Spreke eldre: – 70 kan bli det nye 50

– Jeg er jo litt svakere fysisk enn jeg var. Jeg synes navn er litt vanskelig å huske, men ellers er alt som før, forteller 75-årige Linda Verde fra Drammen.

Den tidligere orienteringsløperen er en av stadig flere som opplever god helse i høy alder.

NRK møter den spreke pensjonisten mens hun er ute på en av sine faste løpeturer i marka.

– Jeg skal ikke slutte med det jeg kan, for da tror jeg det er vanskelig å komme i gang igjen. Jeg holder på til jeg ikke klarer å røre meg lenger, sier Verde.

Vi blir stadig eldre

Selv om du ennå ikke har nådd pensjonsalder, har du all grunn til å lese videre.

• For hver time som går øker forventet levealder med hele 12 minutter, ifølge Folkehelseinstituttet.

• Er du ung i dag har du mange ganger større sjanse til å bli 100 år gammel, sammenlignet med dine egne besteforeldre.

• I år 1900 kunne en norsk kvinne eller mann forvente å bli 52 år. I 2024 var forventet levealder steget til 84,8 år for kvinner og 81,6 år for menn, ifølge FHI.

• Statistisk sentralbyrå anslår at forventet levealder vil være opp mot 96 år for begge kjønn i år 2100.

For de aller yngste er det derimot noen mørke skyer i horisonten.

Akkurat det skal vi komme tilbake til.

– Kjappere i hodet

Ikke bare lever vi lenger – hjernene våre holder seg friske mye lenger enn før.

Tidligere har forskere hevdet at norske 70-åringer er like spreke som det 60-åringer var for noen tiår tilbake.

Nå viser foreløpige funn fra den såkalte Tromsø8-undersøkelsen, at eldre kan være enda mer vitale enn det man tidligere har trodd.

– Vi ser en veldig positiv utvikling, særlig når det gjelder kognitiv funksjon. Folk blir kjappere i hodet og husker bedre enn forrige generasjon. Her kan man si at 70 faktisk kan bli det nye 50, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet.

I vårt naboland Sverige har forskere allerede konkludert med det samme.

Hovedårsaken er en dramatisk endring i hva vi dør av, kombinert med langt bedre levekår.

– For 50–60 år siden var det infeksjonssykdommer, i tillegg til dårlige levekår, som tok livet av mange. Nå er det de ikke-smittsomme sykdommene som tar flest liv. De aller fleste dødsfall skjer etter 80-årsalderen, rundt 85 år, sier Strand.

Sterkere i klypa

Også fysisk blir vi stadig sprekere.

For å måle hvordan vi egentlig eldes, ser forskerne på mer enn bare fødselsattesten. De måler balanse, ganghastighet og gripestyrke – hvor hardt du kan klemme til med hendene.

– Det er faktisk overraskende gode markører for aldring. Dagens 70-åringer er både sterkere i klypa og har bedre hjerner enn generasjonen før dem, forklarer Strand.

Selv om muskelstyrken ikke øker like raskt som den kognitive kapasiteten, er trenden klar:

Vi skyver sykdommene foran oss.

En 62-åring i dag kan forvente nesten 19 friske leveår, mot rundt 15 år på 90-tallet.

Alt er imidlertid ikke like rosenrødt. Vi får også flere år med sykdom sent i livet.

– Det er på en måte både positivt og negativt, men sykdommer inntreffer i gjennomsnitt ved høyere alder enn før, sier Strand.

Utviklingen i forventet levealder i Norge de siste hundre årene er altså en utrolig suksesshistorie. Med unntak av noen år under koronapandemien har kurven pekt bratt oppover.

– Hvor skal dette stoppe?

– Det er jo det store spørsmålet. Demografene trodde lenge at grensen gikk ved 80 år, men den har vi passert for lengst.

– Noen mener 115 år er den absolutte maksgrensen for et menneskeliv, men foreløpig er rekorden 122 år. Forventet levealder vil nok fortsette å krype oppover i årene som kommer, sier Strand.

Statistisk sentralbyrå regner ut hvor mange gjenstående leveår du har ut ifra hvor gammel du er. Dette er bare et gjennomsnitt, og tar ikke hensyn til individuelle forskjeller.

– Se på foreldrene dine

Dersom du lurer på hva fremtiden bringer for din egen helse, kan den beste indikatoren ligge nærmere enn du tror.

– Jeg syns det er fornuftig å se på sine egne foreldre. Det har nok en vesentlig betydning for hvor gammel du blir, og hvilke helseutfordringer du kan få i eldre år, sier professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Geir Selbæk.

Tidligere har man trodd at livsstil og miljø var de dominerende faktorene for hvor gamle vi blir, og at arv kun sto for rundt 20 prosent.

En ny studie publisert i tidsskriftet Science snur nå opp ned på dette. Nå mener forskere at genene dine kan forklare 50 prosent av levealderen.

– Vi må ta inn over oss at vi muligens må tenke litt nytt når det gjelder betydningen av arv for hvor gamle vi blir, og kanskje også for hvilken helse vi har eldre år, sier Selbæk.

Dette betyr ikke at livsstil ikke er viktig, men at de genetiske kortene vi har fått utdelt betyr mer enn tidligere antatt.

Professoren peker på at det er store forskjeller på kronologisk og biologisk alder.

– Vi kan nå måle hvor gammel kroppen er, altså organer som hjerte eller lunger. Det sier mer om hvor lang tid det er til vi får dårlig helse og vi dør, enn den kronologiske alderen, sier Selbæk.

Ifølge professoren kan en som har en kronologisk alder på 70 år, ha en biologisk alder på 60 år. En annen som er 70 år, kan ha en biologisk alder på 75.

– Hvordan kan man egentlig vite hvilken biologisk alder man har?

– Jeg tror den enkleste måten er å diskutere det med sin fastlege. Som basert på hvordan blodtrykket er, hvordan hjerte, lunger fungerer, kan si noe om den biologiske alderen, sier Selbæk.

Det nye klasseskillet

Men medaljen har en bakside. God helse og høy levealder er skjevt fordelt i den norske befolkningen.

• Akademikere og kontoransatte: Har ofte god helsekapasitet til å stå lenge i jobb.

• Manuelle yrker: Ufaglærte og personer i tunge fysiske yrker har vesentlig mindre «helsereserve» når de når pensjonsalder.

• Utenfor arbeidslivet: De som ikke har en jobb lever kortere, har flere helseplager, og scorer dårligere på fysiske og mentale tester.

• Utdanning: De med høyere utdanningsnivå har bedre helse og fungering.

Folkehelseinstituttet jobber nå med et prosjekt som skal kartlegge om økt levealder gir grunnlag for at vi må stå flere år i arbeid.

Resultatet vil bli brukt som kunnskapsgrunnlag når politikerne skal vurdere pensjonsalder.

– Det er store forskjeller i både helse og levealder, særlig på tvers av yrker og utdanning. Det er noe man må ha i mente når man utformer politikk, som for eksempel pensjonsalder, påpeker Strand.

– Kan ha stoppet opp

Selv om vi i dag mange ganger større sjanse for å bli 100 år enn våre besteforeldre hadde, er det ting som peker i negativ retning.

Over 80 prosent av norske ungdommer mellom 11 og 17 år er ikke i nok fysisk aktivitet, viser globale studier gjort av Verdens helseorganisasjon.

Økt stillesitting, fedme, og mer psykiske plager blant unge, kan i verste fall føre til at den positive utviklingen i levealder flater ut eller reverseres i fremtiden, ifølge Strand

Forskeren peker på at den såkalte Flynn-effekten – at hver generasjon blir smartere enn den forrige, kan ha stoppet opp for de som er født etter 1975.

– Det blir spennende å se om vi lar maskinene tenke for oss, og hvordan det vil påvirke oss, sier Strand, som nå venter spent på nye data fra den pågående Tromsø8-undersøkelsen.

Den vil trolig gi definitive svar på hvor spreke norske 70-åringer faktisk har blitt.