19 hours ago
2
Foto: Terje Pedersen / NTBVi er låst i en syklus hvor vi reparerer i stedet for å forebygge.
Ishita Barua
Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
Benjamin Franklin sa det enkelt, men klokt: “An ounce of prevention is worth a pound of cure”.
Men dette føre-var-prinsippet virker det ikke som at det moderne helsevesenet har tatt helt inn over seg.
I Norge bruker vi kun 3 % av helsebudsjettet på forebygging av ikke-smittsomme sykdommer. Og dette illustrerer helsevesenets paradoks: Vi bruker mesteparten av pengene på å behandle sykdom, ikke å forebygge den. Dette til tross for at sykdommer som fedme, diabetes, og hjerte- og karsykdommer kunne blitt drastisk redusert gjennom tidlige tiltak som livsstilsendringer og medikamentell behandling.
Forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer skyldes i hovedsak risikofaktorer som tobakk, skadelig alkoholbruk, for lite fysisk aktivitet og usunt kosthold. I stedet baserer finansieringssystemet seg i stor grad på behandling av sykdom etter at den har oppstått. Dette er ikke bare ineffektivt, men også samfunnsøkonomisk ugunstig.
Dette skaper en betydelig utfordring for helsevesenet: Finansieringsmodellen er designet for å belønne behandling, ikke forebygging.
Dersom helsevesenet skal prioritere å forebygge sykdom, vil det også innebære en umiddelbar kostnad uten at gevinstene nødvendigvis kommer innenfor samme budsjettramme. Dette innebærer at det som er samfunnsøkonomisk optimalt – nemlig å redusere fremtidige helseutgifter og sykefravær gjennom forebygging – ikke samsvarer med helsevesenets incentiver. Ta for eksempel en fastlege som forskriver regelmessig trening eller sunnere kosthold for å redusere risikoen for livsstilssykdommer som diabetes eller hjerte- og karsykdommer.
Gevinsten av slike tiltak – i form av reduserte behandlingskostnader og bedre folkehelse – tilfaller ikke helsevesenets budsjett. I stedet havner den på andre samfunnsområder, som lavere sykefravær og færre trygdeutbetalinger. Denne mangelen på incentiver for forebygging skaper et system som paradoksalt nok motarbeider langsiktige helsegevinster.
Les på E24+
En fransk Hellas-krise
Den manglende belønningen for forebygging bidrar til et helsevesen som er låst i en syklus av å reparere heller enn å forebygge.
For å bryte dette mønsteret kan vi lære av elbil-politikken, hvor strategiske incentiver har lykkes med å endre adferd i stor skala.
Elbil-satsingen i Norge har vist hvor effektivt positive incentiver kan være. Ved å subsidiere kjøp og bruk av elbiler, har vi lyktes med en storstilt konvertering til elektrisk transport i Norge. Tilsvarende kunne det offentlige subsidiert helsetjenester som fokuserer på livsstilsendringer, tidlig diagnostikk og forebyggende tiltak i større grad.
Vi har allerede sett effekten av negative incentiver, som høye avgifter på tobakk og alkohol, som har bidratt til lavere forbruk. Men kanskje kunne vi snakket mer om hvordan vi styrker de positive incentivene:
Hva om vi belønnet regelmessig fysisk aktivitet, subsidierte sunne matvarer eller intensiverte leger og helseforetak slik at det ble lønnsomt å jobbe forebyggende.
Les på E24+
To annerledesland slåss om «rikingene»
Vi har andre historiske eksempler å lene oss på her, blant annet «grønn resept» som var en ny takst for leger innført i 2003 etter forslag fra daværende helseminister Dagfinn Høybråten. I 2022 ble taksten endret for å styrke fastlegenes helsefremmende og forebyggende arbeid, og bruken økte blant fastleger.
Men myndighetene har tilsynelatende også fryktet at ordningen kunne bli «altfor» populær ettersom det ble satt et tak på maks tre ganger legen kunne bruke taksten per pasient per kalenderår. Dette kan medføre at fastleger ikke får tilstrekkelig støtte til å prioritere helsefremmende tiltak. Konsekvensen er at viktige forebyggende tiltak, som kostholdsveiledning og motivasjon til fysisk aktivitet, ikke blir implementert i stor nok skala.
I stedet for å være styrt av frykt for misbruk, bør systemet tilpasses for å belønne ekte forebyggende arbeid. Tiltak som fremmer fysisk aktivitet, kostholdsendringer og sunn livsstil må prioriteres, både fordi de er effektive og fordi de reduserer behovet for omfattende behandling senere. Og akkurat som med elbil-subsidiering kan man trappe ned eller justere incentiver for forebyggende helsetjenester når man har oppnådd det man ønsker. Målet med incentiver er tross alt å bli overflødige fordi man har kommet raskere frem til målet. Med høy legedekning per innbygger har vi i Norge de beste forutsetningene for å bli verdensledende innen forebyggende helse. Og som elbil-suksessen har vist oss: Det du vil ha mer av, må du belønne.
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
Sophia Adampour
Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.
Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
Ishita Barua
Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.
English (US)