Her er den historiske kongebilen på veien igjen

Garden står oppstilt, og fanfaren lyder over Slottsplassen idet den blankpolerte, sorte bilen passerer og kjører inn hovedporten på Slottet.

Den kongelige bilparkens skjulte skatt, er den kalt.

I baksetet sitter den nye ukrainske ambassadøren Oleksiy Petrovych Gavrysh.

Det er en drøy måned siden Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj utnevnte ham til sin utsending i Norge.

Men før han kan begynne jobben som ambassadør i Norge, må han til Slottet i høytidelig audiens hos kong Harald for å avlevere sine akkreditiver.

Slik er det med alle nye ambassadører i Norge. Høytidelige audienser er blant kongens viktigste oppgaver.

Hittil i år har åtte nye ambassadører fra ulike land vært i høytidelig audiens på Slottet før de kan begynne sitt arbeid i Norge. I fjor var det totalt i underkant av 30.

Den høytidelige begivenheten begynner med at ambassadøren blir hentet med en av kongens biler.

Denne mai-dagen når den ukrainske ambassadøren skal møte kongen, er det ikke en hvilken som helst bil som har fått oppdraget.

Det er et nærmest majestetisk «comeback».

– En skatt

– En skatt, sier Frank Sunde og smiler.

Han er sjåfør ved biltjenesten ved Det kongelige hoff. Foran ham står den seks meter lange bilen.

En Packard One-Eighty fra 1942.

– Dette er den mest sjeldne bilen blant kongens biler. I forhold til antall produserte, så er den meget sjelden og spesiell, sier Sunde.

– En annen av kongens biler, A-1, har fått et ikonisk omdømme, men dette er nok et mer sjeldent kjøretøy. Som vi må ta vare på.

Bilen har en helt spesiell historie.

Den ble anskaffet av kong Haakon i 1945 da han var i eksil i London under 2. verdenskrig.

Etter angrepet på den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor i 1941, var det nærmest full stans i den amerikanske personbil-produksjonen. Biler skulle lages til militært formål.

– Bilen var opprinnelig grønn i fargen. Så vi tror den har vært produsert som en form for stabskjøretøy til høyere generaler, i og med at den er så fin, sier Sunde.

– Men kong Haakon var jo ikke ute etter en grønn limousin, han var ute etter en svart limousin. Derfor ble bilen lakkert før den ble tatt i bruk.

Den majestetiske bilen ble fraktet i konvoi og ankom sin nye eier i London i januar 1945.

Der brukte kong Haakon den i løpet av de siste krigsmånedene, frem til han kunne returnere til Norge etter frigjøringen fra tysk okkupasjon få måneder senere, våren 1945 – med Packard-en «i bagasjen».

Vel hjemme i Norge fikk bilen det kongelige registreringsnummeret A-4. Det gjelder fortsatt, 80 år senere.

Mens enkelte andre biler i kongens bilpark er blitt «degradert» i løpet av årene og fått andre registreringsnumre, holder Packard-en stand.

Den var i mange år i trofast tjeneste for kongehuset.

Helt frem til 2008 ble den brukt når utenlandske ambassadører skulle i høytidelig audiens hos kongen på Slottet.

Kronprinsen: – En ganske kul sak

Men så gjorde tekniske utfordringer at den ble parkert.

Den gjorde en sjelden «gjesteopptreden» da den ble hentet frem igjen til utstillingen «Kongens biler» i 2022.

– Jeg er blitt fortalt at den grillen her betyr at dette er en Packard. Det ser alle som kan dette her, på lang avstand, sa en engasjert kronprins Haakon da han viste frem A-4 og lot de fremmøtte også få høre motorlyden.

– Den har en dyp bass, ikke sant? Og er egentlig ganske stillegående. En ganske kul sak. Det er lyden som alle som er glad i bil, i hvert fall med bensin og diesel, savner litt i elbilene, sa kronprinsen og smilte.

Satt i stand igjen – jaktet deler internasjonalt

Ellers sto A-4 ubrukt. Frem til nå.

Nitid arbeid og restaurering har gitt den historiske bilen nytt liv.

Packard-eksperter i veteranbilmiljøet har saumfart kontaktnettet sitt internasjonalt for å finne autentiske deler.

Gamle bilder av bilen er studert, slik at den nå skal se ut akkurat slik den gjorde da kong Haakon fikk den – verken mer eller mindre.

– Vi har hatt to prioriteringer: Den ene er driftssikkerhet og teknisk sikkerhet. Vi har byttet bremser, kjøling, så den ikke skal koke på varme dager som nå, slanger og sånne slitedeler, sier Sunde.

– Og så ønsket vi å få den tilbake sånn at den ser ut slik den gjorde da den ble tatt i bruk. Vi ville ikke overrestaurere den, men ha den mest mulig slik den har vært.

Bla bortover for å bli med under panseret på A-4:

Dermed har den fått ekstra lykter i front, blanke lister på for- og bakskjermer, nye dekk og en original panserfigur fra 1942.

– Så nå er den akkurat slik som da kong Haakon fikk den, sier Sunde.

Fortsatt litt tungkjørt, uten servostyring og tung på rattet.

– Men vi har god tid når vi kjører gammel bil, så da går det fint, sier Sunde og smiler.

Historisk verdi

De kongelige bilene har fulgt kongehuset og nasjonen ved store anledninger.

Jubileer, bryllup, fødselsdager, stortingsåpninger og 17. mai-markeringer – og ved åpningen av Svinesund-brua i 1946, da kong Haakon brukte A4.

Kong Haakon, Norges første egne konge i moderne tid, var ikke kjent for å skifte biler ofte.

A-4s historiske verdi er stor, ifølge Sunde.

– Det er det eneste kjøretøyet vi har som vi kan knytte direkte opp mot kong Haakon. Det er viktig for oss å ha et avtrykk av de forskjellige monarkene.

Nå skal A-4 igjen brukes jevnlig for å frakte utenlandske ambassadører til høytidelig audiens på Slottet.

– Jeg har inntrykk av at det er stor stas, spesielt når de hører historien. Og de ser at det er en flott bil. Du behøver ikke å ha greie på bil for å se at dette er en flott bil, sier Sunde og smiler.

– Det er en flott representasjonsbil, som har en tung historie. Vi er veldig glad for at vi har den, og vi er veldig glad for at vi har fått den i stand, så vi kan vise den frem igjen.

Se detaljene på A-4: