Her i Midt-Norge leter forskerne etter verdifulle mineraler og metaller

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

For over 400 millioner år siden ble det dannet fjellkjeder like høye som Himalaya midt i Norge. I dagens fjellområder oppdager forskerne nå skjulte verdier.

Marsjøfjellet, øst for Tynset. En gang var disse fjellene høye som Himalaya. I dag er området en del av det mineralrike Guladekket. (Foto: NGU)

Forskerne er på jakt etter spor av en dramatisk geologisk fortid. 

De undersøker området mellom Alvdal, Kvikne og Folldal, og rundt Tronfjellet. Her finnes ressurser som kan bli avgjørende for framtidas industri.

Guladekket er et geologisk område i Midt-Norge. Et steinlag, gammel havbunn, ble presset oppå andre lag da fjellkjedene ble dannet for milliarder av år siden.

Fjellkjedene ble til da både gammel havbunn, øyer skapt av vulkaner ute i havet (vulkanske øybuer) og underjordiske lommer med smeltet stein (magmakamre) ble presset og foldet inn i landskapet.

Finner kritiske metaller

Prosjektleder og NGU-forsker Johannes Jakob forklarer at bergartene her kan vise når området ble til, og hvordan lagene i Guladekket ble dannet.

Gabbro er en grovkornet bergart som har størknet fra smeltet stein (magma) dypt nede i jordskorpa.

– Gabbroene inneholder også mineraliseringer med kobber, nikkel og kobolt. Alle tre er definert som kritiske metaller, sier han.

Guladekket strekker seg fra Vågåmo i sør til Skjækerfjella i nord. Området er en del av Trondheimsdekkekomplekset. 

Her finnes bergarter som en gang var sand, leire og vulkanske avsetninger på havbunnen. Disse ble omdannet når jordplatene kolliderte og presset steinlag opp til fjell.

Det er rike forekomster i området

I dag dukker det opp mineraler som staurolitt, kyanitt og sillimanitt. De ble dannet under ekstremt høyt trykk og temperatur.

De samme bergartene rommer også mineraliseringer med kobber, sink og bly, skapt av varme kilder på havbunnen for nesten en halv milliard år siden. 

Enkelte steder var forekomstene så rike på kobber og svovelkis at de la grunnlaget for gruvedrift på Røstvangen ved Tynset, og i Kvikne, Selbu og Tydal.

– Det er altfor tidlig å si noe om noe potensial ennå. Dette skal vi finne ut i prosjektet som varer i fem år. Men leteselskaper har sikret seg rettigheter og driver undersøkelser i flere deler av området vi kartlegger, forklarer Kari Aslaksen Aasly, leder for seksjon for mineralressurser på NGU.

Jordprøver fra Guladekket. – Leteselskaper har sikret seg rettigheter og driver undersøkelser i flere deler av området vi kartlegger, forklarer Kari Aslaksen Aasly, leder for seksjon for mineralressurser på NGU. (Foto: NGU)

Kunnskap om hvordan mineraler ble dannet

Prosjektet kombinerer feltarbeid, målinger fra helikopter og analyser på laboratorier. 

Målet er å forstå den kompliserte geologiske historien og utvikle metoder som kan bli nyttige i framtidige søk etter mineraler i Norge.

NGU-forsker Terje Bjerkgård sier at kunnskap om hvordan mineralene i Guladekket ble dannet og endret kan brukes i andre områder.

Guladekket er en del av et større område med flere mineralrike lag som forskerne nå undersøker. 

Arbeidet gjør det enklere å kartlegge berggrunnen

De samler inn prøver av jord og stein som isbreene har lagt igjen. Analyser viser alle grunnstoffene i området. 

De viser også hvilke bergarter og mineraler som kan ligge under bakken.

Når de vet dette, er det enklere å kartlegge berggrunnen og planlegge nytt feltarbeid for å finne mulige mineralressurser.

– Disse prosjektene har gjensidig nytte av hverandre. De bidrar til forståelse av dannelse og utvikling av forekomster og tilhørende bergarter på en skala som innbefatter hele fjellkjeden, sier Bjerkgård.