Heier fortsatt på havvind: – På ingen måte blitt en flopp

NVE tror Norges havvindsatsing blir langt mindre enn det regjeringen har som mål. – Tiden vil vise, sier statssekretær Astrid Bergmål (Ap).

Dette er et av Ørsteds havvindanlegg i Danmark. Foto: Tom Little / Reuters / NTB

I over 15 år har havvind blitt omtalt som et mulig industrieventyr, men høye kostnader gjør utbyggingene krevende.

Havvind i Norge er fortsatt ikke lønnsomt uten betydelig økonomisk støtte, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) i Energidepartementet. Foto: Heiko Junge / NTB

Nylig nedjusterte NVE sine forventninger til Norges satsing.

Nå tror de det blir bare 10 terawattimer (TWh) norsk havvind i 2040. For to år siden ventet de 29 TWh i 2040.

10 TWh er milevis unna det Støre-regjeringen har lagt opp til. Regjeringens havvind-mål for 2040havvind-mål for 2040Regjeringens mål er 30 gigawatt installert havvindkapasitet innen 2040. Ved gjennomsnittlig full drift 4.000 timer i året vil det tilsvare om lag 120 terawattimer (TWh) produksjon. tilsvarer en årlig produksjon på godt over 100 TWh.

– Har havvindeventyret blitt en flopp?

– Det har på ingen måte blitt en flopp, sier statssekretær Astrid Bergmål (Ap) i Energidepartementet til E24.

– Men det blir ifølge NVE ikke så stort som dere ønsker?

– Det er én analyse. Tiden vil vise. Vi jobber så godt vi kan for å få en storstilt havvindsatsing på norsk sokkel. Samtidig har vi justert tempoet og sett på hvordan vi skal gå videre i et bilde der kostnadene har økt, sier Bergmål.

Staten bruker mye penger på havvind. Så langt har regjeringen lovet 23 milliarder kroner i støtte til bunnfast havvind sør i Nordsjøen og 35 milliarder i støtte til flytende havvind utenfor Vestlandet.

– Situasjonen er krevende

Energidepartementet har lyst ut en konkurranse om tre prosjektområder for flytende havvind i Utsira Nord på vestkysten, med søknadsfrist 15. september.

Men mange aktører har trukket seg, nå sist Statkraft og Corio.

– Vi skulle selvfølgelig gjerne hatt både Statkraft og Corio med videre, sier bransjedirektør for havvind Jon Evang i Fornybar Norge.

– Også andre aktører har trukket seg. Situasjonen er krevende, vi ønsker en bredest mulig konkurranse, slik at vi får frem nok prosjekter.

Evang tror kostnadene vil falle frem mot 2030, særlig på bunnfast havvind. Europa satser fortsatt. Både danskene og britene er ventet å legge mer penger på bordet etter feilslåtte havvind-auksjoner.

– Jeg har tro på at dette løsner om ikke altfor lang tid.

Evang tror satsingen på Utsira Nord vil ta Norges satsing på dyr flytende havvind ett steg videre.

Bransjedirektør for havvind Jon Evang i Fornybar Norge. Foto: Hovland, Kjetil Malkenes

– Det krever subsidier, men det er ikke snakk om å investere i veldig mange prosjekter. Hvis Norge og de andre landene som holder på med flytende havvind investerer i kanskje ett eller to prosjekter hver, kan vi potensielt nå en kritisk masse som fører til at kostnadene kan reduseres, sier han.

Vil ha billig kraft

Fremtiden for norsk havvind ble diskutert på et Fornybar Norge-seminar nylig.

Der var også industribedriften Norsk Hydro, som utfordres av utsiktene til dyrere kraft i Norge. Mens andre kostnader er høye, har billig kraft vært Norges fortrinn.

– Det er kraft som gjør at vi er i Norge. Den utgjør grovt sett rundt 30 prosent av våre kostnader, sier Inger Kristin Holm i Norsk Hydro.

Det er særlig etter 2030 at Hydro trenger nye kontrakter. En utfordring er at norske kraftpriser ifølge NVE ventes å ligge på 67 øre kilowattimen i 2030, opp fra rundt 30–40 øre kilowattimen i tiden før 2021.

Hydro har lenge tatt til orde for økt utbygging av kraft i Norge, for å sikre lave priser.

– Forutsigbare, langsiktige kraftkostnader er det som er viktig for oss, sier Holm.

Inger Kristin Holm i Hydro Energy forteller hvorfor Hydro gjerne vil ha mer kraft inn i det norske systemet. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Riktig å stå i det

Argumentet for satsingen på havvind i Norge har vært at leverandørnæringen i Norge trenger noe å gjøre når det etter hvert blir færre olje- og gassutbygginger.

I tillegg trenger Norge mye kraft til klimatiltak og ny industri, ifølge regjeringen. Vindkraft på land krever ikke subsidier, men møter ofte stor motstand.

Bergmål tror at kostnadene for flytende havvind etter hvert vil gå ned hvis noen land er villige til å satse.

– Vi vil ikke subsidiere alle de 30 gigawattene, men bidra til å drive dette fremover i en oppstartsfase. Vi mener det er riktig å stå i det, selv om kostnadene nå har økt i en periode, sier hun.

– Trenger forutsigbarhet

Flere bransjeaktører holdt innlegg på Fornybar Norges seminar nylig.

– Man trenger forutsigbarhet, sier Jon Arne Häll i kabelprodusenten Nexans.

Det franske selskapet har tre fabrikker i Norge, og har levert strømkabler til havvindanlegg i land som Danmark, Storbritannia, Belgia og Tyskland.

De leverer også til Equinor-prosjektet Empire Wind i USA, som så vidt ble berget etter at Trump-regjeringen stanset prosjektet tidligere i år.

Häll håper at det blir noe av Norges satsing på Utsira Nord.

– Det er mulig å bygge butikk på havvind i Norge. Vi vil fortsette med det ute, men det hadde vært gøy å gjøre dette i Norge også, sier Häll.

Også andre norske aktører er aktive i havvindmarkedet, blant annet innen installasjon av turbiner. Ifølge Rederiforbundet har deres medlemmer 30 havvindskip så langt, og segmentet vokser raskt.

– Ikke nok alene

Flere analysemiljøer påpeker at økt kraftforbruk til blant annet oljeplattformer og datasentre vil dempe Norges kraftoverskudd frem mot 2030.

Det kan bidra til å holde strømprisen oppe for bedriftene, mens husholdningene får strømstøtte.

– Som politikere er det vårt ansvar å sikre at samfunnet har nok kraft. Det er utfordringer med vindkraft på land, men vindkraft ønsker vi mer av. Vi ønsker mer vannkraft, men der er det begrensninger. Vi prøver også å få mer sol. Men det er ikke nok alene, sier Bergmål.

– Så vi må også satse på havvind. Det står vi i, også når det er mer utfordrende tider for havvind, fordi det vil gi Norge nye muligheter og kraft som vi trenger.

Slik fordelte installasjonen av havvind seg mellom ulike land i fjor, ifølge Global Wind Energy Council (GWEC). Kina står for mesteparten av installasjonen, med Storbritannia, Taiwan og Frankrike et stykke bak. Foto: Global Wind Energy Council (GWEC)