– Historisk dårlig kommuneøkonomi

Kommunene står foran en utfordrende økonomisk periode. Frp skylder på regjeringen – mens statsråd Bjørnar Skjæran lover mer frihet og forutsigbare rammer.

RASER: Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) mener at regjeringen må stå til ansvar for kommuneøkonomien. Foto: Adrian Nielsen

Siste medlem på den beryktede ROBEK-listen er Herøy kommune i Møre og Romsdal. De er langt fra alene. I dag er 27 kommuner på ROBEKROBEKROBEK-registeret: Et register over kommuner i Norge som har økonomiske problemer og er underlagt statlig kontroll for å sikre at de får orden på økonomien.-listen. KS advarer om at flere kan bli meldt inn de neste årene.

– En kommune som ble hardt rammet i fjor, kan havne i ROBEK selv om inntektene bedres i år. Det tar tid å snu utviklingen, sier Torbjørn Eika, sjeføkonom i KSKSKS: Kommunesektorens organisasjon i Norge, som representerer alle norske kommuner og fylkeskommuner..

En analyse fra KLPKLPKLP: Kommunal Landspensjonskasse, en stor pensjonsleverandør for ansatte i kommuner og fylkeskommuner i Norge. peker i samme retning: Allerede i 2025 kan 50–60 kommuner havne på ROBEK, og tallet kan nærme seg 100 innen 2027.

Rekordgjeld og underskudd

Kommunesektoren gikk inn i 2025 med svakere økonomi enn på lenge. SSBs ferske rapporter viser at kommunene samlet hadde et netto driftsresultatnetto driftsresultatEt økonomisk mål som viser forskjellen mellom inntekter og utgifter i en kommune, etter at alle driftskostnader er trukket fra. på – 0,4 prosent i 2024, tilsvarende et underskudd på rundt 2,6 milliarder kroner.

Langsiktig gjeld har vokst til over 750 milliarder kroner, mer enn hele kommunesektorens årlige driftsinntekter.

RENTEBELASTNING: Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS mener at høye renter sliter på kommuneøkonomien. Foto: Javad Parsa / NTB

KS: Inntekter ned – renter opp

Etter flere år med høye priser og ekstra skatteinntekter, kom nedturen i 2024 – da skatteinntektene plutselig sviktet. Kommunens realinntekter falt kraftig frem til 2024, samtidig som rentebelastningen skjøt i været.

– Ser du på frie inntekter i faste priser, fratrukket kostnader knyttet til demografi og pensjon, var det et markert fall fra 2021 til 2024 – i størrelsesorden nær 30 milliarder kroner, sier Eika.

Han peker på at inntektsnivået i 2024 var lavere enn i 2016, rentehoppene forsterket også fallet.

– Rentebelastningen øker både fordi renten er høyere, og fordi billige fastrenter fases ut. Selv med rentekutt er det ikke gitt at finansutgiftene faller mye i 2025, sier Eika.

Han advarer om at etterslepet gjør at flere kommuner kan havne på ROBEK selv om inntektene bedres i år.

– Det tar tid å snu utviklingen, sier han.

– Regjeringen har skylden

Fremskrittspartiet mener regjeringen bærer hovedansvaret for krisen.

– På denne regjeringens vakt har kommuneøkonomien blitt historisk dårlig. Kommunene fra nord til sør sliter, og ansvaret ligger hos regjeringen som setter rammene, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp).

Han vil både øke kommunenes inntekter og øremerke mer penger til kjerneoppgavene.

– Skole og eldreomsorg kan ikke nedprioriteres lokalt. Derfor vil vi øremerke mer, samtidig som vi gir kommunene større frihet fra statlige pålegg.

Wiborg peker også på feilprioriteringer:

– Noen kommuner har brukt penger på ekstravagante kulturhus og rådhus. Andre har prioritert skole og sykehjem – og det er tvingende nødvendig.

Lover mer frihet

Kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) erkjenner at situasjonen er krevende, men mener regjeringen har gitt betydelige ekstra midler til kommunene.

– Vi har styrket de frie inntektene med rundt 15 milliarder kroner i 2025. Samtidig viderefører vi de ekstraordinære midlene inn i statsbudsjettet for 2026, sier han.

Skjæran peker på to hovedgrep: forutsigbare rammer og mindre statlig styringspress.

– Vi har satt i gang et stort arbeid for å ta ned styringstrykket, slik at kommunene får større handlingsrom til å gjennomføre de nødvendige omstillingene, sier han.

RETT MANN: – Jeg har i hvert fall ikke spesielt dårlige forutsetninger for å forstå den situasjonen som vi står i, sier Kommunal- og moderniseringsminister Bjørnar Skjæran. Foto: Ole Martin Wold

Strid om lokaldemokratiet

Frp vil ha statlig finansiering av eldreomsorgen for å sikre like tjenester over hele landet. Det avviser Skjæran:

– Vi må ha likeverdige velferdstjenester i hele landet. Men likeverdig betyr ikke identisk. Jeg har tillit til lokaldemokratiet, og jeg mener ressursene utnyttes best når beslutningene tas nær folk, sier han.

Ifølge KS har omtrent én av ti kommuner ikke lenger noen bufferkapital i disposisjonsfondetdisposisjonsfondetEn reserve av penger som kommuner kan bruke i økonomisk vanskelige tider eller til uforutsette utgifter.. I én av fire kommuner er bufferen under fem prosent av driftsinntektene.

Kuttplaner ligger allerede på bordet i store deler av Kommune-Norge – fra kultur og bibliotek til pleie og omsorg.