Her er svaret: Derfor fikk noen livstruende bivirkninger av covid-vaksinen fra AstraZeneca

– Årsaken til våre pasienters tilstand er nå funnet, sa overlege og professor Pål André Holme til VG den torsdagen i mars 2021.

Tre norske helsearbeidere hadde dødd, og den norske legen var først ute i verden med å slå fast at det mest sannsynlig var vaksinen som hadde skylda.

Omtrent samtidig døde en 49 år gammel sykepleier i Østerrike etter å ha fått vaksinen. Legene her og i Tyskland kom raskt på sporet av det samme som Holme og kollegaene ved Rikshospitalet.

AstraZeneca-vaksinen mot covid hadde satt igang en immunrespons som førte til blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger. Holme og kollegaene ga tilstanden navnet VITT – vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni.

I starten av april det året publiserte både Holme og de norske legene og de tyske legene hver sine studier om tilstanden. 

– Mekanismen for hva som skapte sykdomsbildet, fant vi jo ut av, sier Holme i dag til forskning.no.

– Men vi kunne ikke si hvem som kunne få det. Det har vi nå fått en god forklaring på.

De tyske legene har nemlig nylig publisert en studie som viser hvorfor noen fikk den sjeldne og alvorlige bivirkningen.

Forklaringen handler om gener og om skikkelig uflaks. Og den handler om vaksineteknologien som brukte adenovirus for å aktivere immunsystemet.

– Vi har jobbet med de samme spørsmålene uten å finne noen klar sammenheng. Vi hadde for få pasienter i Norge til å kunne se en sammenheng som denne, sier overlege Pål André Holme til forskning.no. (Foto: Terje Pedersen/NTB)

Feil antistoffer skapte kaos i kroppen

Adenovirus er vanlige forkjølelsesvirus som de aller fleste av oss har vært smittet med. I vaksinene til AstraZeneca og Johnson & Johnson ble et slikt ufarliggjort forkjølelsesvirus brukt for å levere koden til koronavirusets spikeprotein til cellene. Når dette produseres i kroppen vår, vil immunsystemet trenes opp til å gjenkjenne og kjempe mot koronaviruset.

Men hos de som ble alvorlig syke, førte vaksinen til at det i tillegg til antistoffer mot spikeproteinet også ble produsert antistoffer som aktiverte blodplatene, nærmere bestemt platefaktor 4 – PF4.

PF4 gjør at blodet klumper seg, for eksempel hvis du får et sår. Men i kroppen til de som fikk VITT, førte det til et kaos av blodpropper og blødninger.

Tidsskriftet Science skriver at det ble registrert rundt 900 tilfeller av VITT i Europa. 200 av disse døde av tilstanden, skriver Science og henviser til Det europeiske legemiddelbyrået.

I Norge fikk åtte personer VITT. Fire av dem døde. Totalt ble det satt rundt 140.000 doser.

Bivirkningen var sjelden, men ble hyppigere oppdaget i Norge og Danmark enn i flere andre land.

Så hvorfor fikk noen en så farlig reaksjon på vaksinen?

Adenoviruset var syndebukken

Flere studier i løpet av de siste årene har bidratt til at mysteriet ble løst.

I 2022 viste en liten studie at alle pasientene med VITT hadde nesten identiske antistoffer mot PF4. Antistoffer pleier ellers å være veldig varierte.

I 2023 kom en studie med en håndfull pasienter som hadde hatt en naturlig adenovirusinfeksjon – som hadde forårsaket VITT-lignende symptomer. Også disse pasientene hadde PF4-antistoffer i blodet.

– Dette pekte i retning av at det var adenoviruset som var syndebukken, sier Andreas Greinacher fra University of Greifswald til Science.

Han har jobbet med å finne svaret på hva som skjedde helt siden han var med og identifiserte VITT den gangen i 2021.

I den nylig publiserte studien har Greinacher og kollegaene studert genene til 100 pasienter med VITT. Så har de studert anti-PF4-antistoffene til 21 av pasientene i detalj.

Gener og en helt spesifikk mutasjon

Det de fant, kan deles inn i tre hovedpunkter, forklarer Holme.

1. Alle som utviklet VITT, hadde en spesiell genetisk variant av en av delene som et antistoff består av. Denne genetiske varianten finnes hos 60 prosent av den europeiske befolkningen, men bare 20 prosent av den asiatiske befolkningen. Kanskje kan dette forklare noe av årsaken til at VITT ser ut til å ha rammet flest i Europa.

2. Forskerne så også at immunforsvaret til pasientene kjente igjen et adenovirusprotein kalt pVII, som ligner på PF4. Det tyder på at pasientene hadde vært smittet med adenovirus tidligere og at B-cellene deres hadde blitt trent til å gjenkjenne pVII. Dette gjorde at de nå feilaktig reagerte på PF4. Heller ikke dette er avgjørende, siden de fleste av oss har vært borti adenovirus.

3. Men hos de som fikk VITT, skjedde en mutasjon i antistoffet da kroppen på nytt ble utsatt for adenovirus gjennom vaksinen og disse B-cellene ble vekket til live. Da forskerne studerte aminosyrene, som er byggesteinene i antistoffer, på nært hold, så de at det hadde oppstått en feil. En aminosyre som skulle vært positivt ladet, hadde blitt negativt ladet. I kombinasjon med den genetiske varianten av antistoffet, så lagde denne sterke negative ladningen anti-PF4-antistoffene som legene fant i blodet til pasientene i 2021. 

Antistoffene bandt PF4, stoffet som gjør at blodet klumper seg. Resultatet var livsfarlige blodpropper. Samtidig brukes kroppens blodplater opp, noe som fører til ukontrollerte blødninger.

– De har hatt fryktelig uflaks

– Det er veldig fint at vi faktisk nå begynner å forstå hva som forårsaket VITT hos de som ble rammet, sier vaksineforsker og professor Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.

– Det var en veldig alvorlig bivirkning, og at vi kan forstå det og unngå det i framtiden, er veldig viktig.

Grødeland var raskt ute i mars 2021 med å si at hun ikke trodde AstraZeneca-vaksinen ville tas i bruk igjen i Norge. Hun satt også i ekspertutvalget som i mai samme år anbefalte at vaksinene fra AstraZeneca og Johnson & Johnson ikke skulle være med i det norske vaksinasjonsprogrammet.

Grødeland forteller at antistoffer ofte har stor variasjon. Selv om vi alle har de samme brikkene i utgangspunktet, så vil de settes sammen helt forskjellig i ulike kropper. Dette skjer gjennom tilfeldige endringer. 

De tyske forskerne har imidlertid funnet at adenovirusvaksinen mot covid førte til utvikling av antistoffer med én bestemt aminosyre i én bestemt posisjon hos alle som ble syke.

– Vanligvis finner du ikke antistoffer med slike identiske endringer hos folk. At alle med VITT har denne samme mutasjonen som har oppstått helt tilfeldig, det er unikt.

Den første biten av dette var altså genetisk og den andre tilfeldig.

– De har hatt fryktelig uflaks, de som fikk akkurat dette antistoffet, sier vaksineforskeren.

– Selv om vi nå forstår hvordan denne alvorlige bivirkningen oppstår, vil vi ikke kunne forutsi noe om hvem som kan ende opp med å få den, sier professor og vaksineforsker Gunnveig Grødeland. (Foto: OUS)

Flere adenovirusvaksiner under utvikling

Adenovirusvaksinen mot covid er ikke lenger i bruk.

Men vaksinen mot ebola er en adenovirusvaksine. Ifølge Science er flere andre lignende adenovirusvaksiner under utvikling, mot blant annet malaria, tuberkulose, influensa og nipah. Ifølge den nye kunnskapen kan disse i så fall også forårsake VITT, skriver Science. Men kanskje kan de gjøres tryggere ved å fikse litt på adenoviruset, skriver tidsskriftet.

En av forskerne bak AstraZeneca sin covid-vaksine, Sarah Gilbert fra University of Oxford i Storbritannia, sier til Science at adenovirusvaksiner fremdeles har en viktig rolle å spille. Hun håper den nye studien kan bidra til at de kan gjøres tryggere. Proteinet pVII, som ligner på PF4, kan nok ikke fjernes helt. Men kanskje det kan lages versjoner der de ikke ligner så veldig, foreslår hun.

Grødeland og Holme er skeptiske til dette.

Ikke enkelt å gjøre disse vaksinene trygge

Grødeland synes det er utrolig at det fremdeles utvikles vaksiner med samme teknologi som ble brukt i covid-vaksinen.

– Man har i flere år nå gått ut ifra at det handler om adenoviruset, så det er helt utrolig at de har fortsatt med utvikling, sier hun.

Det kan godt hende at man kan lage tryggere adenovirusvaksiner, medgir Grødeland. Men det er ikke enkelt, og det er ikke fort gjort.

Adenovirusproteinet pVII har en spesialisert funksjon i viruset, forklarer Grødeland. Hvis vaksinen skal bli tryggere, må forskerne klare å lage et nytt protein som har samme funksjon som pVII – men som ikke forårsaker VITT.

– Dette vil være svært vanskelig, slår Grødeland fast.

– Alle vaksiner basert på adenovirus i dag og i overskuelig framtid vil kunne utløse VITT, sier hun.

Heller ikke Holme er overbevist.

– Jeg tror det er meget optimistisk å hevde at kun ved å utelate pVII-antigenet så kan adenovirusvaksiner bli trygge, sier han.

– Her er det mye som må testes og gjøres først.

Ikke mulig å forutsi hvem som rammes

Å sjekke om folk har den genetiske varianten av antistoffdelen før de får vaksinen, er heller ikke mulig, ifølge Grødeland.

– Hele 60 prosent av oss har den. Og det er tilfeldig hvem som får den spesielle mutasjonen fra vaksinen. Derfor er det heller ikke mulig å finne ut hvem som kan få det før de allerede har fått antistoffene mot PF4, og da er det for sent.

Nøyaktig hvor mange i verden som har den genetiske varianten, er heller ikke helt sikkert. Eller hvor mange som egentlig fikk VITT. Mer enn 3 billioner doser av AstraZeneca sin vaksine skal ha blitt distribuert over hele verden. Vaksinen er anslått å ha reddet millioner av liv, skriver Science.

Også Russland lagde en vaksine med adenovirus, som skal ha forårsaket to tilfeller av VITT i Argentina. Kina hadde en adenovirus-vaksine som ikke er knyttet til noen tilfeller, rapporterer tidsskriftet.

– I store deler av verden utenfor Europa har man ikke gode rapporteringssystemer for å oppdage og finne VITT, sier Grødeland.

– En mulig forklaring på at det var flere tilfeller i Europa, er at flere har den relevante genetiske varianten av antistoffer. Men det kan også være at man ikke har hatt gode nok systemer for å fange det opp i andre deler av verden.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev