Hevder Russland bruker TikTok for å angripe Nato-landet Romania

– Det virker som det er mange mennesker som er villige til å stemme på Georgescu, forteller hun.

Calin Georgescu er en prorussisk Nato-kritiker og nasjonalist. Og for noen måneder siden, en nesten helt ukjent politiker.

Men helt ut av det blå skjøt han til værs i meningsmålingene.

Han lå an til å kunne gå av med seieren på søndag.

EU har sagt at de vil undersøke mulig russisk innblanding i valget.

Avgraderte dokumenter fra den rumenske sikkerhetstjenesten peker nemlig på at dette trolig er et resultat av et aggressivt hybridangrep fra Russland.

– Dokumentene som viser russisk innblanding bidrar til panikken som har infiltrert rumenernes liv, forteller Antochi.

Uansett hvor hun går, snakker folk om valget.

– Jeg kjenner på en angst på grunn av denne situasjonen, men prøver så godt jeg kan å forbli optimistisk.

Utnytter TikTok

Georgescu plutselige popularitet knyttes til TikTok.

Videoer han har postet på plattformen gikk viralt, og ga han en plutselig boost på meningsmålingene.

– Det som har skjedd er at influensere og enormt mange kontoer har fått betalt for å fronte hans budskap og hans kontoer, forteller Sølve Kuraas Karlsen.

Han jobber i Tenk, en avdeling i Faktisk.no som spesialiserer seg på kildekritikk og påvirkning.

– Påvirkningen har vært så massiv at det må stå en stat bak. Noe annet er helt utenkelig. I etterretningsdokumentene fra rumenske myndigheter antydes det ganske tydelig at det er snakk om Russland, forklarer Karlsen.

Den samlede aktiviteten fra alle disse kontoene og influenserne sendte Georgescu fra rundt én prosent oppslutning til 22 prosent på bare noen uker.

Georgescu selv hevder at avgraderingen av dokumentene er et koordinert forsøk på å stoppe hans kandidatur.

– Ikke en fri og rettferdig prosess

Theodora Noemi Danescu (28) bor i Romania, og forteller at etter den første valgrunden ble hun bombardert med innhold om Georgescu da hun åpnet TikTok.

– Ekte demokrati eksisterer kun når borgernes stemme avgis gjennom fri vilje, forteller hun til NRK.

– Hvis det avdekkes innblanding i valg, for eksempel gjennom manipulering eller umerket kampanjevirksomhet på uregulerte sosiale medier, kan vi ikke snakke om en fri og rettferdig prosess, forteller hun.

Karlsen i Tenk forklarer aktørene her har utnyttet svakheter i Tiktoks retningslinjer og format for å gjennomføre en storskala påvirkningsoperasjon til støtte for deres kandidat.

– TikTok er blitt en nøkkelplattform for antieetablisement-stemningen. Formatet til TikTok har funket bra for antisystemkandidaturer og høyreekstreme, forteller han.

Frykt og sinne

– Det er bare fantasien som setter grenser for hva slags ugagn Russland kan gjøre i åpne demokratier hvor man kan påføre befolkningen frykt, sinne og uro, forteller Tormod Heier.

Han er professor ved Forsvarets høgskole, med militær strategi og operasjoner som spesialfelt.

– Disse følelsene sprer seg gjennom systemet og fører til at tilliten til myndighetene forvitrer.

Når tilliten mellom borgere og stat forsvinner i Romania vil det være vanskeligere med en sentrumsorientert styringsevne som står sammen med Nato i kontroversielle spørsmål som fortsatt våpenstøtte til Ukraina, forklarer han.

Romania er et Nato-land som grenser til Ukraina, men var nært knyttet til Sovjetunionen i etterkrigstiden.

Før invasjonen av Ukraina, i starten av 2022, krevde Vladimir Putin at Nato trakk alle sine styrker ut av de baltiske landene, Romania og Polen.

En av Putins fremste ideologer, Aleksandr Dugin, hevdet nylig på X at Romania snart vil bli en del av Russland.

Prøver å unngå atomkrig

Natos artikkel 5 innbefatter også hybride angrep.

At denne blir utløst prøver både Nato og Russland å unngå, forklarer Heier.

Men det er likevel et usikkerhetsmoment.

På grunn av måten slike hybridangrep utføres på er det et potensial for at et hybridangrep kan bli større enn Kreml ønsket.

– Det er ikke helt lett å kalibrere de hybride operasjonene, forklarer han.

Nato vil vegre seg for å gjennomføre mottiltak mot Russland som risikerer å ende i væpnet konflikt og atomkrig som utsletter oss alle, forklarer Heier.

– Det øker handlingsrommet til russerne, og jeg tror de tester ut hvor langt de kan tillate seg å forårsake skade uten at Nato reagerer på et alvorlig vis.

Svake demokratier er spesielt utsatt

De hybride angrep rettes mot de aller svakeste og sårbare punktene i den mektigste forsvarsallianse, forklarer Heier.

Romania er spesielt utsatt for denne typen angrep fordi de har svake institusjoner og liten tiltro til medier og myndigheter.

– Vi må innse at Romania er sårbart for påvirkning, forteller Karlsen i Tenk.

Antochi (25) tror populariteten til Georgescu skyldes en generell frustrasjon med institusjonene i landet.

– Jeg tror jeg folk vil fortsette å stemme på ham, rett og slett fordi de er lei av løgner og falske løfter fra politikere og et system som har sviktet dem så mange ganger. Jeg tror rumenere er villige til å støtte en ekstremist bare for å gjøre opprør mot det korrupte systemet, forteller Antochi.

Norge bør være på vakt

Karlsen tror denne påvirkningsoperasjonen kan være en øvelse før de gir seg i kast med sterkere demokratier som Norge.

– Kan dette skje i Norge? Vi må tenke over at nå foregår det en øvelse. De ser hva de får til. De tester dette her i et sårbart demokrati.

Deretter vil de se på hvordan kan de kan gjøre endringer for å lykkes bedre i et demokrati med sterkere institusjoner.

– Vi skal ikke slå oss på brystet og tenke at vi er safe.

FBI avslørte Russland

– I Romania ser vi nok et eksempel på det som ser ut til å være en russisk påvirkningsoperasjon hvor de utnytter svakheter i de store sosiale medieplattformene, forteller Simen Bakke.

Han jobber i politiets IT-enhet som informasjonssikkerhetsrådgiver, men uttaler seg som privatperson.

– Aktører tilknyttet Russland ble for bare noen måneder siden tatt for å drive forsøk på påvirkning av det amerikanske presidentvalget, forteller Simen Bakke

– FBI pekte da på et proxy-selskap som ikke direkte kunne knyttes til Russland, men hvor det sto to russere knyttet til Russia Today bak. De betalte pro-republikanske Youtubere, via proxy-selskapet, for å poste videoer som var kritiske til Ukrainas forsvarskamp og andre konfliktfylte temaer, forteller han.

Han mener vi i Norge skal være på vakt for denne typen påvirkningsoperasjoner.

En fordel med Norge er at vi politisk er enige i ganske mye. Dette gjør det vanskeligere for russerne å splitte oss.

– Men de leter hele tiden etter konflikt-tema eller kandidater som støtter deres synspunkter, advarer Bakke.

– Sosiale medier er ekstremt effektive plattformer for påvirkningsoperasjoner. Rekkevidden er enorm, kostnaden er lav og plattformselskapene er ikke gode nok på å avdekke og stanse påvirkningen, før skaden har inntruffet, forteller han

– Derfor tar flere og flere fremmede stater i bruk sosiale medier for å påvirke demokratiske valg.