Hunden gravde frem Jarle da han hang opp ned i en kløft

– Der hang jeg, og jeg må bare innrømme at jeg fikk skikkelig panikk, forteller Mjøen til NRK.

Hendelsen sist søndag har satt en støkk i 66-åringen fra Alta.

Han var på hytta i Bollo i Alta da han benyttet sjansen til å trene engelsksetteren Ravi. Høyt opp mot snaufjellet lette de etter ryper.

Da de kom til en liten dal, tenkte Mjøen at han skulle være forsiktig og ikke kjøre rett ned, men renne litt på skrå.

– Plutselig er snøen under skia helt borte, og jeg detter bakover. Og det neste er at jeg blir hengende. Skia er på tvers mellom en fjellvegg og selve fonna, forteller Mjøen.

– Jeg henger etter den ene foten. Den andre skia står rett opp, men den får jeg ikke beveget på, for den skia jeg hang etter, var imellom.

– Jeg så himmelen der oppe, men tenkte at det er jo ingen som finner meg her. Jeg klarte jo ikke å rikke på skia eller noe.

– Så det gikk noen sekunder før panikken begynte å slippe, og jeg tenkte at nå må du være rasjonell.

Mjøen fisket frem mobilen fra brystlomma på anorakken og sjekket at det var dekning.

– Jeg tenkte at jeg kan ikke ringe til kona og si hvordan det er. Da tror hun at jeg tuller med henne. Så jeg tok bildet, hengende opp ned, og sendte det til henne.

Da han ikke fikk noen reaksjon, ringte han kona. Da satte hun i verk full operasjon sammen med en hyttenabo på snøskuter.

Mjøen er mye ute alene, og har sørget for at kona kan spore mobilen hans via Hvor er-appen. Dermed hadde hun også posisjonen hans.

Men før hjelpen kom frem, hadde Mjøen kommet seg fri.

– Det kan jeg takke hunden for, sier han.

Det var nytteløst å rope på Ravi, for lyden bar ikke langt der han lå to-tre meter under bakken.

Vanvittige kramper

– Men jeg fikk til slutt tak i hundefløyta som jeg hadde med meg, og fikk han til å komme. De sier at engelsksettere ikke er de klokeste hundene. Men han begynte å grave ved den ene skia, sikkert for å komme ned til meg.

Da Ravi hadde gravd litt, fikk Mjøen først løst ut den ene skien og frigjort foten. Da kunne han jobbe seg in i snøfonna sidelengs og få et tak.

– Etter hvert fikk jeg også løst ut den andre skia, men jeg hadde sånne vanvittige kramper i kroppen og sånne smerter. Det var en rein kraftanstrengelse som gjorde at jeg klarte å få løst ut skia.

Han anslår at det gikk en time før han var oppe av kløfta.

– Fonna var jo ganske lett. Da klarte jeg å sparke tak og lage mer trappetrinn oppover, sånn at jeg kom meg ut. Så det gikk greit.

Kunne gått ille

Mjøen sier uhellet har understreket enda en gang hvor viktig det er å ha mobilen tilgjengelig, og å legge til rette for å kunne bli sporet.

– Det kan fort skje at man brekker en fot eller det skjer et eller annet så du trenger hjelp.

– Så er det jo et godt råd å være forsiktig, men jeg mener jo at jeg var forsiktig i dette tilfellet. Jeg var uheldig. Og kanskje også litt heldig i uhellet, sier han.

– Hadde ikke skia stoppa meg, hadde jeg falt videre nedover. Det var ur der nede. Hvis jeg hadde kommet med hodet først ned der, kunne det ha gått veldig ille, sier Mjøen.

– Jeg må innrømme at jeg fikk en reaksjon på kvelden og natta etterpå. Det var vanskelig å få sove når man tenkte tilbake på den følelsen som var der til å begynne med.