Helsedirektøren: Kjente ikke til frihetsberøvelse av utviklingshemmede

2 hours ago 1

Kortversjonen

Helsedirektoratet er i kontakt med Statens helsetilsyn for å rydde opp i tvangsflyttinger av utviklingshemmede.
Statsforvalterehar godkjent tvangsflyttinger etter en lov Helsetilsynet mener ikke hjemler et slikt tiltak.
Politikerne krever nå avklaringer fra helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Vi vil sørge for nødvendig tydeliggjøring av hva regelverket gir adgang til, sier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet.

VG avslørte søndag at Statsforvalteren i Møre og Romsdal godkjente at en utviklingshemmet person ble tvangsflyttet og kunne holdes tilbake i ett år utenfor hjemkommunen, med fysisk makt.

Jusprofessor Bjørn Henning Østenstad mente at vedtaket var over grensen for frihetsberøvelse etter menneskerettighetene.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har også godkjent tvangsflytting og tilbakehold i ett år, og de mener på sin side at det er i tråd med loven.

– Vi er i dialog med Statens helsetilsyn om saken, sier Guldvog.

Har tatt kontakt med statsforvaltere

Helsetilsynet har overfor VG gjort det klart at flytting med tvang ikke kan gjøres etter den aktuelle loven. Tre andre statsforvaltere har sagt det samme til VG.

Men i et intervju søndag med VG sa underdirektør Vigdis Malt Marøy i Helsetilsynet at det ikke var aktuelt å hente inn de to vedtakene fra statsforvalterne i Møre og Romsdal, samt Troms og Finnmark.

Helsetilsynet var ikke kjent med vedtakene. Det var heller ikke Helsedirektoratet, som har ansvaret som «lovfortolker» på området.

– Vi har ikke vært kjent med konkrete saker der det gjennomføres ulovlig frihetsberøvelse med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, sier Guldvog.

Vigdis Malt Marøy

Underdirektør i Helsetilsynet

Nå forteller Malt Marøy at de likevel skal se nærmere på de to sakene.

– Vi er i kontakt med de to gjeldende statsforvalterne, Troms og Finnmark og Møre og Romsdal, om de to sakene, for å finne ut om det er grunnlag for å se nærmere på dem i læringsøyemed, sier hun.

I tillegg vil de hente inn en tingrettsdom som i etterkant godkjente vedtaket fra Troms og Finnmark.

Begge statsforvalterne står i dag inne for lovligheten av sine vedtak.

Les også: Hvor er Anita?

Politikere vil ha opprydning

Flere helsepolitikere har reagert på VGs avsløringer.

Marian Hussein (SV), helse- og omsorgskomiteen

– Det er ubehagelig å se en så stor bruk av tvang. Vi må ha en gjennomgang av regelverket for bruk av tvang og få på plass at utviklingshemmede må ha rett til å bo der de selv ønsker. Disse sakene viser behovet for bedre kunnskap om forekomsten og bedre regelverk rundt dette.

Irene Ojala (Pasientfokus), helse- og omsorgskomiteen

– Dette må bli avklart og ryddet opp i. Det kan ikke fortsette slik, at vi beveger oss i en retning der det brukes mer og mer tvang og der statsforvalterne tillater stadig mer tvangsbruk.

Bård Hoksrud (Frp), helse- og omsorgskomiteen

– At statsforvalterne og Helsetilsynet åpenbart er på full kollisjonskurs gjør at dette må tas tak i av helseministeren. Jeg forventer at Vestre gir klar beskjed om hvordan dette skal være i fremtiden.

Også Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) reagerer.

Hedvig Ekeberg, generalsekretær i NFU

– Bestemmelsene i kapittel 9 kom til for å unngå bruk av tvang. Nå er de et argument for å bruke tvang, og da tvang som det absolutt ikke var en tanke om at den skulle brukes på. Slik som å bli flyttet fra sitt eget hjem mot ens egen vilje

Frihetsberøvelse tatt opp på møte

Torsdag var alle statsforvaltere, Helsetilsynet og Helsedirektoratet samlet til et møte.

– Helsetilsynet har satt temaet opp på møtet, sier helsedirektør Guldvog.

Etter møtet med landets statsforvaltere forteller Malt Marøy i Helsetilsynet at tvangsvedtakene i VGs artikler ble tatt opp.

– Tilbakemeldingene er at tvangsflytting og tilbakeholdelse ikke hjemles etter kapittel 9 isolert sett. Sakene er komplekse, sier hun og legger til:

– En annen tilbakemelding var at ikke all flytting mot brukers vilje har et tvangsvedtak til grunn.

Les også: Tvangsflyttinger i Norge: – Hjerterått

Ny rapport

Helsetilsynet kom torsdag også med en rapport om nettopp statsforvalternes bruk av loven om tvang mot utviklingshemmede.

Et av hovedfunnene var variasjon i hvordan statsforvalterne overprøver kommunenes vedtak og tolker loven, noe Helsetilsynets direktør Sjur Lehmann mener kan påvirke rettssikkerheten deres.

Tvangslovutvalget påpekte i 2019 at frihetsberøvelse i form av tilbakehold i bolig forekom i praksis, men dette har ikke vært en del av Helsetilsynet undersøkelser i rapporten.

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

En lov som regulerer tvang mot psykisk utviklingshemmede.
Formålet med loven er å hindre at utviklingshemmede utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og begrense bruk av tvang og makt.
Kommuner fatter vedtak, som skal overprøves av statsforvalteren.
Det er mulig å klage på statsforvalterens overprøving til Barneverns- og helsenemnda, og eventuelt bringe nemndas vedtak inn for domstolen.
Ifølge Statens helsetilsyn ble det fattet 2123 vedtak om tvang mot totalt 1325 utviklingshemmede i 2023.
184 kommunale tvangsvedtak ble i 2023 ikke godkjent av statsforvalteren.
Eksempler på tvang er fotfølging, holding, varslingssystemer i bolig, begrensning av mat og drikke.

Utglidning og avklaringer

Tvangslovutvalget la i 2019 frem sin utredning, der de foreslo en samordning og klargjøring av de ulike tvangslovverkene – inkludert det som gjelder utviklingshemmede.

Lederen av utvalget, Bjørn Henning Østenstad, har forklart at det over tid har skjedd en utglidning i praktiseringen av regelverket. Lavere domstoler har godkjent tvangsvedtak som er i strid med intensjonen da loven ble vedtatt på 1990-tallet.

Høyesterett har aldri behandlet en sak etter dette tvangslovverket.

Helsepolitikerne etterlyser nå avklaringer fra helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Nå er det fem år siden Tvangslovsutvalgets utredning kom, og vi vet fremdeles ikke når vi kan forvente at en reell oppfølging av den kommer til Stortinget, sier Marian Hussein i SV.

– Dette bør nok også klargjøres med eventuelle presiseringer og, eller, endringer i lovverket, sier Hoksrud om uenigheten mellom de ulike statsforvalterne om grensene for tvang mot utviklingshemmede.

– Hva vil staten gjøre for å rydde opp i uakseptabel tvangsbruk overfor utviklingshemmede? spør Ojala fra Pasientfokus.

Helsedirektoratets lovforståelse

VG har bedt Helsedirektoratets jurister, som lovfortolker på området, svare på om helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 hjemler tvangsflytting og tilbakeholdelse i tolv måneder:

«Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 (heretter hol kap. 9) åpner i enkelte tilfeller for bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming. Det mest sentrale vilkåret er at tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade på personen selv eller andre. I tillegg kreves det at andre løsninger enn tvang er forsøkt, og at det ikke er mulig å oppnå det ønskede formålet med mindre inngripende tiltak. Spesialisthelsetjenesten skal være involvert i utformingen av tiltaket, og det er krav om at tiltaket er faglig og etisk forsvarlig. Forholdsmessighetsprinsippet tilsier at jo mer inngripende og belastende det aktuelle tiltaket er for personen, jo mer skal det til for at vilkårene skal være oppfylt.

Det å flytte en person fra et bosted til et annet med hjemmel i hol. kap. 9 er ikke prinsipielt utelukket, men da slik endring av bosted mot personens vilje må anses som et svært inngripende tiltak, skal det en del til for at vilkårene vil være oppfylt.

Frihetsberøvelse i form av tilbakehold er det i liten grad adgang til med hjemmel i kap. 9. Låste dører kan f.eks. ikke benyttes for å tilbakeholde personen, og ev. bruk av fysisk tvang må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade på personen selv eller andre i det enkelte tilfellet. Å opprettholde et bosted med tvang over tid vil nok derfor være krevende å gjennomføre med hjemmel i dette regelverket.»

Tips oss

Journalist

Erlend Ofte Arntsen har bidratt til avsløringer fra krim- og justisfeltet, lukkede miljøer og offentlig forvaltning – samt «Tindersvindleren». I 2016 ga han ut boken «Fremmedkrigerne», om nordmenn som ble med i IS.