Her har juletreet blitt pyntet på samme måte i minst 140 år

6 hours ago 6

– Vi sitter rundt på gammeldags vis og klipper og limer og lager samhold, sier Berit Hovland. (Foto: Anders Moen Kaste)

På Diakonissehuset Lovisenberg har de et spesielt juletre. Det ble innført av en streng dame som hadde liten sans for humor, men et stort hjerte.

– Dette er det fineste juletreet jeg vet om, sier julekonservator Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum.

– Det er veldig vakkert og stilrent, syns han – som selv har vært med på å lage pynt til det.

Hvert år pyntes granen på Diakonissehuset Lovisenberg i Oslo med hvit papirpynt og glitter.

En gang i året samles diakonisser og studenter til lilje-laging.

Tradisjonsbevisste diakonisser

Berit Hovland er diakonisse, altså menighetstjener. Hun er også tidligere rektor ved Lovisenberg diakonale høgskole.

20 år etter at hun gikk av med pensjon, er hun fortsatt i full sving med det historiske arbeidet ved sykepleiemuseet i samme stiftelse.

– Jeg sier av og til at diakonisser er to ting: De tar vare på tradisjonene, og de kaster ingenting.

Og det har gjort at tradisjonen med juletreet på diakonissehuset har blitt hentet frem igjen hvert år siden rundt 1880.

Juletreet begynner med Cathinka Guldberg, som var Norges første diakonisse.

Duene svever høyt oppe i den fasjonable spisesalen på Diakonissehuset.

Innført av streng dame med lite sans for humor

Guldberg fikk utdanningen sin i Kaiserswerth i Tyskland. Ønsket om å bli diakonisse skal hun ha fått i menighetsarbeidet hjemme, ifølge Store norske leksikon.

Et maleri på Diakonissehuset viser Guldberg som 77-åring. Det oser autoritet av henne.

– Hun var streng, smilte lite, hadde lite sans for humor, sier Hovland.

– Det ble også sagt at hennes sinn var romlig som hennes hånd var åpen. Det tror jeg er veldig riktig.

Så om hun var streng, ble hun også sett på som en person med stort hjerte.

Adventstre

– Når vi begynte med det, er det ingen som helt vet, sier Hovland om treet på Diakonissehuset.

I utgangspunktet var det to trær: Et adventstre og et juletre, forteller hun. Nå er det slått sammen til ett, som i år ble pyntet 2. desember.

Vi vet at Guldberg kom til Kaiserswerth i 1866 og opplevde tradisjonen deres med advents- og juletre, forteller Hovland.

Hver søndag i adventstiden samlet folk fra alle avdelingene: som sykehuset, diakonisseskolen og aldershjemmet.

I den store festsalen som kun var til bruk under viktige anledninger skulle det leses syv forjettelser hver søndag. Det ble også tent syv nye lys.

Da julaften kom, skulle alle 28 lysene tennes. Når det var gjort, åpnet dørene seg til naborommet. Der stod juletreet ferdig pyntet.

Hovland antar at Guldberg innførte tradisjonen på Diakonissehuset på slutten av 1870- eller begynnelsen av 1880-årene her hjemme. Det var noen år etter at diakonissene fikk sitt sted på Lovisenberg.

Pynten har vært den samme hele veien.

– Klipper, limer og lager samhold

Nå er det årlig verksted der studentene på høgskolen er med på å lage papirpynt.

– Det er litt morsomt også. Vi sitter rundt på gammeldags vis og klipper og limer og lager samhold.

Det er en fornuftig grunn til at treet har blitt pyntet med papir siden starten.

– Diakoniinstitusjonene hadde jo ikke penger, vet du – så det måtte være papir.

Liljer og duer har sin forklaring i bibelen.

Studentene får ta med seg pynten de lager, hjem:

– Gamle søstre som meg lager det som henger på treet, sier Hovland. Og de blir aldri ferdige, for pynten blir slitt og må byttes ut etter et par år.

Glitteret strøs ikke tilfeldig over treet, nei. Det skal henge pent og fritt.

Opprinnelig fra Tyskland

Konservator Risåsen er imponert over diakonissenes dedikasjon.

– Vi prater om en 140-150 års kontinuerlig tradisjon i å pynte. Det er helt eksepsjonelt. Jeg vet ikke om noe i nærheten i Norge på det planet.

– På siste halvdel av 1800-tallet er juletreet noe som gradvis vinner innpass i Norge, forteller Risåsen.

Juletreet er opprinnelig en tysk tradisjon. Rundt om i Europa er det tyskere som tar skikken med seg, forteller Risåsen.

Så langt vi vet, fikk svenskene sitt første juletre i 1743. Danmark kom etter i 1808. Til slutt Norge, som har første omtale fra 1811 eller 1812. Det var på Vestby prestegård i Akershus.

– Prestefrua var dansk, og denne jula får familien besøk av hennes far fra Danmark.

Prestebarna gledet seg til besøk fra bestefar. De hadde hørt rykter om at folk i København har begynt å hente inn en gran for å pynte til jul.

Tanken var god da de pyntet en gran for å glede ham.

Det stilles strenge krav til juletreet. Berit Hovland er en av dem som protesterer om grenene ikke står tett nok.

Til jul eller begravelse?

– Han kommer til Norge, stivner og blir fly forbanna, forteller Risåsen.

– I hans virkelighet er det å pynte med gran inne, noe man gjør i forbindelse med begravelser.

At barnebarna hadde pyntet til hans begravelse, var ikke helt innafor, sier han.

– Treet gikk like fort ut som det kom inn.

Ett og annet juletre blir pyntet i årene som kommer, men det blir ikke vanlig å ha juletre før etter 1870, ifølge SNL.

Viktig sparetiltak

I begynnelsen var det lite julepynt å få tak i, forteller Risåsen. Det som fantes, var gjerne importert fra Tyskland - juletreets opprinnelsesland.

– Importerte varer kostet penger. Papirpynt var nesten gratis og noe du kunne lage selv. Og det fungerer!

Papirblomster var en veldig vanlig tradisjon på 1800-tallet, forteller Risåsen.

Han nevner Ibsens «Et Dukkehjem», hvor Nora lager nettopp papirblomster til å pynte juletreet med. Dette skuespillet ble utgitt i 1879

Det er ikke bare tradisjonsrikt, men også symboltungt, sier Risåsen.

I toppen har du selvfølgelig Betlehemsstjerna.

Under henger hvite papirduer med bibelsk referanse til den hellige ånd.

– Et moderne menneske kan kanskje tenke på det som fredsduene.

Ellers er treet pyntet med hvite märthaliljer i papir – jomfru Marias blomst, forteller Risåsen.

Ibsens «Et dukkehjem» er et bevis på at papirpyntede juletrær var gjengs, sier konservator Geir Thomas Risåsen.

Juleverksted med venner

Julekonservatoren selv syns papirpynt er vakkert og håper flere vil ta det tilbake. Det er jo også en kreativ måte å pynte på.

– I dag, med tanke på fokuset på klima og miljø, er det slike ting vi bør satse på. Men da må man sette av tid til å gjøre det.

– Eller arrangere et juleverksted med vennene sine som blir tvunget til å lage papirpynt?

– Ja! Det er det som er løsningen, sier Risåsen - som selv inviterer venner til julekurv-fletting. Den tradisjonen og mer om hans advents- og julehøytid kan du lese om i en annen artikkel på forskning.no.