Høyre-topp Frølich: – Grense­sprengende naivt

Peter Frølich sier han uttaler seg uavhengig av den nye siktelsen mot Millehaugen. Foto: Helge Mikalsen / VG

Høyres Peter Frølich sier at permisjonen til Stig Millehaugen (55) viser at Norge er på ville veier. –⁠ Nok er nok, sier han.

• 

• Bjørn Haugan

Torsdag 24. april kl. 16:47

– Det norske straffesystemet er noen ganger grensesprengende naivt. Jeg skal og vil ikke mene noe om skyldspørsmålet i siktelsen mot Stig Millehaugen, men på generelt grunnlag er det mulig å si at grunnlaget for å gi permisjon i Norge er naivt når det gjelder tunge kriminelle, sier Frølich som på landsmøtet i Høyre i vår ble valgt inn i partiledelsen.

Frølichs uttalelser kommer etter at Stig Millehaugen ble siktet for drap på Nokas-raner NOKAS-ranet er ranet av Norsk Kontantservice (NOKAS) i Stavanger 5. april 2004. Like etter klokken 08:00 om morgenen ble NOKAS i kjelleren til Norges Bank i Stavanger sentrum brutalt ranet for over 57,4 millioner kroner. En politimann, Arne Sigve Klungland, ble drept. Betew ble dømt til 16 års forvaring, med en minstetid på ti år. Det var ikke han som skjøt Klungland.Metkel Betew (46) skjærtorsdag.

Millehaugen nekter for å ha noe med drapet å gjøre. VG har gitt forsvarer Morten Furuholmen anledning til å kommentere denne artikkelen, noe han ikke ønsker.

Furuholmen har tidligere sagt til VG at han mener permisjonsopplegget til Millehaugen fungerte smertefritt og understreker at hans adferd i Berg fengsel har vært «upåklagelig».

<-Morten Furuholmen

Frølich sier at han uttaler seg uavhengig av om Millehaugen dømmes eller frifinnes for drap på Betew.

– Jeg uttaler meg om drapsdommene Millehaugen allerede har fått, fire rømninger og at han på tross av dette har fått mange permisjoner.

Stig Millehaugen i retten da han søkte om prøveløslatelse i 2023. Hans advokat, Morten Furuholmen til venstre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Han viser til Millehaugens lange rulleblad, hvor han er dømt for to drap tidligere, har sittet på en forvaringsdomForvaringsdom betyr at den er tidsubestemt. Straffen kan i verste fall vare livet ut. - Forvaringsordningens formål er først og fremst å beskytte samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet fra den domfeltes side. Samfunnsbeskyttelsen forutsettes ivaretatt ved at den forvaringsdømte endrer adferd og dyktiggjøres for et liv utenfor fengsel. Reaksjonen er den eneste straffen som er tidsubestemt, men retten skal likevel fastsette en tidsramme for forvaringen. Det utmåles vanligvis en minstetid, og løslatelse kan ikke skje før minstetiden er utholdt. Løslatelse forutsetter at det ikke lenger er en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse, skriver Kriminalomsorgen. – og rømte da han var ute på permisjon i 2022.

Her er deler av rullebladet:

• På 80- og 90-tallet var Millehaugen sentral i den beryktede «Tveita-gjengen» på 80- og 90-tallet.
• Som 23-åring var Millehaugen dømt 70 ganger.
• I 1992 ble Millehaugen drapsmann for første gang. Han ble dømt til 17 års fengsel for drapet på en fengselsbetjent.
• Da han kom ut igjen skjedde det igjen:
• Mens han i 2009 bodde i en overgangsbolig i Oslo for å forberede seg på livet utenfor murene, ble Young Guns-leder Mohammed Jeddi Javed funnet skutt og drept.
• Millehaugen ble dømt til forvaring for drapet. Dommerne mente forvaring var nødvendig for å beskytte samfunnet mot ny, alvorlig kriminalitet.
• Millehaugen er også kjent for å rømme fra fengsel, noe han har gjort minst fire ganger.
• I juni 2022 ble det slått alarm etter at Millehaugen rømte under permisjon.
• Millehaugens forvaringsdom fra 2012 har en minstetid på ti år, og høsten 2023 søkte han om prøveløslatelse. Først fikk han ja fra Oslo tingrett, før Borgarting lagmannsrett sa nei.

– Krevende

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har blitt forelagt kritikken som kommer frem i denne saken.

Jan-Erik Sandlie, assisterende direktør i KDI, sier til VG at kriminalomsorgens praksis knyttet til innsattes mulighet for permisjon og frigang, følger gjeldende lov- og regelverk.

– Det er en krevende balanse som skal ivaretas, både hva gjelder den innsattes progresjon i straffegjennomføringen og hensynet til samfunnets sikkerhet, sier Sandlie.

Han legger til at KDI har foreslått at det skal være mulig å benytte elektronisk fotlenke med GPS for forvaringsdømte på permisjon eller prøveløslatelse.

<-Jan-Erik Sandlie

Assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)

– Passer ikke for de aller verste

– Ønsket om god rehabilitering tilbake til samfunnet kommer fra et godt sted, sier Frølich:

– En ønsker jo det beste for et menneske. Men så er det slik at vi har et regelverk som ikke passer for de aller verste blant oss. Det må systemet i større grad ta inn over seg.

– Hvis ikke systemet gjør det, så må vi politikere gjøre det, legger han til.

– Hva vil dere gjøre?

– Vi er nødt til å se på lovverket og om det er behov for regelendringer, særlig når det kommer til permisjon og prøveløslatelse. Jeg tror veldig mange i Norge sitter med de følelsene akkurat nå, at vi er for naive.

– I vårt rettssystem har alle som er dømt rett til hjelp for å for å komme tilbake og fungere i samfunnet igjen?

– Ja. Intensjonen er god, fordi folk som er dømt, skal få rammer som gjør at de kan få hjelp til å kunne fungere i samfunnet igjen når du har sonet ferdig. Men når du sitter på en forvaringsdom og har flere drap på rullebladet, da må vi skille.

Han sier at «det har vært et hjertesukk for meg i mange saker».

– Jeg skal ikke bare ha strengere og strengere straff her til lands. Jeg har vært for mildere straff for en del av lovbrudd i den andre enden av skalaen. Men de hardeste blant oss, har vi en altfor naiv tilnærming til.

Frølich sitter i arbeidsutvalget i Høyre, som er Høyres ledelse. Han er leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Foto: Gisle Oddstad / VG

Han legger til:

– Retten får avgjøre hva som har skjedd i den siste saken han er siktet for, men basert på all historien før, mener jeg det dessverre er et eksempel på for liberal praksis når det gjelder permisjoner. Høyre mener blant annet at man skal kunne ilegge forvaringsdømte fotlenke ved permisjon og skjerpe vilkårene for prøveløslatelse.