Vold og overgrep: – Vi skulle ikke snakke om våre interne problemer

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.

Ordene tilhører en eldre samisk kvinne fra reindriftsmiljøet. Moren hennes ville blitt bekymret bare av å vite at hun snakket med forskerne. Likevel forteller hun om ulike erfaringer om vold i ny rapport.

For en voldsutsatt kvinne i reindriftsmiljøet betyr det å forlate partneren noe mer enn for andre. (Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB)

Den nye rapporten er ikke et utenfra-prosjekt. 

Studien ble til etter ønske fra Norske Reindriftssamers Landsforbund.

Studien er blant de første i Norge som bygger på intervjuer om vold og overgrep gjennomført på nordsamisk. 

Forskerne lot også deltakerne selv definere hva vold og overgrep er, uten ferdige kategorier. 

Det åpnet opp for å se ytre vold og press mot reindrifta i sammenheng med vold som skjer innad i samfunnet.

Det handler om mer enn partnervold

Når studiedeltakerne fra det reindriftssamiske miljøet fikk snakke fritt om hva de opplever som vold, fortalte de om langt mer enn det vi vanligvis forbinder med vold, forteller forsker og prosjektleder Hannah Helseth.

De beskrev hvordan norske myndigheters reorganisering av reindrifta har ført til konflikter som de fortsatt sliter med i dag. 

Det handler om etnisk diskriminering, samehets og sorg over naturinngrep.

En mann fortalte om å ha stått i kamper mot vindturbiner i beitedistriktet sitt siden han var ung gutt, og hva det har gjort med ham.

– Hvis du hadde gjort et intervju i Oslo, så ville du nok ikke fått den fortellingen om du spurte om vold, ikke sant? sier Helseth.

– Samtlige av våre deltakere peker på en positiv endring og en tro på reindriftssamisk ungdom. De nevner #metoo og den Emmy nominerte TV-serien Oro Jaska (norsk: Hold Kjeft) som viktige for at de selv forteller om vold, sier Helseth (Foto: NKVTS)

Voldsbegrepet bør utvides

Hun argumenterer for vi trenger et utvidet voldsbegrep som fanger disse sammenhengene.

– Internaterfaringer fra fornorskningstiden sitter fortsatt i kroppen hos noen deltakere. En kvinne sa det slik: «Det er jo ikke synd på meg, for jeg ble jo ikke utsatt for vold. Men jeg følte jo hele tiden at jeg var mindreverdig.»

Også lovendringer har satt spor. 

Da norske myndigheter innførte reindriftsloven av 1978, som erstattet familiedrevet reindrift med én registrert eier, brøt det med samiske tradisjoner og skapte konflikter som vedvarer i dag.

Dette er eksempler på det som i urfolksforskning kalles «vold mot natur», og som forskerne mener må tas inn i det utvidede voldsbegrepet for å forstå vold i en reindriftssamisk sammenheng.

Å gå fra partneren betyr mer for reindriftssamer

Studien peker på at historisk og pågående fornorsking, naturinngrep og strukturell urett henger tett sammen med volden i nære relasjoner, fordi det er de samme menneskene som bærer alt på én gang.

Helseth peker på at for en voldsutsatt kvinne i reindriftsmiljøet betyr det å forlate partneren noe mer enn for andre:

– Hun forlater også reinbeitedistriktet og barnas reinmerker. Hun gjør det vanskeligere for barna å opprettholde sin samiske identitet, sier Helseth.

En annen tilleggsbelastning er frykten for å stigmatisere folket sitt ved å fortelle om volden: «Se på de samene. De klarer ikke styre seg selv.» 

En norsk hvit kvinne som forteller om partnervold, risikerer ikke at det skaper stigma rundt alle norske hvite menn. 

Ved å fortelle risikerer de å stigmatisere hele gruppa

Den tilleggsbelastningen finnes for voldsutsatte i reindriftssamiske samfunn – at du ved å fortelle kan risikere å stigmatisere gruppa du selv er en del av.

I reindrifta er man helt avhengig av å få samarbeidet til å fungere i små, tettvevde miljøer. 

Å varsle om vold eller truende atferd kan oppleves som en trussel mot både drift og livsgrunnlag.

– Da blir det ofte til at man biter ting i seg og tåler at det finnes personer i miljøet man er litt redd for, sier Helseth.

Må bruke timen hos hjelpeapparatet på å undervise hjelperen

Når voldsutsatte fra reindrifta søker hjelp, kan de risikere å bruker tid på å forklare hvordan reindrifta er organisert, hvorfor det ikke bare er å gå og hvordan reinbeitedistrikter fungerer.

– Noen av våre deltakere har erfaringer med at de må sitte der og lære opp hjelperen og være en slags underviser. Det er ikke det de  trenger i en situasjon hvor de trenger hjelp, sier Helseth.

Forskerne etterlyser at hjelpeapparatet styrkes med både voldskompetanse og kulturell forståelse. 

Hjelpere må forstå sammenhengene, men uten å generalisere. Ikke alle reindriftssamer opplever det samme.

De er skeptiske til norske myndigheter

Helseth understreker at den historiske erfaringen med fornorsking og kontroll også gjør at mange samer har en «sunn skepsis» til norske myndigheter og hjelpeapparat. 

Når tilliten er svekket, og man frykter å bli misforstått eller brukt mot egen gruppe, blir terskelen for å søke hjelp høyere. 

Det krever et hjelpeapparat som vil og ønsker å skape kulturell trygghet.

– Det er mye bra som gjøres og mange gode initiativ, men det trengs en mer langsiktig institusjonell forankring, sier Helseth.

Et tabu som er på vei til å sprekke

Helseth trekker frem at det likevel finnes mye håp i rapporten. 

Deltakerne peker på at samisk ungdom i dag snakker langt åpnere om vold og problemer enn generasjonen før. 

De bryr seg mindre om interne hierarkier og hvem som har lov til å si hva.

– Samtlige av våre deltakere peker på en positiv endring og en tro på reindriftssamisk ungdom. De nevner #metoo og den Emmy nominerte TV-serien Oro Jaska (norsk: Hold Kjeft) som viktige for at de selv forteller om vold, sier Helseth

Det er ikke et spørsmål om omfang

Rapporten sier ingenting om det er mer eller mindre vold i reindriftssamiske samfunn sammenlignet med andre grupper. 

Derimot kan denne studien gi en forståelse av sammenhengene volden skjer innenfor, og hva som skal til for å hjelpe voldsutsatte i den situasjonen de er i.

Samtidig advarer forskerne mot å overdrive kulturelle forskjeller. Det kan være like ødeleggende som å usynliggjøre dem. 

Vold er vold, og den skader uavhengig av hvem som rammes, påpeker Helseth. 

Den formes av mange faktorer som kjønn og sosial bakgrunn. Men hva som holder folk tause, hva som gjør det vanskelig å forlate voldsutøveren, og hva slags hjelp som treffer, er formet av sammenhengene livene deres inngår i.

Referanse:

Hanna Helseth mfl.: «Det som skjer med land skapet, skjer med en sjøl» – om ytre og indre vold i reindriftssamiske samfunn. NKVTS-rapport, 2026.