplevelsesmessig og konstruktiv logikk som gjør det mulig å fortsette utgravinger av bispeborgens ruiner, utdyper Hølmebakk.

– Som besøkende i Storhamarlåven får man en sterk følelse av å være i kontakt med historien og med vår egen plass i den. 

Storhamarlåven stod ferdig i 1973.

Referanser:

a+u Architecture and Urbanism Magazine 2024. Feature: Manthey Kula Facts and Fictions (sammendrag).

Dennis Hankvist (red.): Rotunda IV - Manthey Kula (sammendrag). Trema Förlag, 2022.

Jørgen Johan Tandberg: Intervju med Beate Hølmebakk, publisert i Samtaler om AHO 1996 – 2021. Arkitektfaglig presse, 2021.