Høyesterett opphever sovevoldtektsdom og presiser innholdet i troverdighetsvurderingen

Den kraftige veksten i såkalte sovevoldtektssaker, kombinert med det høye straffenivået i slike saker, har de senere årene skapt mye debatt om bevisvurderingene i slike saker.

Leder av Forsvarergruppen Mette Yvonne Larsen har vært en høylytt kritiker av dagens praksis, og sa i januar i fjor til Rett24 at disse sakene etter hennes syn var «vårt tiårs justismord».

– Det stilles for lave beviskrav i sovevoldtektssakene, sa Larsen, etter at Høyesterett nektet å behandle en domfellelse der kvinnen misforsto hvem som hadde sex med henne. I etterkant av dette har Høyesterett sluppet inn til behandling nettopp en sak av denne typen. Faktum er en klassisk situasjon med høyt alkoholinntak på nachspiel.

Partene enige

Fredag kom dommen, og der opphever Høyesterett enstemmig Hålogaland lagmannsretts domfellelse. Det var ikke så overraskende, ettersom Riksadvokaten i denne saken har vært enig med forsvarer i at lagmannsrettens dom må oppheves. Begge sider har benyttet saken til å be Høyesterett redegjøre for hvilke krav som skal stilles til fremgangsmåten for bevisvurderingen.

Høyesterett svarer med å understreke at prinsippet om at den enkelte domstol ikke er bundet av lovregler om for hvilken vekt enkelte typer bevis skal gis. Retten er heller ikke forpliktet til å følge en bestemt fremgangsmåte i bevisvurderingen, men står fritt til å tilpasse dette etter behov i den enkelte sak. Derimot kan retten ikke «bygge på magefølelse, intuisjon eller ureflektert synsing».

Når det gjelder det troverdighetsvurderingen av enkeltpersoner, anførte forsvarer John Chr. Elden at det, som et generelt utgangspunkt, ikke er forsvarlig å straffedømme en tiltalt alene basert på fornærmedes forklaring.

Tre punkter

Høyesterett besvarer dette med tre presiseringer, her gjengitt i forkortet form:

1. Troverdighetsvurderinger foretas ikke isolert, men inngår som del av skyldvurderingen, der det strenge strafferettslige beviskravet gjelder. Vurderingstemaet er derfor ikke hvem retten tror på eller fester størst lit til.
2. Vitnepsykologisk forskning viser at ytre faktorer ved en person, slik som fremtoning, kroppsspråk og måte å snakke på, gir et usikkert grunnlag for å bedømme om en forklaring er sannferdig. Det er derfor grunn til å vise forsiktighet med å trekke inn slike faktorer i troverdighetsvurderingen. Det sentrale i troverdighetsvurderingen bør være innholdet i forklaringen, og ikke det inntrykket den som forklarer seg, gir i retten.
3. Fornærmedes forklaring må, så langt det er mulig, etterprøves ved at retten sammenholder den med andre bevis som kan være egnet til å svekke eller styrke den.

– Det er bra at Høyesterett presiserer at «fri bevisvurdering» ikke betyr at det bare skal gjøres en helhetsvurdering, og at synsing, magefølelse og troverdighet ikke kan danne grunnlag for en fellende dom. Høyesterett er klare på at man ikke kan dømme noen fordi et vitne fremstår som troverdig i sin adferd, og at vurderingen må knyttes til forklaringens innholdsmessige pålitelighet, sier John Chr. Elden.

Magefølelsen

I den konkrete saken som var til behandling, hadde fornærmede uttalt at hun husket det som skjedde den aktuelle natten i «glimt». Den direkte årsaken til at dommen oppheves, er at Høyesterett mener lagmannsretten ikke i tilstrekkelig grad har drøftet hvorfor retten utelukker muligheten for at samleiet ble innledet frivillig, før hun sovnet.

«Lagmannsretten peker på en del momenter som støtter fornærmedes forklaring, men forklarer ikke hvordan disse momentene underbygger at samleiet ikke kan ha blitt innledet frivillig», skriver Høyesterett.

– Forhåpentligvis vil denne dommen bidra til å redusere bruken av magefølelse og få dommerne til alltid å ta utgangspunkt i tiltaltes uskyld og om bevisbildet med sikkerhet kan tilsidesette dette, sier Elden.

– Er det din oppfatning at dommere har domfelt på magefølelse?

– Den såkalte magiske formelen «dømme etter en helhetsvurdering» gir av og til inntrykk av at retten velger hvem den har lyst til å tro på. Det kan den ikke lenger gjøre når troverdighet forutsetter bevist pålitelighet i innhold, og at man ikke kan dømme dersom de konkrete støttebevisene også kan forklares med uskyld.

Dommer fra Høyesterett finner du her.