Hijab er ikke problet

Dette er debatten:

1. I en kronikk i VG skriver tidligere NRK-ansatt Yasmin El Mousaoui at NRK knuste drømmen hennes. «De vil ha mangfold, men ikke en kvinne i hijab på skjermen», skriver hun om reglene rundt hijabbruk og andre religiøse symboler som programleder.
2. «Min hijab er et personlig valg, en del av hvem jeg er, ikke en politisk erklæring eller et journalistisk standpunkt. For meg er den like naturlig som en blazer eller et slips. Likevel ble den gjort til et hinder for å være fullt ut en del av nyhetsformidlingen», skriver hun.
3. «Det er hijaben som hindrer deg, ikke NRK», svarte Sarah Gaulin, daglig leder i LIM (Likestilling, integrering og mangfold). «Det handler ikke om diskriminering, men om at publikum skal kunne stole på at det de ser og hører er fritt for ideologisk fargelegging», skrev hun.
4. NRK svarte på kritikken fra Yasmin El Mousaoui. «For NRK handler det om å sikre en uavhengig nyhetsformidling, der publikum ikke skal kunne lure på om NRKs nyhetssendinger er påvirket av noe annet enn redaksjonelle prioriteringer», skriver Marius Tetlie, konstituert nyhetsdirektør i NRK.

Tidligere NRK-ansatt Yasmin El Mousaoui skrev en kronikk i VG om hvordan drømmene hennes om å jobbe som korrespondent ble knust da hun oppdaget at det ikke var mulig for henne – fordi hun går med hijab.

Denne satte raskt fyr på kommentarfeltene.

Mousaoui belyser et dilemma mange muslimske kvinner må ta stilling til:

Hvordan velge karriere i et samfunn der hijaben til stadighet blir pekt på som et hinder fra profesjonalitet og nøytralitet?

DELTE SIN OPPLEVELSE: «For meg er den like naturlig som en blazer eller et slips. Likevel ble den gjort til et hinder for å være fullt ut en del av nyhetsformidlingen», skrev Yasmin El Mousaoui om sin tidligere arbeidsplass, NRK. Foto: Pamila Kaur

Retten til å bruke religiøse plagg er grunnlovsfestet. Beskyttet som en del av religionsfriheten i menneskerettighetene.

Likevel hindres muslimer, sikher, kristne og jøder som bærer religiøse plagg fra å arbeide som politi, vektere og nyhetsankere.

Dette begrenser vår rett til å være oss selv i det offentlige rom og hindrer oss fra å delta fullt ut i samfunnet.

Det handler ikke om å «vise religion på TV», men om å gjenspeile det mangfoldet som finnes i Norge.

Ofte høres det ut som folk snakker om assimilering når de bruker ordet integrering.

Integrering handler om å tilpasse seg samfunnets normer og verdier, men samtidig
få beholde egen kultur og religion.

Når mennesker må velge mellom tro og yrkesliv, mellom religionsutøvelse og drømmejobben, har vi ikke en integreringspolitikk – vi har et assimileringsprosjekt.

KRITISK: «Vi spør oss: Er det plass til oss? Er vi bare velkomne så lenge vi skjuler deler av hvem vi er?», skriver kronikkforfatterne. Bildet er en illustrasjon. Foto: Johansen, Carina / NTB scanpix

Sarah Gaulin skriver i sitt svar at disse reglene handler om å holde «ideologisk aktivisme» ute fra rollen som nyhetsformidler.

Å redusere bruken av religiøse plagg til ideologisk aktivisme viser både manglende forståelse og respekt for religiøse og kulturelle normer og tradisjoner.

Videre skriver hun at hijaben gjør det umulig å gå inn i journalistikken med presseetikken i behold.

Denne påstanden gjenspeiles i svaret fra Marius Tetlie i NRK.

Han uttrykker bekymring for at publikum ikke vil stole på at NRKs nyhetssendinger er påvirket av noe annet enn redaksjonelle prioriteringer.

«Som programleder for nyhetene representerer en nettopp ikke seg selv eller egen identitet – men NRK».

Faglig profesjonalitet handler ikke om hvordan man ser ut, men hvordan man gjør jobben sin. Tror Tetlie og Gaulin at andre journalister ikke har egne meninger, verdier og livssyn?

Profesjonalitet handler ikke om hvordan man ser ut, men hvordan man gjør jobben sin.

Tror Gaulin at andre journalister ikke har egne meninger, verdier og livssyn?

Nøytralitet er et faglig ideal, ikke et krav om å viske ut hvem man er.

Poenget er ikke å fjerne det menneskelige, men å sikre at det ikke farger arbeidet.

Det er derfor vi har presseetiske standarder, juridiske rammeverk og etiske retningslinjer.

SVARTE PÅ KRITIKKEN: «Vi trenger også mer enn noen gang nyhetsarenaer som hele bredden av vår mangfoldige befolkning kan slutte opp om», Marius Tetlie, konstituert nyhetsdirektør i NRK i en kronikk i VG. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Vi må spørre oss selv:

Hvilket samfunn ønsker vi å bygge – et som anerkjenner ulikheter som en styrke, eller et som krever at folk kamuflerer identiteten sin for å bli akseptert?

Kanskje det mest alvorlige med disse restriksjonene er signaleffekten.

Når en del av samfunnet ikke synes, mister mange tilliten til systemene rundt.

Vi spør oss: Er det plass til oss? Er vi bare velkomne så lenge vi skjuler deler av
hvem vi er?

Et inkluderende samfunn bygges ikke ved å viske ut forskjeller, men ved å gi plass til
mangfoldet.

Vi trenger ikke færre stemmer i samfunnet – vi trenger flere.

Og noen av dem bærer hijab, turban, kors eller kippa.