KonsertanmeldelseTobias Sten
Jeg har jobbet som musikkjournalist og -kritiker siden 2005. Har bakgrunn som vaktsjef i NRK Lydverket og P3 Musikk, og skriver ukentlig om musikk i Musikkmagasinet Klassekampen. Har i tillegg anmeldt bøker i VG og litteraturtidsskriftet Vinduet.
Tobias Sten lykkes med mye når han inviterer til bygdefest i Oslo sentrum.
Anmeldelse
Tobias Sten
- Sted: Sentrum Scene
- Dato: 31. januar 2026
Tallenes tale er klar: Countrypopsangeren Tobias Sten (22) fra Stord er en av Norges aller største artister akkurat nå.
Det selvtitulerte debutalbumet fra i fjor gjorde ham til den tyngst strømmede norske artisten i 2025, med låvevelteren «Fy faen du e deili» og mer inderlige «Eli» som de største kommersielle suksessene.
At han har lagt turnéstoppet i Oslo til Sentrum Scene, skyldes nok først og fremst at Oslo Spektrum er stengt for oppussing.
Om det skyldes en metthet på AI-generert drit eller behov for trøst i trøblete tider, skal være usagt. Men det har vært en popkulturell dreining mot «autentisk» og «ærlig» musikk – ikke minst countrysjangeren – de siste årene, også i den internasjonale mainstreamen.
Som eksponent for denne trenden er Tobias Sten unektelig en likandes skikkelse. Med ett bein plantet i breial festmusikk og det andre i ømme ballader, gjør han en sjarmerende og sympatisk tapning av den eldgamle øvelsen «ung mann på terskelen til voksenlivet».
Særlig originalt låter det imidlertid ikke – en kjensgjerning som blir åpenbar ved fokusert lytting på de innspilte låtene.
Den store spenningen knyttet til kveldens konsert knytter seg dermed til hvorvidt den unge artisten makter å tilføre sangene sine noe mer kjøtt på beinet i levende live – og i hvor stor grad Sentrum Scene transformeres til et svett bygdelokale i løpet av begivenhetenes gang.
Det er i alle fall ingenting å si på oppmøtet – lokalet er uvanlig tjåka, med en viss demografisk overvekt av unge kvinner uten cowboyhatt. Selv om merch-sortimentet sørger for et jevnt tilsig av boxfreshe hattebremmer etter hvert.
Showet innledes med en slepen og fin versjon av «Ka visste eg», mens Stens solide band får flekse musklene sine på anti-jantelåten «Tjue år». «Gult og blått» er et annet tidlig høydepunkt, ikke minst vokalmessig.
Hovedpersonen sliter imidlertid med holde på publikums oppmerksomhet i de rolige partiene, og váre låter som «Før han for» og «Bedre enn i fjor» truer med å forsvinne i skravletåka.
Synd, for disse antiklimaksene peker også mot et mer overordnet problem – låtmaterialet har fortsatt noe å gå på rent kvalitetsmessig.
Hovedpersonen fremstår ydmyk og takknemlig, om enn tidvis noe pratsom og selvopptatt, mellom låtene – ikke helt unaturlig for en 22-åring, strengt tatt.
Den tyren prøver han å ta ved hornene med den brennferske låten «Tilgi meg», men resultatet oppleves en smule platt.
Den søte duetten «Ingen her e deg» løftes kolossalt av nærværet til Synne Vo, og helten Zach Bryans «Something in the Orange» kommer i en mektig og tøff norsk tolkning som gjør at konserten skifter gir.
«Eli» er Stens soleklart beste låt, også live, og her får han verdifull drahjelp fra et publikum som endelig har våknet for alvor.
Majestetiske versjoner av «Heim til ståvo» og «Hymne» følger, mens vår mann imponerende nok skaper allsang på den uutgitte singelen «Hånd i hånd», som først slippes neste fredag.
En «Fy faen du e deili» det spruter av runder av seansen på kledelig vis.
Det er i det hele tatt mye å glede seg over i Tobias Stens musikalske univers. En håndfull virkelig gode låter til, så er han på plass.

9 hours ago
4









English (US)