Holdt undercover-operasjon hemmelig: – Hva annet holder politiet skjult?

– Det er bekymringsfullt og lite tillitsvekkende om politiet skjuler hvilken etterforskning som har vært gjennomført, sier advokat Jorunn Hegle Hovda til VG.

Søndag fortalte VG historien om da to fremmede kvinner bulket Johny Vassbakks bil på en parkeringsplass utenfor en dagligvarebutikk i 2019. 

Uten å vite det, var Vassbakk under etterforskning for det uløste drapet på Birgitte Tengs.

Bulkingen var iscenesatt av politiet og starten på en undercover-operasjon som varte flere uker frem i tid. 

Vassbakk ble senere tiltalt for drapet. Men da saken var oppe i retten, ble hele undercover-operasjonen mot ham holdt hemmelig. 

<-Jorunn Hegle Hovda

Advokat med erfaring fra påtalemyndigheten

Dette får flere advokater til å reagere.

– Man kan da spørre seg hva annet politiet kan ha holdt skjult i etterforskningen som ikke kommer frem, sier Hegle Hovda, som selv har lang erfaring fra politi- og påtalemyndighet.

I 2023 ble Vassbakk frikjent for drapet, etter først å ha blitt dømt i tingretten.

I dommen fikk politiet og påtalemyndigheten kritikk for å ha gått i den såkalte «bekreftelsesfellen». 

Retten mente påtalemyndigheten søkte informasjon som støttet teorien om at Vassbakk var skyldig, og så bort fra informasjon som tydet på det motsatte. 

<-Mette Yvonne Larsen

Advokat og leder av Forsvarerforeningen

– Det er dessverre en grunntone i mye politiarbeid at man ikke vil etterforske og få frem det som taler til gunst for en mistenkt, sier Mette Yvonne Larsen til VG.

Hun leder Forsvarergruppen og mener at Vassbakk-saken viser hvor problematisk det er at forsvarere ikke får innsyn i beviser som kunne talt til Vassbakks fordel.

– Da står man i fare for urettferdig behandling, mener hun.

<-Gunhild Lærum

Advokat

Også advokat Gunhild Lærum er kritisk til politiets fremgangsmåte i saken og mener den er «under enhver kritikk.» 

– De undergraver uskyldpresumpsjonenKravet enhver har på å bli behandlet og omtalt som uskyldig inntil man er endelig domfelt i en straffesak. Kilde: SNL i norsk rett og er et forsøk på å få enkeltindividet til å inkriminereBidra til sin egen domfellelse ved å avgi forklaring eller gi tilgang til andre bevis. Kilde: SNL seg selv, sier Lærum til VG. 

Hun oppfordrer politiet til å spille med åpne kort og legge frem det de gjør:

– I motsatt tilfelle risikerer vi at tilliten til politiet blir tilintetgjort. Det er tilstander vi ikke ønsker her til lands, sier hun til VG.

– Innstilt på at jeg skulle bli forbannet

Når politiet undersøker en sak, skal de gjøre det for både å finne bevis som støtter og som motbeviser en mistanke. Vassbakk og forsvarerne hans tror undercover-aksjonen tok sikte på å provosere ham, men at politiet ikke lyktes. 

– Da de bulket bilen min, var de helt innstilt på at jeg skulle bli forbannet, sa Vassbakk til VG søndag.

– Men det ble jeg ikke. Alt som talte til min fordel, holdt de skjult.

Vassbakks forsvarere tror påtalemyndighetene ville lagt bevisene frem dersom han hadde reagert aggressivt, eller på annen måte utagert, mot kvinnene. 

Får ikke vite

– I denne saken var bevisførselen fra påtalemyndighetens side knyttet til Johny sin sinnemestring. Her har du undercover-agenter som med viten og vilje kjører inn i bilen hans. Da er det interessant å vite: Hvordan oppførte han seg da? spør Stian Kristensen.

Han er en av Vassbakks forsvarere.

– Ble han kjempesint og ville slå dem? Skjelte han dem ut? Eller hvordan tok han det? Sånne ting vil jeg som forsvarer gjerne vite. Men det får jeg ikke, sier han til VG.

<-Stian Kristensen

Advokat og Vassbakks forsvarer

Både Kristensen og medforsvarer Stian Trones Bråstein mener denne illustrerer noe viktig: 

– Det undercover-agentene ikke finner, det som ikke skjer, det som ikke blir sagt, kan være avgjørende for resultatet i en rettssak, sier Trones Bråstein til VG. 

– Og med dagens system er dette opplysninger som kan holdes hemmelige. 

<-Stian Trones Bråstein

Advokat og Vassbakks forsvarer

Svarer ikke

VG har lagt frem kritikken som kommer frem i denne saken til Sør-Vest politidistrikt og Rogaland Statsadvokatembete. Ingen av dem ønsker å kommentere denne saken.

Søndag sa politiinspektør Unni Byberg Malmin at politiet ikke så det som hensiktsmessig å stille til intervju om saken.

– Opplysningene som VG etterspør, er opplysninger politiet ikke har anledning til hverken å bekrefte eller avkrefte. Påtalemyndighetens bevis mot nevnte person ble lagt frem både i tingretten og lagmannsretten, skrev Malmin i en e-post via kommunikasjonsavdelingen.

Advokat: – Betenkelig

VG har også avslørt at en undercover-agent fra politiet flyttet inn hos Aslak (79) i Østfold - og ble boende der i åtte måneder.

Du kan lese mer om undercover-operasjonen mot Aslak her og aksjonen mot Vassbakk her. 

FIKK IKKE SVAR: Det ble stille i retten da forsvarerne spurte påtalemyndigheten om undercover-operasjonen mot Johny Vassbakk. Foto: Gøran Bohlin / VG

Undercover-operasjoner er en skjult etterforskningsmetode som ikke er underlagt lovgivning.

Kort fortalt betyr det at politiet og påtalemyndigheten selv avgjør når metoden skal brukes, i motsetning til for eksempel telefonavlytting og ransaking, der domstolen må godkjenne på forhånd. 

– Fra et forsvarer- og rettssikkerhetsperspektiv er slik skjult etterforskning betenkelig, sier Hegle Hovda. 

– Man har ingen mulighet til å kontrollere eller avdekke om politiet har brukt ulovlige etterforskningsmetoder, og får ingen kontradiksjon, og hvilken rettssikkerhet har man da? De siste sakene har vist hvor galt det kan gå, og synliggjør behovet for lovregulering, mener hun.

Hvis man får lovregulert bruken av undercover-agenter, kan man også lovfeste at forsvarer og klient skal kunne få innsyn i etterforskningen som er gjort, mener Mette Yvonne Larsen.

– Det er fullt mulig å få til dette, samtidig som man tar personhensyn til en eller flere undrecover-agenter, sier hun.