Hovne øyne, babyhud og eksistensiell krise. Slik har astronauter det etter at de har landet

2 weeks ago 13

De amerikanske astronautene Suni Williams og Butch Willmore har endelig kommet hjem til jorden. Hvordan klarer astronauter seg etter mange måneder i verdensrommet?

Slik så astronautene ut før de reiste med Boeings nye romkapsel Starliner til den internasjonale romstasjonen 1. juni 2024. Butch Wilmore og Suni Williams skulle egentlig bare være borte en uke. (Foto: Reuters / NTB)

Det som egentlig skulle være en ukes tur til den internasjonale romstasjonen ISS, ble til et opphold på ni måneder.

Nå har de amerikanske astronautene Suni Williams og Butch Willmore endelig kommet hjem til jorden.

Hva skjer med egentlig kropp og sinn når de ikke lenger flyter vektløse inne på en romstasjon?

Les også: Det skjer noe med hjertene til astronauter når de er i rommet.

Etter ni måneder ble Suni Williams hjulpet ut av romfartøyet 18. mars 2025.

Tyngdekraften gir vann i hodet

Det ser gøy ut å være vektløs og sveve rundt.

Men over lengre tid kan det faktisk påvirke kroppen negativt.

Astronauter som er vektløse lenge, kan miste betydelig beinmasse. De får den kanskje aldri tilbake heller, noe som kan føre til benskjørhet, skriver The Guardian.

De kan også miste muskler i armer, bein og overkropp – og i hjertet.

Når blodet ikke trenger å trosse tyngdekraften for å pumpe, blir hjertet også etter hvert dårligere til det. Les mer om astronautenes hjertetrøbbel i denne saken på forskning.no.

Også blodvolumet minker og blodstrømmen endres, noe som kan føre til blodpropper.

Konstant forkjølet

I løpet av tiden i romstasjonen vil astronauter føle seg konstant forkjølet.

Det er fordi tyngdekraften gjør at det blir opphopning av væske i hodet. De føler seg rett og slett tette i hodet, nese og øyne.

Dette svekker luktesansen, noe som faktisk kan være en fordel, ifølge Alan Duffy, en astrofysiker fra Swinburne University som The Guardian har snakket med. Det stinker nemlig ganske kraftig på en romstasjon som har tatt imot astronauter i to tiår uten mulighet for å åpne et vindu.

Øynene blir også påvirket. De endrer form, øyeeplene hovner opp, og synet blir svekket. Som regel går dette bort når astronautene kommer hjem, men noen vil faktisk trenge briller resten av livet.

Romfartøyet med Suni Williams og co. landet i vannet rett utenfor kysten av Tallahassee i Florida tirsdag denne uken.

Babyhud

En litt mer overraskende konsekvens av mangel på tyngdekraft er at huden blir supersensitiv. Det er fordi klærne ikke henger på kroppen, men flyter.

Huden blir nesten som babyhud igjen, forteller Duffy.

Fordi astronautene er blitt vant med klær som nesten ikke berører huden, føles de som sandpapir når de går med dem her nede på jorden.

Mye stråling

Det farligste for astronauter som tilbringer lang tid i rommet, er stråling.

Den kan øke risikoen for både vanlig kreft og mer sjeldne kreftformer.

Jordens atmosfære og magnetiske felt beskytter oss jordboere mot denne strålingen, men på romstasjonen er ikke astronautene like mye beskyttet.

Det har vært lite forskning på dem som har tilbrakt mye tid i verdensrommet og som har blitt utsatt for stråling over tid. Kanskje kan amerikanerne Suni Williams og Butch Willmore, som nå er ved slutten av karrieren sin, bidra til dette.

I 2019 sammenlignet NASA de eneggede astronaut-tvillingene Scott og Mark Kelly med hverandre etter at Scott hadde vært ett år på romstasjonen. Dette har ført til mange studier, som du blant annet kan lese om her på forskning.no.

En eksistensiell krise

Når de komme hjem er det vanlig å oppleve både angst og depresjon etter så mange måneder i isolasjon under ganske ekstreme forhold.

Det er også noe helt spesielt astronauter opplever når de ser jorden fra verdensrommet.

Det kalles oversiktseffekten, eller «The overview effect» på engelsk.

Fenomenet innebærer å betrakte jorden fra oven. Flere astronauter forteller om at de endrer måten de ser på jorda og menneskehetens plass på den.

– Noen sier de blir inspirerte av det, mens andre opplever det som en følelse av utilstrekkelighet i forhold til hvor stor verden faktisk er, sier Brad Tucker, en astrofysiker ved Autralian National University til The Guardian.