Hvorfor går ikke kriminaliteten ned i Sverige?

De så alvorlige ut.

Rikspolitisjef Petra Lundh og den svenske justisministeren Gunnar Strömmer la fredag morgen frem de nye tallene på antall gjengkriminelle i Sverige.

Selv om tallene viser at det er 5500 flere som har koblinger til, eller er aktive i kriminelle gjenger nå enn i 2024, så er det ingen økning, presiserte politisjefen.

Hvordan i alle dager er det mulig å tolke tall på den måten?

Det mørke året

Høsten 2022 var hele Sverige prydet av plakater med politikere fra det svenske høyrepartiet Moderaterna, som lovet å få bukt med de kriminelle gjengene.

De pekte på det svenske arbeiderpartiet, Socialdemokraterna, som hadde styrt i åtte år uten å ta problemet på alvor.

I 2022 ble 62 personer skutt og drept i Sverige. Altså i snitt mer enn ett pistoldrap – eller «dødsskyting», som svenskene kaller det, i uken.

Folk ville ha endring. De borgerlige vant valget. Et stort arbeid ble startet for å snu utviklingen. Den rutinerte juristen og politikeren Gunnar Strömmer fikk oppdraget med å lede justisdepartementet.

Og tiltakene har vært mange. Blant annet:

• Politiet har fått mulighet til hemmelig avlytting av kriminelle, også under femten år.
• Det er satt opp flere hundre nye overvåkningskamera i problemområder.
• Det er iverksatt sosiale tiltak for å hindre rekruttering.
• Det er innført strengere straffer for besittelse av våpen.
• Den kriminelle lavalderen senkes i et prøveprosjekt til 13 år neste sommer.
• Man har også sett at domstolene i større grad ilegger «voksenstraff» til lovbrytere mellom 15 og 18 år – hvor disse nærmest utelukkende ble idømt ungdomsfengsel.

Men har ikke disse tiltakene hatt noen effekt?

Hva betyr tallene?

For å forklare det rikspolitisjefen hevdet: Økningen i tallene på antall gjengkriminelle kan like så godt skyldes at politiet har fått bedre verktøy til å kartlegge dette.

Men. Samtidig sier politiet at det ikke er noe som tyder på at det blir færre gjengkriminelle.

Da den tilsvarende rapporten kom i 2024 fikk den kritikk for å ta for hardt i.

Når man snakker om «koblinger til kriminelle nettverk» tas alt mulig med. En mor som lar sin kriminelle sønn bo hjemme havner i denne statistikken, mener kritikerne.

Den svenske regjeringen ble beskyldt for å bruke disse tallene til å rettferdiggjøre meget inngripende tiltak. (Ekstern lenke)

Statsminister Ulf Kristersson har sagt at det kommer til å ta ti år å snu utviklingen.

Sånn sett har han og regjeringen hans bare kommet 30 prosent ned veien.

Få krav – store feil

For utviklingen gikk galt av sted i mange år. Fra de første kriminelle MC-gjengene kom til Sverige for rundt 40 år siden.

I mange tiår mente også svenske politikere at det nærmest var rasistisk å stille krav til innvandrere som bosatte seg i Sverige.

På grunn av det, var det lett å slippe unna språkopplæring, jobbsøking, utdannelse og oppfølging av barn og ungdom. Over tid ble det skapt et utenforskap og flere parallellsamfunn i Sverige.

I mange år foregikk den kriminelle aktiviteten stort sett i det skulte. Men utover 2010-tallet ble volden mer og mer synlig i samfunnet. Og etter hvert et problem politikerne måtte ta tak i.

Mafiatilstander

Neste år er det valg i Sverige. Den borgerlige regjeringen, som gikk hardt ut i valgkampen i 2023, hadde nok ønsket seg at tallene så litt annerledes ut.

Når det likevel ikke lykkes, så kan forklaringene være flere.

Det er grunn til å tro at de kriminelle nettverkene i enkelte miljøer i Sverige står så sterkt at de dominerer store deler av samfunnet.

Sagt på en annen måte:

Det å ha beskyttelse av en gjeng kan for ungdommer fremstå viktigere enn å risikere fengsel og straff.

Mange av nettverkene er nemlig bygd opp som mer mafialignende organisasjoner. Her er belønningen for å begå kriminelle handlinger penger. Men også beskyttelse av både deg selv og familien.

Dette er en utvikling som er vanskelig, om ikke umulig, å snu på noen år.

At det fortsatt er et stort marked for narkotika i de skandinaviske landene bidrar også til å holde gjengene flytende.

I tillegg har MC-gjenger som Hells Angels, Satudarah og Bandidos de siste årene rekruttert mange nye medlemmer i Sverige.

Færre skudd – flere tatt

Det som derimot ser noe lysere ut er at tallet på såkalte dødsskytinger kan ha stabilisert seg på et lavere nivå enn det man så da Kristerssons folk overtok i 2022. (Ekstern lenke)

Det har heller ikke vært så intense og pågående voldsbølger, som man så den gangen, de siste årene.

Det kan skyldes flere forhold. For det første er noen av de mest aktive kriminelle personene arrestert den siste tiden.

Mest kjent er nok Mikael Tenezos, også kalt «Grekeren», som ble tatt i Mexico i oktober.

Også Ismail Abdo, kjent som «Jordgubben» ble arrestert i Tyrkia i sommer. Han var tidligere aktiv i Foxtrot-nettverket, men ledet senere en fraksjon som brøt med dem.

Den konflikten var grobunn for en av de dødeligste voldsbølgene i Sverige noensinne.

Konflikten pågår fortsatt, selv om den er noe mindre intensiv nå.

Lederen av Foxtrot-nettverket, Rawa Majid, «Den kurdiske reven», ble arrestert i 2023 i Iran. Han er ikke utlevert til Sverige, men det spekuleres i om han arbeider for iranske myndigheter for å få leve som en fri mann i Iran. Om han i like stor grad leder Foxtrot er usikkert.

Foxtrot er fortsatt aktivt innenfor narkotikasmugling i Skandinavia, men splittelsene og arrestasjonene har ført til at de er betydelig svekket.

Men det er like mange personer i Sverige som enten er aktive i- eller kan knyttes til kriminelle nettverk, som det bor mennesker i Kristiansand by.

Det er like fullt et problem som den svenske regjeringen og politiet tar på største alvor.

De har kanskje funnet resepten. Men om medisinen virker er fremdeles for tidlig å si.