Høyesterett skal behandle 76 tonn råtten laks

Det er klart etter at Høyesteretts ankeutvalg mandag besluttet å fremme erstatningssaken fra Borgarting lagmannsrett til behandling i avdeling.

Saken har utspring i et flytransportoppdrag fraktgiganten Schenker gjorde for Grieg Seafoods under pandemien. Planen var egentlig at fisken skulle overleveres til kundene umiddelbart etter landing, ettersom det ikke var kjølelagringskapasitet på flyplassen i Guangzhou.

Slik gikk det slett ikke. Kassene ble stående i mer enn 30 graders varme i fire dager, en fadese de fire laksekundene til overmål hadde forhåndsbetalt for.

Hvem som til syvende og sist skal ta regningen for fisken er ennå ikke avklart, men foreløpig står striden om hvem som skal betale for flyet som fraktet fisken.

Rett24 omtalte tingrettens avgjørelse her og lagmannsrettens avgjørelse her.

Tilbakevirkende heving

Flyet som fraktet varene var chartret av Schenker, som har sendt regningen for dette til Grieg Seafoods. Den nekter Grieg å betale, for de mener hele jobben, inkludert ansvaret for varene, var satt bort til Schenker. Schenker, derimot, mener de først og fremst var en slags agent mellom Grieg og det involverte flyselskapet, Ethiopian Airlines.

Schenker har anført at fraktrisikoen, altså kostnadene til selve transporten, uansett ikke kan heves med tilbakevirkende kraft i et tilfelle som dette. Dette fordi frakten er gjennomført, og varene er både betalt for og utlevert. Om enn i stinkende tilstand.

Grieg gjorde på sin side gjeldende at misligholdet av flyfraktavtalen gjør Grieg berettiget til å heve avtalen med tilbakevirkende kraft, og at selskapet ikke har hatt noen nytte eller fortjeneste av Schenkers innsats.

Fulle sakskostnader

Både tingretten og lagmannsretten har så langt gitt Grieg medhold i dette. Lagmannsretten skrev:

«Lagmannsretten legger til grunn at heving ex tunc bare unntaksvis kan skje, og at vilkårene for dette er strenge. Av særlig betydning er misligholdets grovhet og spørsmålet om formålet med tjenesten på grunn av misligholdet må anses vesentlig forfeilet. (...)

En sentral forpliktelse for Schenker overfor Grieg var slik lagmannsretten ser det å sørge for at lasten ikke ble sendt fra Liége, før de omforente forutsetningene knyttet til mottaket i (Guangzhou), var oppfylt. (...)

Formålet med avtalen mellom Schenker og Grieg var nettopp at Griegs last, på grunn av de spesielle tiltakene som skulle iverksettes ved ankomst (Guangzhou), skulle utleveres til kundene kort tid etter landing, slik at kjølefasiliteter ikke var nødvendig. Dette formålet må anses som fullstendig forfeilet, og Grieg har etter lagmannsrettens syn grunnlag for å heve avtalen ex tunc.»

Grieg ble i lagmannsretten tilkjent fulle sakskostnader, som for to instanser beløper seg til snaut 1,9 millioner kroner. Inkludert Schenkers egne kostnader, er dermed den totale prislappen nå langt høyere enn den ubetalte flyregningen på tre millioner.

– Håper Høyesterett rydder opp

Men i bakgrunnen lurer altså spøkelset om sluttregningen for 76 tonn råtten laks. Schenkers prosessfullmektig på saken, Tage Brigt A. Skoghøy fra DLA Piper, uttalte etter lagmannsrettens dom at hans klient særlig har reagert på den terskelen lagmannsretten har lagt til grunn for heving.

Tage Brigt A. Skoghøy.

– Det gleder oss at Høyesterett deler vår oppfatning om at saken er prinsipiell. Verken tingretten eller lagmannsretten har tilnærmet seg de viktige spørsmålene i saken på en ordentlig måte, og vi ser frem til at Høyesterett skal se nærmere på disse. Det er terskelen for retroaktiv heving, ex tunc, og hva som egentlig inngår i et hevingsoppgjør, som er de sentrale temaene, sier Skoghøy.

Han peker på at luftfartsloven ikke hjemler heving, og det derfor er både spørsmål om hvilken ulovfestet rettsregel som gjelder i slike transportforhold, og hva denne går ut på.

– Retroaktiv heving med den virkning at selger/avsender fritas for betaling av formidling og frakt til transportørsiden, er etter vårt syn forbeholdt verdiløse leveranser. Der hvor transportytelsen er formidlet og levert, og selger/avsender har fått tilgang til kjøpere og oppnådd en høyere salgssum på bestemmelsesstedet, er verdien av transporten tilført selger/avsender, og transportørsiden har krav på betaling for sine tjenester.

Han mener dette må skilles fra tap oppstått som følge av lasteskader, som kan kreves erstattet på vanlig måte i tråd med erstatningsreglene i luftfartsloven.

– Sammenblanding av verdien av formidlings- og transporttjenestene på den ene siden og ulike erstatningskrav på den andre, som underinstansene har gjort seg skyldig i, leder til kvasi-erstatninger kamuflert som et hevingsoppgjør. Vi håper at Høyesterett rydder opp i hva som er riktig jus her, sier Skoghøy.