Helseministeren: Følger opp ulik tvangspraksis

Helseminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Jan Christian Vestre, under et besøk på Ahus. Foto: Helge Mikalsen / VG

Etter at statsforvaltere har godkjent tvangsflyttinger av utviklingshemmede og vist seg helt uenige om hva loven tillater, tar helseminister Jan Christian Vestre grep.

• Erlend Ofte Arntsen
• Ronny Berg

Fredag 8. november kl. 19:52

– Jeg har forsikret meg om at Statens helsetilsyn følger opp det som er avdekket om ulik praksis hos statsforvalterne, sier helseministeren.

VG har den siste uken skrevet om at StatsforvalterenNorge har ti statsforvaltere, som er statens representant i fylkene, og har ansvar for å følge opp retningslinjer fra Stortinget. Er klage- og overprøvingsinstans for mange typer vedtak kommunene gjør. i Møre og Romsdal godkjente at en utviklingshemmet person ble tvangsflyttet og kunne holdes tilbake i ett år utenfor hjemkommunen, med fysisk makt.

Jusprofessor Bjørn Henning Østenstad mente at vedtaket var over grensen for frihetsberøvelse etter menneskerettigheteneFrihetsberøvelse i denne sammenhengen viser til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 5: «Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet (...)». Ifølge forarbeidene omfatter ikke helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 tiltak som faller inn under denne definisjonen, altså «frihetsberøvelse»..

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har også godkjent tvangsflytting og tilbakehold i ett år, og de mente på sin side at loven tillot dette.

Vestre: Skal være i samsvar med loven

Flere helsepolitikere ville ha Vestre på banen i saken.

– All tvangsbruk i Norge skal være i samsvar med loven og med gode tilsyns- og klageordninger. Tvang kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade. Dette er avgjørende for rettssikkerheten til utviklingshemmede, svarer Vestre.

VG har dokumentert at flere statsforvaltere har hatt helt ulikt syn på hvorvidt tvangsflytting og tilbakehold er tillatt etter den aktuelle lovenHelse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, som regulerer tvang mot psykisk utviklingshemmede. .

En ny rapport Helsetilsynet har laget selv, etter gjennomgang av tvangsvedtak mot utviklingshemmede, viser store variasjoner på andre områder i statsforvalternes overprøving av kommunenes vedtak.

– Helsetilsynet gjør et grundig arbeid med oppfølgingen av rettssikkerheten til utviklingshemmede, med gjennomgang av vedtak og andre tiltak som skal sikre en lik praksis hos statsforvalterne i samsvar med loven, sier Vestre.

Tips oss

Journalist

Erlend Ofte Arntsen har bidratt til avsløringer fra krim- og justisfeltet, lukkede miljøer og offentlig forvaltning – samt «Tindersvindleren». I 2016 ga han ut boken «Fremmedkrigerne», om nordmenn som ble med i IS.

Journalist

Journalist i VGs avdeling for undersøkende journalistikk.

– Komplekse saker

Hverken Helsetilsynet eller Helsedirektoratet kjente til praksisen hos statsforvaltere om tvangsflytting og tilbakehold i opptil ett år.

Helsetilsynet og Helsedirektoratet hadde torsdag et møte med alle statsforvaltere der VGs artikler var tema.

Den aktuelle loven som skal regulere tvangen mot utviklingshemmede heter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.

– Tilbakemeldingene er at tvangsflytting og tilbakeholdelse ikke hjemles etter kapittel 9 isolert sett. Sakene er komplekse, sa underdirektør Vigdis Malt Marøy i Helsetilsynet til VG etter møtet med statsforvalterne.

<-Vigdis Malt Marøy

Underdirektør i Statens helsetilsyn

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

• En lov som regulerer tvang mot psykisk utviklingshemmede.
• Formålet med loven er å hindre at utviklingshemmede utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og begrense bruk av tvang og makt.
• Kommuner fatter vedtak, som skal overprøves av statsforvalteren.
• Det er mulig å klage på statsforvalterens overprøving til Barneverns- og helsenemnda, og eventuelt bringe nemndas vedtak inn for domstolen. 
• Ifølge Statens helsetilsyn ble det fattet 2123 vedtak om tvang mot totalt 1325 utviklingshemmede i 2023.
• 184 kommunale tvangsvedtak ble i 2023 ikke godkjent av statsforvalteren.
• Eksempler på tvang er fotfølging, holding, varslingssystemer i bolig, begrensning av mat og drikke.

Ingen tvangslovavklaring

Flere stortingspolitikere har etterlyst avklaringer fra regjeringen på Tvangslovutvalgets utredning fra 2019.

Utvalget foreslo en samordning og forenkling av de ulike tvangslovverkene. Jusprofessor Bjørn Henning Østenstad, som ledet utvalget, har pekt på en utglidning i praktiseringen loven som regulerer tvang mot utviklingshemmede.

<-Bjørn Henning Østenstad

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen

Flere lavere domstoler har godkjent tvangsvedtak som er i strid med intensjonen da loven ble vedtatt på 1990-tallet. Tingretten godkjente for eksempel vedtaket fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark om tvangsflytting og tilbakehold.

Vestre har imidlertid ingen avklaringer hva gjelder forslagene fra Tvangslovutvalget.

Hva som kommer med i et eventuelt lovforslag til Stortinget – og når – er derfor fortsatt uklart.

Men:

– La meg være krystallklar: Alle utviklingshemmede skal sikres et godt tilbud, som er trygt og i samsvar med loven. Det skulle bare mangle, sier Vestre.

Både statsforvalteren i Møre og Romsdal, samt Troms og Finnmark står i dag inne for lovligheten av sine vedtak omtalt i denne saken.

Les også: Hvor er Anita?