Haziz ville ikke stemme – så fant han en grunn

Da Haziz Aasen fikk stemmerett, så han ingen grunn til å stemme ved de to første stortingsvalgene han kunne delta i.

– Jeg skjønte ikke forskjellen mellom partiene. Partiene snakker ikke til velgerne.

Han kommer fra Kosovo, og tilhører gruppen som stemte aller minst ved forrige stortingsvalg.

Bare 29 prosent av dem med stemmerett fra Kosovo brukte den.

– Hvis du ikke får noe ut av det, da bruker du ikke så mye tid på det, sier Aasen.

Fant en hjertesak

Men så endret ting seg for Haziz. Et møte skapte et engasjement.

– Jeg bestemte meg å stemme på grunn av en jeg kjente fra fotballen som var involvert i politikk.

Kjenningen ønsket å bygge fotballbaner for barn og ungdom, og det motiverte Aasen til å engasjere seg og stemme for første gang i 2013.

– Når man gjør en ting, må det ha et mål og hensikt. Og når du ikke er motivert til det, da stemmer du ikke.

En annen person som har inspirert han til å engasjere seg, var den trønderske fotballegenden Nils Arne Eggen, tidligere trener for RBK.

Asen møtte sitt store forbilde på trenerskole i Trondheim for en del år siden.

– Han sa til meg, «lær hver dag og aldri gi opp».

Nå jobber Haziz som fotballtrener for barn og ungdom på Bøler i Oslo. Å få de i aktivitet, er en sak han fortsetter å engasjere seg i.

Hvis en politiker spør Aasen hva han ønsker seg nå, har han svaret klart:

– Et kulturhus hvor folk kan komme og bli kjent med albansk kultur, og at barn som snakker albansk får undervisning i sitt eget språk.

Halvparten stemte ikke

I 2021 stemte bare halvparten av innvandrere med stemmerett.

Henning Finseraas er professor i statsvitenskap ved NTNU. Han har de siste årene forsket på valgdeltakelse, spesielt blant innvandrere.

Han mener konkret informasjon om hvor og når folk kan stemme, kan gi økt valgdeltakelse. Også flere politikere med innvandrerbakgrunn bidrar positivt.

– Å ha minoritetspolitikere i viktige posisjoner kan fungere som rollemodeller og sikre at innvandrergruppers interesser tas opp i politiske programmer.

Professoren anbefaler å fokusere på én sak man synes selv er viktig.

– Tenk på hva som er det absolutt viktigste for deg, og hvilket parti du er enig med, sier han.

Andregenerasjon stemte også mindre

Habon Beegsi er født og oppvokst i Oslo, men foreldrene hennes kom til Norge som flyktninger fra Somalia og Etiopia.

32-åringen har alltid stemt.

– Når du kommer til Norges som flyktning og får mulighet til å stemme i et fritt, demokratisk valg, så verdsetter du det virkelig, sier hun.

– Det gjorde i hvert fall foreldrene mine. Og det har jeg tatt til meg!

Men blant andregenerasjons innvandrere fra Somalia, stemte bare 42 prosent ved forrige stortingsvalg.

Det er et fall på ti prosentpoeng fra det foregående valget.

Det samme fallet finnes også blant andregenerasjons innvandrere fra Pakistan. Fra 59 til 49.

Norskfødte med innvandrerforeldre er en relativt ung gruppe. Valgdeltakelsen blant dem var omtrent 20 prosent lavere enn hos deres jevnaldrende.

Habon har pratet mye med andre unge med somalisk bakgrunn om temaet. Hun sier mange kjenner på avmakt.

– Jeg tror mange føler at det ikke spiller noen rolle for dem hvem som styrer landet. De føler at ting forblir akkurat de samme.

Mange har også lav tillit til politikere og myndigheter, tror hun.

– Jeg vet ikke med de andre minoritetsgruppene, men somaliere har opplevd mye negativ oppmerksomhet i media. I jaget etter å skape debatt, har mye blitt sagt om oss, sier Habon.

Mange har opplevd dette som et slags tillitsbrudd, tror hun.

– Og det glemmer man ikke når man har hardtarbeidende foreldre, som har gjort sitt beste for å integrere seg og lære seg språket.

Bekymret

– Hvis du deltar i fellesskapet, er en del av demokratiet vårt, så har du til og med muligheten til å bli stortingspresident, sier stortingspresidenten Masud Gharahkhani.

Han har bakgrunn fra Iran, og vil at alle skal engasjere seg.

– Ikke ta norske verdier og demokratiet for gitt, sier han.

Han er generelt bekymret når valgdeltakelsen er lav, og mener demokratiet funker når alle deltar.

– Si hva du har på hjertet. Del hva du ønsker å bevare i Norge, men si også hva som kan bli bedre.