Havvind-krangel: – Kan ikke gi blankofullmakt på 35 mrd.

Høyre etterlyser svar på hvor mye havvind Stortinget får for 35 milliarder i støtte. – Kan ikke gi en blankofullmakt, sier Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Det flytende havvindanlegget Hywind Tampen er så langt det eneste på norsk sokkel. Regjeringen vil bruke 35 milliarder på å få bygget ut et større anlegg, men Høyre etterlyser svar på hva staten får igjen for pengene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I sommer ble SV og regjeringen enige om å gi 35 milliarder kroner i statsstøtte til flytende havvind på norsk sokkel.

I statsbudsjettet for 2025 ber regjeringen om fullmakt fra Stortinget.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Høyre ønsker i utgangspunktet å støtte utbyggingen, men mener Stortinget har fått for lite informasjon om hvor mye havvind, teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner pengene vil gi.

– Høyre kan ikke gi en blankofullmakt på 35 milliarder kroner basert på noen få sider i statsbudsjettet, uten å få vite hvor mye havvind det vil gi eller hvordan støtten skal gis, sier Mathilde Tybring-Gjedde (H) til E24.

– Vi får ikke svar. Regjeringen vil ikke si hvor mye havvind disse pengene skal gi eller hvilken form støtten skal ha, og de bekrefter at forslaget ikke er utredet på vanlig måte, sier hun.

– Villige til å jobbe raskt

– Dere vil ha en ny utredning. Kan det også bety en utsettelse?

– Det trenger det ikke å bety. Vi er villige til å jobbe raskt hvis regjeringen legger frem en utredet sak raskt på nyåret. Regjeringen vet heller ikke når den kan få notifisert dette hos ESAESAet overvåkningsorgan som sørger for at Norge følger reglene i handelsavtalene med EU slik at områdene kan tildeles, sier Tybring-Gjedde.

Hun mener det trengs godt beslutningsgrunnlag for å binde fremtidige politikere til store utgifter til statsstøtte flere år inn i fremtiden.

– Regjeringen må selv ta ansvaret for at den har kjørt sololøp og ikke søkt bred enighet i Stortinget i disse prosessene, sier hun.

– Noe av det rareste

– Det er noe av det rareste jeg har hørt, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Han avviser at Stortinget vet for lite.

– Pengene går til å bygge ut flytende havvind. Høyres store problem er at de har bygget et fantastisk luftslott. De gjør urealistiske vurderinger med forslag om blant annet hybridkablerhybridkablerHøyre ville sende strøm både til Europa og Norge fra havvindanlegget som nå bygges ut i Sørlige Nordsjø 2, men regjeringen var bekymret for prissmitte og bestemte at anlegget bare skulle sende strøm til Norge og grunnrenteskattgrunnrenteskattHøyre mener frykten for en fremtidig grunnrenteskatt på havvind kan ramme investeringene. De ønsker å utrede en slik skatt for å gi forutsigbarhet for næringen. Regjeringen har ikke ønsket å innføre en slik skatt nå., som ikke lar seg gjennomføre, sier Aasland.

– Høyre klarer ikke eller vil ikke prioritere havvind i sine egne budsjetter. Mathilde Tybring-Gjedde har nok fått strenge instrukser fra Erna Solberg om å ikke forplikte seg til kostnadene på havvind, fordi hun ikke ønsker de forpliktelsene hvis hun kommer i regjering, sier han.

Havvind koster. For noen år siden anslo NVE at flytende havvind utenfor Vestlandet ville kreve en strømpris på under én krone kilowattimen for å lønne seg. Nå ligger NVEs anslag på mellom 123 og 185 øre kilowattimen.

Aasland mener at Høyre må bidra for å vise at de faktisk ønsker havvind.

– Vi har vist vår betalingsvilje, og den er på 35 milliarder kroner, sier han.

– Overhodet ikke

– Høyre ønsker å få en ny sak til Stortinget på nyåret, hvor det er gjort samfunnsøkonomiske analyser i tråd med utredningsinstruksen. Er du åpen for det?

– Overhodet ikke. Vi skal sørge for at vi får bygget ut havvind og sikrer mer kraft til industrien og til klimatiltak så raskt som mulig, sier Aasland.

– De kommer ikke til å realisere noe havvind med den retningen de nå har. De vil vi sitte i regjering med Frp, som er mot både havvind, vindkraft på land og klimamålene. Men Høyre mener ingenting, og sitter dønn stille i båten.

– Vil Høyres krav om ny sak til Stortinget kunne føre til nye utsettelser av havvindsatsingen?

– Selvfølgelig. Det vil bli utsettelser. Det er det de har forsøkt på hele tiden. Hadde vi gått for hybridkabler i Sørlige Nordsjø 2 slik Høyre ville, så hadde det utsatt prosjektet med to-tre år.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i forbindelse med åpningen av den flytende havvindparken Hywind Tampen i 2023. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Unødvendig dyr

Tybring-Gjedde mener at regjeringen bør se seg selv i speilet.

– Regjeringen valgte å bruke 23 milliarder kroner på en unødvendig dyr utbygging av bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II fordi Senterpartiet og Vedum er mot kabler til Europa, sier hun.

– Nå har de brukt mer enn 3 år uten å starte tildeling av havvind på Utsira Nord, og rammevilkårene er fortsatt uklare.

Hun forsikrer at Høyre ønsker å støtte utbyggingen av flytende havvind, og er innforstått med at det vil kreve statsstøtte.

– Men vi kan ikke gi en blankofullmakt på 35 milliarder uten å vite om vi får tilstrekkelig industriutvikling og kostnadsreduksjoner, sier Tybring-Gjedde.

– Dette er ikke penger som prioriteres i neste års statsbudsjett, dette er penger som fremtidige storting skal betale på 2030-tallet. Da bør de legge frem en sak for Stortinget og svare på våre spørsmål, og søke et bredt flertall.

– Riktig å realitetsorientere oss

Aasland tror at Norge potensielt kan få bygget ut 500 megawatt flytende havvind for de 35 milliardene i støtte i første fase. Det er bare en tredjedel av det regjeringen opprinnelig ville bygge ut.

– Jeg tror det er riktig å realitetsorientere oss. Vi har stø kurs, og gjør det på en måte som gjør at vi kan få folkelig oppslutning, sier Aasland.

– Får man nok igjen for disse 35 milliardene?

– Ja, jeg vil si det. 500 MW havvind vil dempe noe av presset på naturen på land. Men det aller viktigste er kanskje å bygge erfaringer. Dette vil gi oss mer strøm, muligheter for klimakutt, og viktigst av alt, det vil sikre en hjemmearena for å teste flytende havvind i stor skala, sier statsråden.

Både Storbritannia og Frankrike skal sette i drift større flytende havvindanlegg i 2028-29, påpeker regjeringen i statsbudsjettet.

I Norge har det så langt ikke vært noen auksjon for flytende havvind.