Havet stiger, men det rammer ulikt verden over

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

– En løsning som fungerer på én type kyst, vil ikke nødvendigvis fungere et annet sted, sier forsker.

Mange millioner mennesker bor langs utsatte kyster. (Foto: Colurbox)

Klimaendringene gjør at havnivået stiger og ekstremvær blir mer vanlig. Mange millioner mennesker bor langs utsatte kyster. Geologer spiller en nøkkelrolle i å forstå hvilke kyster som er mest utsatt, og hvorfor.

– Kysttyper reagerer forskjellig på flom og havnivåendringer, sier geolog og forsker ved Universitetet i Bergen, Björn Johan Emil Burr Nyberg.

Han er en av forskerne bak den nye studien Global coastal exposure patterns by coastal type from 1950 to 2050. 

Forskerne kartlegger syv ulike typer kystlinjer over hele verden. 

De har sett på hvordan disse har endret seg fra 1950 og frem til i dag – og hva som kan skje fram mot 2050, hvis havnivået fortsetter å stige.

– Noen steder ligger byer og landsbyer på flate sandøyer, andre steder på robuste klipper eller i elvedeltaer. Disse reagerer forskjellig på stigende vannstand og stormflo. Mange tenker at havnivået bare går opp eller ned. Men kystlinjene er dynamiske systemer som påvirkes ulikt. Det må vi ta hensyn til når vi planlegger for framtiden, sier Nyberg.

– Det er viktig at vi forstår risikoen også her hjemme, sier forsker Björn Johan Emil Burr Nyberg. (Foto: UiB)

Global kartlegging av kysttyper

Forskerne har undersøkt verdens kystlinjer ved hjelp av satellittdata og sedimentanalyser.

– Dette er et forsøk på å få et helhetlig oversiktsbilde. Tidligere har man fokusert mye på enkeltområder, og særlig elvedeltaer. Slike områder er svært sårbare, men i studien vår viser vi at også barriereøyer og strandlinjer vil få en stor økning i flomutsatt befolkning fram mot 2050, særlig i Afrika, sier han.

Fremover vil flere steder vil bli utsatt for stormflo eller kystflom – det vil si høy vannstand som oppstår når en storm eller et kraftig lavtrykk presser havet inn mot kysten, ofte samtidig med høyvann.

– Det overrasket oss hvor sårbare enkelte afrikanske områder er. Der bor mange allerede på utsatte strandlinjer, og folketallet øker raskt, sier Nyberg.

Interaktivt kart viser områder som er utsatt for ekstreme havnivåhendelser. (Bilde: Skjermdump fra kartet)

Ikke én løsning for alle

Forskerne håper at analysen deres kan hjelpe beslutningstakere med å utvikle bedre, mer tilpassede strategier for klimatilpasning.

– En løsning som fungerer på én type kyst, vil ikke nødvendigvis fungerer et annet sted. Hvis man for eksempel bygger demninger eller murer på en sandstrand, kan det føre til at hele stranden forsvinner, sier Nyberg.

Må forstå risikoen også i Norge

I Norge har vi mye klippekyst. I tillegg gjør trykket fra isen som forsvant ved siste istid at deler av landet hever seg litt hvert år. 

Derfor er vi utgangspunktet ganske godt beskyttet her i nord. Men det er også sårbare områder her.

– Vi har mange strender og elvemunninger som kan bli påvirket. Det er viktig at vi forstår risikoen også her hjemme. Generelt trengs det å forskes mer på dette, sier Nyberg.

Verktøy for fremtidig planlegging

Nybergs studie er en del av et fireårig forskningsprosjekt som finansieres av Bjerknessenteret. Målet er å lage mer treffsikre prognoser for havnivå og gi beslutningstakere et bedre grunnlag for klimatilpasning.

– Det har ikke vært så mye fokus på at kystlinjer er dynamiske. Vår studie bidrar med et helhetsperspektiv, som forhåpentligvis kan danne grunnlag for mer detaljerte studier i framtiden, sier han.

Referanse:

Björn Nyberg mfl.: Global coastal exposure patterns by coastal type from 1950 to 2050. Cambridge Prisms: Coastal Futures, 2025. Doi.org/10.1017/cft.2025.10001