Hevder Ukraina daglig angripes av hackere

– Hver dag opplever vi forskjellige former for cyberangrep. Vi ser direkte angrep mot vår finanssektor, energisektor, telekommunikasjon og logistikk, og selvfølgelig i den offentlige sektor.

Det forteller Oleksandr Potii. Han er en ukrainsk general og leder for det nasjonale organet for beskyttelse av kommunikasjon og informasjon. De er en militær avdeling, så man kan godt si at Potii er sjef for cyberforsvaret i Ukraina.

For selv om krigen, slik vi kjenner den, i stor grad utkjempes på slagmarken, så har mange krigshandlinger også flyttet seg til cyberspace.

Nå inngår Ukraina og Norge et samarbeid på cyber-feltet. Målet er at landene kan lære av hverandre og ikke minst: Utveksle etterretningsinformasjon.

– Det er omtrent åtti hackergrupper i Russland som hele tiden angriper oss. Vi gjør det vi kan for å spore disse gruppene og samle informasjon om dem og det de gjør. Denne informasjonen deler vi med våre partnerland, sier generalen, og legger til:

– For dette er ikke bare et problem for Ukraina, det er et problem i hele Europa, understreker han til NRK.

Høyteknologi i krig

En skyttergrav er ikke lenger forbeholdt geværstillinger. Nå kan det like fort være snakk om små mobile kommandosentraler, for eksempel for droneoperatører. Soldatene bruker teknologi for å kommunisere med omverden. Den trengs for å overvåke og innhente informasjon fra frontlinjen.

Også Danmark har oppdaget verdien av å lære mer om den høyteknologiske krigen som utspiller seg på ukrainsk jord.

Fordeler for Norge

Den nye avtalen mellom Norge og Ukraina handler om ulike forhold, forteller direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Arne Christian Haugstøy.

– Vi kan dele trusselinformasjon, vi kan dele det vi ser av aktivitet som er pågående. Vi kan dele det vi ser av operativt modus fra en aktør. Vi kan dele det vi ser av sårbarheter knyttet til teknologi. Så vi sitter på et omfattende bilde som vi med en sånn avtale i større grad kan dele nå.

Men det er ikke slik at avtalen bare er en fordel for Ukraina. Også Norge kan nyte godt av at Ukraina nå vil dele kunnskap og etterretning innenfor cyber-feltet med Norge.

– For oss er det viktig å støtte Ukrainas kamp for å frigjøre sitt eget land. Men dette innebærer viktig kompetanseheving for Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Ukraina har en unik kompetanse knyttet til cybersikkerhet i krig, som vil være veldig nyttig for oss å få en økt forståelse for, sier Haugstøy.

Avtalens intensjon er altså at den også skal gjøre Norge bedre på å avdekke cyberangrep.

Ikke bare slagmark

General Oleksandr Potii vil gjerne gi et bilde av hvordan utviklingen har vært i Ukraina de siste tre årene.

– I 2022 hadde vi drøyt 2000 cyberangrep. I 2023 opplevde vi noen flere. Vår statistikk fra 2024 viser at det var 4300 cyberangrep mot Ukraina, altså en dobling.

– Nesten hvert femte angrep var rettet direkte mot forsvarssektoren. Godt over halvparten mot offentlig sektor, hevder Potii.

Med den norske avtalen er Ukraina nærmere målet om å virkelig øke sitt forsvar av digital infrastruktur. De har allerede fått på plass en egen respons-styrke for datasikkerhet.

Nå vil de ha en nasjonal innsatsstyrke mot cyberangrep, som både kan forebygge og svare på trusler i cyberspace.

Ideen er at det ikke bare skal handle om umiddelbart forsvar, men også gjøre Ukraina mer robust mot fremtidige angrep.

For det kan være lett å glemme at mye av krigen i Ukraina foregår i cyberspace.

– Selv om bildene vi ser fra Ukraina i stor grad handler om artilleri og droner, så er det ingen tvil om at de er helt avhengige av sin kritiske infrastruktur for å få samfunnet til å fungere, sier Arne Christian Haugstøy i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og legger til

– For å få forsvaret sitt til å fungere.

Samarbeidet er allerede i gang og startet umiddelbart etter at avtalen ble signert denne uken.