Her fant forskerne kritiske mineraler

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

I Møre og Romsdal fant de spredte forekomster av titan og vanadium. I framtiden kan dette bli viktige ressurser for Norge.

Stjernene viser de viktigste forekomstene i jern-titan-vanadium-beltet (rød skravering) i Møre og Romsdal. (Kartet er hentet fra NGU-rapport 2025.020)

–  Vanadium og titan står på EU-kommisjonens liste over kritiske mineraler i Europa, sier seksjonsleder Kari Aslaksen Aasly ved NGU.

Hun forteller at myndighetene har bedt oss om å prioritere kartlegging av områder hvor det kan finnes kritiske mineraler eller metaller i Norge. Derfor er dette arbeidet viktig, understreker hun.

NGU-forsker Torkil Sørlie Røhr i arbeid med kartlegging av berggrunnen i fjellet utenfor Eidsvåg i Molde kommune høsten 2024. (Foto: Gudmund Løvø)

Vanadium og titan

Vanadium er et metall og grunnstoff. Det blir brukt i legeringer i kirurgiske instrumenter og jetmotorer, i brenselsceller og batterier. 

Metallisk titan er et kritisk råmateriale. Det er mye brukt i fly- og romfartsindustri. Det meste av verdens titan brukes imidlertid som hvitt pigment i maling, plast, papir og kosmetiske produkter.

Ti mil bredt belte

Forsker og geolog Kerstin Saalmann har de siste to årene gransket fjellområder i Møre og Romsdal, sammen med flere kolleger ved NGU.

I et bredt belte her har naturen samlet metallene jern, titan og vanadium på ett sted. 

Forskerne kaller dette for «jern-titan-vanadium-mineraliseringene».

De har undersøkt området fra Tingvoll-Raudsand (øst for Molde) og 10 mil vestover mot Sjøholt (litt øst for Ålesund).

– Dessverre ser vi at dagens kjente ressurser er små og ligger spredt, sier Saalmann.

Likevel mener forskerne at forekomstene samlet sett kan representere en betydelig ressurs for framtidig etterspørsel. 

– Det kan være aktuelt å skaffe mer informasjon om framtidige muligheter gjennom kjerneboring, sier hun.

Resultatene er presentert i en ny rapport med kart i målestokk 1:50.000. 

– Dette gir en god oversikt over forekomstene. Rapporten gir industri og forvaltning et grunnlag for bedre arealplanlegging og for gode vurderinger av framtidige investeringer i området, sier Saalmann.

Geologisk historie

Forskerne har også beskrevet når og hvordan mineraliseringene fant sted. 

De mener at forekomstene av jern-titan-vanadium ble dannet i to omganger. Først for cirka 1650 millioner år siden, og siden for cirka 1470 millioner år siden.

Smeltede bergarter, magma, kom oppover i jordskorpen og størknet i eksisterende bergarter. Slik smeltet stein som har presset seg inn i fjellet og stivnet der, er det geologene kaller en intrusjon.

Geokjemiske analyser viser at mineralene er magmatiske. De stammer altså fra smeltet stein som har størknet nede i jordskorpa. De stammer fra de samme magmaene som i sin tid dannet vertsbergarten gabbro.  

Sjøholt-malmen har mer titan. Det kan bety at malmen ble dannet på en spesiell måte akkurat her, sier forskerne.

Et nytt berggrunnskart i målestokk 1:50 000. Det gir en bedre forståelse av dannelsesprosessene til mineralene. (Grafikk: NGU)

Verdifullt også for turisme

Geologene har nå prøver og observasjoner fra både bart fjell og gamle borkjerner.

NGU-forsker Kerstin Saalmann sier at kartleggingen innen geologi også er nyttig for fylkeskommunens planer for andre områder - som miljø, naturvern og turisme.

Referanser:

NGU-rapport 2025.020: Fe-Ti(-V)-mineraliseringene i Møre-Romsdal-beltet

NGU-rapport 2025.021: Geologien i Møre og Romsdal, Fe-Ti(-V)-beltet: Beskrivelse til berggrunnskart M 1:50 000

Temahefte: Geologiske ressurser i Møre og Romsdal