Hektisk år for forsvaret: – Vi må forberede oss på alvorlige konflikter

– Her holder vi oversikt over aktiviteten i våre egne nærområder, og styrkene våre i utlandet.

Generalmajor Gjert Lage Dyndal er nestkommanderende og stabssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

Arbeidsplassen hans ligger dypt inne i fjellet, noen mil utenfor Bodø.

Bak han er det en vegg med store skjermer. De viser kart, satellittbilder og hva klokka er forskjellige steder i verden.

Bodø, Moskva, London og Washington.

– Vi har fjernet de mest graderte tingene på skjermene før dere kom, forklarer Dyndal.

På en av skjermene er det kart over Midtøsten. Her har Forsvarets operative hovedkvarter oversikt over norske styrker og militært personell i blant annet Amman og Irak.

Mens flesteparten av oss nærmer oss målstreken i juleforberedelsene, har Norge 12 militære operasjoner på gang i utlandet.

– 2024 er nok det mest aktive året vi har hatt noen gang, sier Dyndal.

At det norske forsvaret har mye å gjøre er ikke uvanlig. Men ifølge generalmajoren er det noe med alvorlighetsgraden rundt de store konfliktene rundt om i verden som gjør dagens situasjon annerledes.

– Det påvirker oss mentalt, og det gjør at vi i større grad må forberede oss på alvorlige konflikter. Det blir også vanskeligere å velge bort aktivitet eller deltakelse sammen med våre allierte, sier generalmajoren.

Så hvordan ser situasjonen ut gjennom skjermene hos Forsvarets operative hovedkvarter, når vi nå nærmer oss et nytt år?

Syria som kan endre mye

Selv om det ikke påvirker Norge direkte, så har vi et ansvar om å bidra gjennom FN.

– Det inkluderer personell i Libanon, Israel og Syria. Forsvaret vurderer hele tiden nye bidrag, i samråd med allierte, etter hvert som situasjonen utvikler seg. Men det er politikerne som til slutt avgjør hvor Norge ønsker å involvere seg, og hvor mye, forklarer Dyndal.

Selv om Ahmed al-Sharaa, mannen som ledet opprøret Syria, hevder at de ikke utgjør en trussel mot andre land, tviler Gjert Lade Dyndal at situasjonen i regionen vil roe seg med det første.

– Vi har sett dessverre at mange nasjoner og regioner får mye utfordringer i årene etter et sånt totalt skifte av samfunnsstruktur, sier han og forklarer:

– Syria er et stort land, og det er på mange måter et «veikryss» for forskjellige lands interesser i regionen. Regimeskiftet vil først og fremst medføre at Iran får en dramatisk redusert evne til å understøtte sine «allierte grupper» i Libanon og inn mot Israel. Det vil og svekke Irans innflytelse i vestlige Irak, som igjen kan medføre ny, intern dynamikk og maktbalanse i Irak.

For FOH og Forsvaret vil det derfor bli spennende å se hvordan FNs oppdrag i regionen vil utarte.

– Norge har også personell til sted ei Irak, fortsatt under Operasjon Inherent Resolve som slo ned den Islamske staten og som fortsatt prøver å holde kontroll på dette. Denne operasjonen kan endre seg fremover, også som følge av utviklingen fremover i Syria. Det er fortsatt stor usikkerhet om dette.

I tillegg til situasjonen i og rundt Syria, holder FOH også et øye til konflikten mellom Israel og deres naboer.

Israel og mulighetene for flere konflikter

– Mange av de store endringene i Midtøsten kan spores tilbake til terrorangrepet fra Hamas mot Israel i oktober 2023. Derav spinner det nye og nye konflikter, så det er vanskelig å spå hva fremtiden gir, sier Gjert Lade Dyndal.

– Hva måtte dere gjøre da Hamas gikk til angrep på Israel?

– Når slike hendelser inntreffer er viktig med tidlig og tett koordinering mellom allierte på militær side for å vurdere alternativer.

Dyndal forteller at det først og fremst handler om å støtte opp under norsk sikkerhetspolitikk.

– Det gjelder både i konfliktene som pågår, men også mulige konflikter som kan oppstå.

I tillegg er tilfeller der Forsvaret får må undersøke hvilke handlingsalternativer, altså hvilke styrkebidrag eller ressurser vi kan bidra med. I andre tilfeller blir Forsvaret kontaktet av allierte på militært nivå for diskusjoner om hvordan vi samlet skal forholde oss eller om noen nasjoner vil være deltagende i forskjellige typer operasjoner.

– Etter et slikt angrep bruker vi mye ressurser på å sikre god tilgang på informasjon for å forstå situasjonen best mulig. Vi forsikrer oss også om sikkerheten til våre styrker og norske statsborgere som befinner seg i de berørte landene.

Etter angrepet i oktober i fjor, har konflikten eskalert, blant annet med innblanding av Iran.

Det har ført til at Forsvaret og FOH har vært nødt til å holde seg på tå.

– Vi vurderer hele tiden våre handlingsalternativer. Først og fremst handler det om kontinuerlig situasjonsforståelse. Videre har vi vært på beredskap for å støtte UD for eventuelle oppdrag for å hente norske borgere ut av regionen.

FOH må også følge nøye med i vårt eget nabolag.

Luftforsvar i Polen og opptrening i Portugal

Krigen i Ukraina har påvirket Norge på flere måter, ifølge Gjert Lage Dyndal.

Helt siden Russland invaderte Ukraina i februar i 2022 har Norge blant annet bidratt med opptrening av Ukrainske soldater.

Både i Norge, Storbritannia og i andre land.

– Akkurat nå driver rundt 800 norske instruktører med opptrening av ukrainske styrker, sier Dyndal.

I Danmark har Norge bidratt til opptreningen ukrainske piloter som skal fly F16. Et opplegg som flyttes til Portugal og USA etter nyttår.

– Hvorfor er det så viktig for Norge å bidra til opptrening av ukrainske soldater og piloter?

– Russlands aggresjon mot Ukraina undergraver internasjonale rettsregler og forhold. Det er ikke noe vi som småstat ønsker. Vi er også et naboland av Russland. Med støtten til Ukraina vil vi vise at slik fremferd ikke skal lønne seg.

Dyndal understreker at Ukraina er avhengige av både økonomisk og militærteknologisk støtte, og trening av personell.

Han forteller videre at donasjon av kampfly og opptrening av flygere er et langsiktig løp.

– På sikt er det viktig å få på plass, for å kunne kjempe om luftrommet over Ukraina. Russisk luftmakt er ikke under noen stor utvikling, så her har Ukraina en god utvikling på gang som kan få stor betydning for krigen om den fortsetter. Eventuelt for å sikre luftrommet når det gjelder stillstand på krigen.

Norge har også militære styrker plassert rundt om i de baltiske landene.

– Det er spesielt at Norge går inn og støtter så nært mot Russland. Frem til nå har det arbeidet først og fremst vært støttet av USA og Storbritannia, sier Dyndal.

– I tillegg til å bidra med å bygge opp luftforsvaret der, skal vi etter hvert bidra med F35-kampfly.

Og midt i alt dette ser Dyndal endringer i hvordan Russland forholder seg til Norge.

Atomvåpen i Russland

FOH registrerer nemlig at Russland har flyttet mesteparten av styrkene sine på land til Ukraina. Men styrkene til havs og i lufta har ikke flyttet på seg.

– Nordområdene er fortsatt svært viktige for Russland. Det er blant annet her de trener og tester nye systemer, sier Dyndal.

– Samtidig er USA og de allierte også veldig opptatt av nordområdene. Vi har sett mer alliert tilstedeværelse her de siste årene, men svært mye i 2023 og 2024, sier Dyndal.

Generalmajoren forteller at russerne ønsker minst mulig spenning i regionen. Samtidig ser de at vår nabo i vest ønsker å markere seg, også i nord, når vestens støtte til Ukraina blir for tung.

– Når de føler press fra Nato, rasler de med atomvåpen, sier Dyndal.

Når det gjelder atomvåpen bygger Russland først og fremst opp flåten sin med ubåter.

– De ubåtene opererer i våre nærområder. USA og Nato er avhengig av å ha kontroll på dem. Og derfor blir vår region så viktig.

– Bør vi i Norge være bekymret for dette?

– Russland bygger ikke disse ubåtene for å skremme Norge. Dette er en avskrekking som foregår mellom de store nasjonene. Disse ubåtene opererer i våre nærområder. Derfor setter det så stort preg på sikkerhetsdynamikken her.

Heller ikke utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) mener vi bør være redde for krig her i Norge. Men han understreker likevel viktigheten med å ha et forsvar som er beredt på å kunne bidra ut i verden.

– Det kan tenkes at 2025 kommer til å se fredeligere ut, men som vanlig er et lurt å holde kruttet tørt, ta vare på alliansen og jobbe for en bedre organisert verden.