Høyesterett stopper Trump

5 hours ago 3


Presidenten får ikke sende nasjonalgarden til Chicago etter voldsomme protester mot innvandringsmyndighetene.

 Evelyn Hockstein / Reuters / NTB Foto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTB
Oppdatert onsdag 24. desember kl. 03:50

Lille julaften avviste USAs høyesterett president Donald Trumps planer om å sende nasjonalgarden til Chicago-området.

Avgjørelsen er en viktig seier for lokale og regionale myndigheter som har motsatt seg bruk av militære styrker i amerikanske byer.

Dette er første gang domstolen har tatt stilling til Trumps forsøk på å sette inn militæret i byer. Utfallet omtales som et sjeldent nederlag for administrasjonen i Høyesterett, der de konservative dommerne har flertall med seks mot tre.

Dommerne Samuel Alito, Clarence Thomas og Neil Gorsuch avga dissens. Dommer Brett Kavanaugh skrev en egen merknad til avgjørelsen.

Første gang høyesterett griper inn

Dette er første gang høyesterett har tatt stilling til en av Trumps forsøk på å sende inn nasjonalgarden.

Det skjer etter at Illinois' guvernør JB Pritzker, en demokrat, gikk til søksmål for å stoppe utplasseringen. Den føderale domstolen tok guvernørens krav til følge.

Presidenten kan trolig bare føderalisere nasjonalgarden under «eksepsjonelle» omstendigheter, skrev domstolens flertall.

«På dette foreløpige stadiet har regjeringen ikke klart å påvise noe rettslig grunnlag som gir militæret adgang til å håndheve lovene i Illinois», konkluderer retten.

Saken endte hos høyesterett etter at en føderal domstol blokkerte Trumps planer om å sende nasjonalgarden til Chicago-området. Administrasjonen ba høyesterett om å sette den lavere domstolens avgjørelse på vent.

 KAMIL KRZACZYNSKI / AFP / NTBFoto: KAMIL KRZACZYNSKI / AFP / NTB

Trump-administrasjonen begrunnet føderaliseringen av nasjonalgarden med henvisning til en lov som gir presidenten adgang til å overta kontrollen dersom han ikke er i stand til å håndheve føderale lover med ordinære styrker.

Justisdepartementet hevdet også at domstolene har liten myndighet til å vurdere presidentens beslutninger om militære utplasseringer.

Voldsomme sammenstøt

Bakgrunnen for saken er omfattende protester og vold rettet mot immigrasjonsmyndigheten – best kjent under akronymet ICE – i Chicago-området siden juni i år.

Hundrevis av demonstranter har samlet seg ved det amerikanske sikkerhetsdepartementets anlegg i Broadview i Illinois, det eneste behandlingssenteret for ICE-operasjoner i Chicago-området.

 Ashlee Rezin / AP / NTBFoto: Ashlee Rezin / AP / NTB

Protestene har ifølge myndighetene vært organiserte, med demonstranter som ankommer i varebiler utstyrt med skjold, gassmasker og annet utstyr til fysisk kamp.

– Flere opprørere har blitt funnet med ladede våpen, noen av dem halvautomatiske, heter det i rettsdokumentene.

Mer enn 30 føderale tjenestemenn har blitt skadet, og flere har måttet legges inn på sykehus. Tjenestemenn har blitt fulgt hjem og truet, og kriminelle nettverk har ifølge myndighetene tilbudt dusører for å kidnappe eller drepe ICE-tjenestemenn, ifølge dommer Alito.

Bred kontrovers

Trumps forsøk på å bruke nasjonalgarden i amerikanske byer har skapt omfattende kontrovers i flere måneder.

I tillegg til Chicago har han sendt eller truet med å sende tropper til byer inkludert Los Angeles, Portland, Washington D.C., San Francisco og Baltimore.

Mange lokale og statlige myndigheter over hele landet har fordømt Trumps forsøk på utplasseringer, og sagt at tiltakene øker spenningen og griper inn i deres suverenitet.

Illinois-guvernør JB Pritzker, en demokrat, sa i en uttalelse at domstolens avgjørelse «er et viktig skritt i å begrense Trump-administrasjonens konsekvente maktmisbruk og bremse Trumps marsj mot autoritarisme».

 Carlos Barria / Reuters / NTBFoto: Carlos Barria / Reuters / NTB

– Selv om vi ønsker denne avgjørelsen velkommen, er vi fullt klar over at Trump-administrasjonens jakt på uinnskrenket makt fortsetter over hele landet, fortsatte han.

Det hvite hus’ talsperson Abigail Jackson uttalte i en erklæring at Trump «lovet det amerikanske folket å arbeide utrettelig for å håndheve landets innvandringslover og beskytte føderalt personell mot voldelige opptøyer», og at «ingenting i dagens kjennelse rokker ved denne grunnleggende målsettingen».

Read Entire Article