Høyre snakker som Ap

Det ble verre da vi fjernet straff for ungdom, Sandra Bruflot.

UNGDOMMER OG KRIMINALITET: Bildet er fra granat-episoden på Bislett. En 13-åring er siktet i saken. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Onsdag 1. oktober kl. 14:56

REPLIKK: JON HELGHEIM

påtroppende stortingsrepresentant (Frp)

Etter en valgkamp der vi i Frp med rette har kritisert Arbeiderpartiet for å ikke ta ungdomskriminalitet alvorlig nok, og for å være mer opptatt av de kriminelles ve og vel enn å beskytte ofrene, kommer nå Høyre Ap til unnsetning.

Høyres Sandra Bruflot går i rette med det hun synes er for strenge tiltak fra Frp mot unge kriminelle gjengangere.

I ren Ap-stil snakker hun om at de unge lovbryterne ikke skjønner konsekvensene av det de gjør, at de må beskyttes mot straff, osv.

Det virker som Bruflot i liten grad har satt seg inn i verken utviklingen i norsk justispolitikk eller utviklingen i ungdomskriminalitet.

FÅR SVAR: Medlem i Høyres arbeidsutvalg, Sandra Bruflot. Foto: Helge Mikalsen / VG

I 2014 endret Stortinget ganske drastisk hvordan samfunnet skulle reagere mot kriminelle ungdommer. Samfunnsstraff og fengsel ble byttet ut med en ny ungdomsstraff, som består av reaksjoner som på ingen måte minner om straff.

Reaksjonene består av for eksempel av samtaler, terapi, jobbsøking, kurs og skolegang. Dette gjorde politikerne fordi ekspertene blant annet sa at tradisjonell straff har negativ effekt på ungdom. 

Nå har det gått over ti år og vi ser noen tydelige utviklingstrekk. I årene frem til 2014 sank ungdomskriminaliteten jevnt og trutt.

Men fra 2015, året etter ungdomsstraff ble innført, begynte ungdomskriminaliteten å stige for alle alderstrinn som ble omfattet av den.

Det vil si at kriminaliteten har økt markant for alle alderstrinn opp til 17 år. 18-åringene, som ikke ble omfattet av endringen i 2014, har fortsatt den positive nedgangen helt til i dag.

Dette forteller oss i Frp at reaksjoner med et viss avskrekkende element, tvert om har en forebyggende effekt.

Denne effekten ble i stor grad borte i 2014, noe som sannsynligvis er en medvirkende årsak til økt ungdomskriminalitet.

Bruflot reagerer også på at Frp vil senke den kriminell lavalder og viser til at Danmark forsøkte dette i 2011, men at de så det ikke fungerte og derfor gikk bort fra det.

Dette stemmer ikke. Det var rene politiske grunner til at Danmark gikk bort fra det. Evalueringen kom først flere år senere og den har flere svakheter.

For det første er tidsperioden med senket kriminell lavalder så kort at funnene like gjerne kan skyldes statistiske tilfeldigheter.

For det andre er det mest sannsynlig at det bare var de verste 14-åringene som ble fanget opp av rettssystemet i perioden med senket lavalder.

Dette tilsier at disse i utgangspunktet hadde en forhøyet risiko for gjentagende kriminalitet, ikke at det var møte med rettsvesenet som førte til høyere gjentagelsesfare. 

Samtidig som danskene hevet den kriminelle lavalder til 15 år igjen, også innførte hjemler for at barn helt ned til 10 års alder kan pålegges for eksempel opphold i lukkede institusjoner etter å ha begått kriminalitet.

Det er med andre ord ikke riktig at danskene har konkludert med at reaksjoner fungerer dårlig for barn og unge.

Bruflot burde heller se til hva Riksrevisjonen i Norge fant da de nylig gjennomgikk oppfølgingen av ungdomskriminalitet.

Et av funnene var at kriminelle ungdommer under den kriminelle lavalder ikke blir etterforsket, får oppfølging eller konsekvenser, nettopp fordi de er under den kriminelle lavalder.

Dette gjør at de bare fortsetter sin kriminelle løpebane.

Vi står altså på ingen måte i fare for å innføre for strenge tiltak mot barn og unge.

Det er en langt større utfordring at barn og unge i liten grad møtes med klare rammer og forventninger, og ikke får konsekvenser dersom de velger å bryte regler.

Selvsagt skal kriminelle ungdommer få støtte, hjelp, omsorg og oppfølging, det er alle enige om. Mange unge voldsutøvere er selv utsatt for vold og dette ser ut til å være en medvirkende årsak.

Det må derfor gjøres mer enn bare straff, men vi må aldri se oss blind på kun et virkemiddel.

Vi kan og bør gjøre flere tiltak i kombinasjon, som er med å beskytte ofrene, beskytte samfunnet, behandle voldsutøverne og gi reaksjoner som har en viss avskrekkende effekt.