Kortversjonen
- Personer med inntekt mellom 600.000 og 700.000 kroner vil i snitt 3200 kroner mindre i skatt med Høyres skatteoppleg.
- Folk som tjener mellom 100.000 og 200.000 kroner vil få 5.800 kroner mindre.
- Høyre vil senke fagforeningsfradraget fra 8.000 til 3.850 kroner, men de mener skattelettelsene kompenserer.
– Vi vil at folk skal få lov til å beholde mer av egen inntekt, og derfor kutter vi i skatten til vanlige folk. Mange opplever fremdeles at ting er dyrt, og da synes vi det er fornuftig at staten ikke trenger å ta inn mer fra folk som allerede sliter, sier Tina Bru, nestleder i Høyre.
VG møter henne og Høyre-leder Erna Solberg på Høyres hus i Oslo sentrum søndag. Mandag morgen skal Solberg legge frem deler av skattepakken fra Høyres alternative statsbudsjett .
– Vi kan også drive det offentlige mer effektivt, men dette er en prioritering av folks privatøkonomi, sier Solberg
– Hva innebærer det å effektivisere?
– Det betyr blant annet litt mindre penger hvert år til offentlig sektor. Det dreier seg om mange andre kuttforslag fra oss, men det kommer vi tilbake til når vi har helheten i budsjettet, sier Solberg.
3200 i skattelette
Allerede nå kan du lese hva Høyre ville gjort, dersom de styrte landet.
De vil gi 9,2 milliarder kroner i lavere inntektsskatt i 2025, fordelt slik:
- Lavere trinnskatt: 8,6 milliarder kroner.
- Økt frikortgrense : 1,2 milliarder kroner.
- Andre lettelser: 0,3 milliarder kroner.
- Samtidig vil de redusere fagforeningsfradraget med 0,9 milliarder kroner.
I dag får fagorganiserte et skattefradrag på inntil 8.000 kroner. Da Solberg gikk av som statsminister var fradraget på 3850 kroner, det nivået vil Høyre tilbake til.
- Personer som tjener mellom 600.000 og 700.000 kroner vil i snitt få 3.200 kroner lavere skatt på inntekt i 2025.
- For de som tjener mellom 100.000 og 200.000 kroner, vil Høyre gi 5.800 kroner i lavere skatt på inntekt i 2025.
Saken fortsetter etter tabellen:
– 3.200 kroner i skattelette for de som tjener mellom 600.000 og 700.000 kroner. Det er 8,7 kroner dagen, ikke så veldig mye.
– Det avhenger jo helt av hvilken økonomisk situasjon man står i. For noen kan det avgjøre om man har råd til de nye fotballskoene, eller ikke, sier Bru.
– I tillegg er det åtte ganger så mye i skattelette som dagens regjering ga, så jeg er ikke med på at dette ikke betyr noe for folk, legger hun til.
Dagens regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet gir mellom 400 og 200 kroner i lettelser i inntektsskatten i året til folk som tjener mellom 250.000 og 1 millioner kroner.
VG har spurt finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om åttedoblingen Høyre nå lover i skattekutt. Han svarer ikke konkret på dette.
– Som i fjor kommer Høyre til å finansiere dette med dyrere ferje, drivstoff, barnehage, SFO, kjøtt, melk, bøker og et massivt kutt i alle satsinger utenfor Oslo, hevder Vedum i en e-post til VG.
Kutt i fagforeningsfradrag
Erna Solberg påpeker at Høyre ikke vil bruke mer oljepenger i norsk økonomi.
– Det må være et ansvarlig opplegg vi legger opp til. Hvis ikke kan jo vinningen gå opp i spinningen ved at renten holder seg høy lenger, sier hun.
– Dere kutter i fagforeningsfradraget, kan ikke vinningen gå opp i spinningen da også?
– Nei, for alle er ikke fagorganiserte. Vi beholder et visst fagforeningsfradrag i vårt opplegg, men vi har valgt å prioritere større lettelser til alle, sier Bru.
– Men veldig mange er fagorganiserte.
– Det er sant, og de får beholde et fagforeningsfradrag, men det er ikke like stort som med dagens regjering. Vi veksler dette inn for å kunne gi større lettelser til folk flest, sier hun.
– Det vil få konsekvenser for alle som er fagorganiserte. Hvorfor har dere valgt det?
– De får et noe lavere fradrag med vårt opplegg, men de får tilsvarende større skattelettelser i andre enden. dagens regjering gir de 400 kroner i året, vi gir nå 3200 kroner i året. Det er ingen som kommer ut i minus her, sier Bru.
– Dere viser bare frem hva vanlige folk skal få i skattelette, men ikke hva landets rikeste får i for eksempel formuesskatt?
– Vi kommer med kutt i formuesskatten på arbeidende kapital.
Vi mener det er grunn til å gjøre noe med det fordi vi ønsker oss mer levedyktige bedrifter i Norge, og vi vil ikke fortsette med en skatt som forskjellsbehandler norske og utenlandske eiere, sier Bru.