Pave Frans innsatte kardinaler fra hele verden. Nå skal de sitte bak lukkede dører til svart røyk velter opp fra det Sixtinske kapell.
Onsdag 7. mai kl. 04:06Kortversjonen
- Kardinalene samles i Vatikanet for å velge en ny pave etter Pave Frans' død.
- Stemmegivning skjer hemmelig i Det sixtinske kapell.
- Dette pavevalget reflekterer en maktforskyvning bort fra Europa. Pave Frans utnevnte 80 prosent av dagens stemmeberettigede kardinaler.
133 kardinaler fra hele verden samles onsdag i Vatikanet for å velge en ny pave etter Frans, som døde 21. april.
Når de låses inne i Det sixtinske kapell, vil de for første gang representere en kirke der makten har flyttet seg bort fra Europa.
– Hver gang han utnevnte nye kardinaler, måtte jeg løpe til bokhyllen og finne frem atlaset for å finne ut hvor de fleste av disse nasjonene var, hvor mine nye kardinalbrødre kom fra, sier kardinal Timothy Dolan til CNN for en måneds tid siden.
Erkebiskop i New York i USA
Han er erkebiskopen av New York og en av valgmennene i det hemmelighetsfulle pavevalget.
80 prosent av kardinalene – 103 kardinaler – ble utnevnt av Pave Frans. Kritikere har spekulert i at paven kan ha prøvd å sikre fortsettelsen av hans prosjekt gjennom sin etterfølger, men paveeksperter sier at det er vanskelig å spå valget.
– Pavehistorien gjennom hundrevis av år tyder på at det har vært vanskelig for paver å kontrollere utfallet etter sin død, sier pavehistoriker Miles Pattenden ved Oxford University til Time Magazine.
Pavevalget: «Alle» snakker om Pizzaballa!
Det første kardinalene må bestemme seg for er om de vil ha endring eller kontinuitet.
– Kardinalene fokuserer ofte på det de ikke likte med den forrige paven, det de mente var hans feil og svakheter, og ser etter noen som utfyller det, sier han.
1 Hvordan stemmer de?
Kardinalene samles i Det sixtinske kapell, der de vil avgi sine stemmer i total hemmelighet. Alle telefoner er inndratt, rommet er sjekket for avlyttingsutstyr, og jammeutstyr er installert for å hindre kommunikasjon med omverdenen.
Hver kardinal får utdelt en stemmeseddel med ordene «Eligo in summum pontificem» (Jeg velger som øverste pontiff) på toppen. De skriver navnet på sin foretrukne kandidat, bretter papiret og legger det i en bronseurn.
For å bli valgt må en kandidat få to tredjedeler av stemmene pluss én.
2 Hva betyr fargen på røyken?
Etter hver avstemningsrunde brennes stemmesedlene.
Hvis ingen kandidat har fått nok stemmer, tilsettes kjemikalier som gir svart røyk. Når en ny pave er valgt, gir kjemikaliene hvit røyk – signalet til verden om at kirken har en ny leder.
3 Hvem er valgmennene?
Pave Frans utnevnte 163 kardinaler fra nesten 80 land i løpet av sine 12 år som pave, inkludert fra land som aldri tidligere hadde hatt en kardinal – som Haiti, Myanmar, Øst-Timor, Malaysia, Laos, Bangladesh, Sverige og Lesotho.
Av de 135 kardinalene som er stemmeberettiget (under 80 år), utnevnte Frans 108. I tidligere pavevalg har europeiske kardinaler vært i flertall, men nå utgjør de bare 39 prosent, eller 53 av de stemmeberettigede.
Dette er det første pavevalget med flest stemmeberettigede kardinaler. Vanligvis er det bare 120.
To kardinaler er ikke med å stemme i år på grunn av helsegrunner. En femtedel av katolikkene bor i Europa, som gjør europeerne overrepresentert i valget, skriver Washington Post.
4 Hvor lang tid kan det ta?
Det finnes ingen tidsbegrensning for hvor lenge et pavevalg kan vare. Kardinalene fortsetter å stemme til en kandidat oppnår det nødvendige flertallet.
Det korteste pavevalget i historien tok bare 10 timer, da Pius III ble valgt i 1503.
Det lengste varte nesten tre år – fra 1268 til 1271 – og det var faktisk dette maratonvalget som ga opphav til navnet «konklave», som betyr «under lås og slå», skriver CBS News.
Konklave kommer fra det latinske «cum-clave, som betyr «med nøkkel».
Pave fra 2005 til han abdiserte i 2013
De tre siste pavene ble alle valgt i løpet av to eller tre dager. Frans ble valgt etter fem avstemninger over to dager i 2013, Benedikt XVI etter fire avstemninger i 2005, og Johannes Paul II ble valgt etter åtte avstemninger over to dager i 1978.
5 Hvordan har kirken endret seg?
Mens den katolske befolkningen i Europa har gått ned, har den vokst i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Den globale katolske befolkningen øker beskjedent, med litt over 1 prosent i 2022 og 2023, ifølge Vatikanet.
Mye av denne veksten er konsentrert i Afrika:
Mindre enn 1 prosent av verdens katolikker bodde i Afrika i 1910, men i 2010 var tallet steget til 16 prosent, ifølge Pew Research Center. I dag er én femtedel av verdens katolikker afrikanere – samme andel som i Europa, skriver Washington Post.
Av kardinalene som deltar i årets konklave, kommer rundt 12 prosent hver fra Nord-Amerika, Sør-Amerika og Afrika. Omtrent 15 prosent kommer fra Asia, og resten fra Sentral-Amerika, Midtøsten og Oseania. Italienske kardinaler utgjør 12,5 prosent av velgerne.