Har laget film om «Den siste Gudfaren»

«Sicilian Letters» hadde verdenspremiere under filmfestivalen i Venezia torsdag.

Den sicilianske Cosa Nostra-toppen døde i fengsel for nokså nøyaktig ett år siden, i september 2023. Han ble arrestert på et legekontor i Palermo.

I ettertid er det spekulert i om den notoriske drapsmannen «Diabolik», som han ble kalt, var så syk at han lot seg fange for å få livsforlengende kreftbehandling på et kompetent sykehus.

Den prisbelønte stjerneduoen Elio Germano og Toni Servillo spiller henholdsvis skurk og purk i denne mørke odysseen gjennom livet til en av kriminalhistoriens mest hensynsløse skikkelser.

SKURK & PURK: Elio Germano (t.v.) spiller mafiabossen Matteo Messina Denaro og Toni Servillo (t.h.) er Catello, politimannen som jager ham, i den nye filmen «Iddu», som hadde verdenspremiere under filmfestivalen i Venezia torsdag. Foto: ALBERTO PIZZOLI / AFP / NTB

Matteo Messina Denaro var direkte involvert i noen av de blodigste attentatene i mafia-regi. Han ble tidlig innvidd i Totò Riinas dødsskvadron, og skal egenhendig ha utført mange av de skitneste likvideringene.

Ifølge seg selv har han «fylt en hel kirkegård alene».

«Diabolik» er mistenkt og dømt for å ha drept kvinner, barn, gravide, dommere og politifolk. I 1992 spilte han en sentral rolle i bombeattentatene som tok livet av de kjente mafiajegerne Giovanni Falcone og Paolo Borsellino.

Han er en av Cosa Nostras mest brutale og myteomspunne skikkelser. Men kallenavnet «Den siste Gudfaren» er antagelig overdrevet.

Den sicilianske mafiaen har en streng hierarkisk struktur, basert på maktbaser og kjøttvekt. Matteo Messina Denaro var etter alt å dømme en av de viktigste, kanskje den aller viktigste, av mafiabossene på frifot de siste tre tiårene.

Det finnes likevel ingen holdepunkter for at han på noe tidspunkt ble utpekt eller valgt til «Capo dei capi» – Sjefen over alle sjefer.

<-Salvatore «Totò» Riina (1930–2017)

Siciliansk mafiaboss. Trolig Cosa Nostras siste faktiske «Gudfar».

Tvert imot tyder bevisst lekkede uttalelser fra den fengslede Totò Riina, og det faktum at Denaro var fra «feil» familie og «feil» by (Trapani), at han aldri nådde helt til topps. Uten at det betyr så veldig mye. Matteo Messina Denaros innflytelse i Cosa nostra, den sicilianske mafiaen, var i mange år nærmest uinnskrenket.

At han sto bak noen av de groveste overgrep mot mennesker i moderne tid, er ubestridt.

Savatore «Totò» Riina (1930–2017) regnes som den siste faktiske «Gudfaren» i Cosa nostra. Hans medsammensvorne, Bernardo Provenzano (1933-2016), ledet mafiaoperasjonene på Sicilia etter at Riina ble arrestert i 1993.

Provenzano ble selv pågrepet i 2006, og det er uklart hvem som reelt overtok det operative ansvaret for mafiaen på Sicilia etter dette.

<-Bernardo Provenzano (1933–2016)

Sjef for I Corleonesi, den mektigste mafiafamilien på Sicilia. Overtok den operative ledelsen av Cosa nostra da Totò Riina ble arrestert.

På grunn av antimafia-politiets konstante overvåkning lot det seg ikke gjøre for Cosa nostra å samle alle bossene i den såkalte Kommisjonen til å utse sin neste «Gudfar».

Det aller siste kjente forsøket på å velge en Capo dei capi fant sted i desember 2018, da Palermo-bossen Settimo Mineo ble arrestert rett etter at han var blitt utnevnt.

<-Settimo «Tonton» Mineo (f. 1938)

Sjef for Pagliarelli-området, ett av ni såkalte mandamenti (mafia-distrikter) i Palermo. Han er den eldste gjenlevende mafiaboss i Cosa Nostra.

Det er regissørduoen Fabio Grassadonia og Antonio Piazza («Sicilian Ghost Story») som står bak filmatiseringen av det som ifølge dem selv er den sanne historien om mafiatoppen Matteo Messina Denaro.

Filmen tar for seg perioden da Denaro var på rømmen fra italiensk politi, og hvordan han gang på gang lurte dem trill rundt. Ofte var lovens håndhevere rett ved ham. Noen ganger så nærme at han snakket med dem, uten at de skjønte hvem han var.

– Vi har studert Matteo Messina Denaro i nesten fem år, og den vanskeligste delen med å forstå ham, er at det ikke fantes mye troverdig informasjon der ute. Bare mange myter, sier regissørene til Variety.

INNVIDDE MENN: F.v. Elio Germano, regissørene Antonio Piazza og Fabio Grassadonia, samt Toni Servillo (t.h.) Foto: ALBERTO PIZZOLI / AFP / NTB

Filmens tittel på engelsk refererer til den hemmelige korrespondansen som mafiatopper bruker seg imellom: korte brev, såkalte «pizzini» – gjerne bare en lapp, med få ord. Papir som aldri etterlater digitale spor, og som umiddelbart kan brennes.

På italiensk heter den imidlertid «Iddu», som er siciliansk dialekt for «han», eller «ham». Da Matteo Messina Denaro var på rømmen ble han aldri omtalt med navns nevnelsen av sine egne. I tilfelle politiet lyttet, ble han kun referert til som «Iddu».

– Det var to sider av ham som fanget vår oppmerksomhet: Hans forhold til faren [som var Cosa Nostras Trapani-boss, VG anm.), fordi hele hans verden – og også sinnet hans – på en eller annen måte ble smidd av faren. Vi ser på en slags patologisk, patriarkalsk verden. Arkaisk og patriarkalsk, sier regissørene til Variety.

– Men han var også en hyper-narsissistisk kriminell, legger de til.

– Det ble tydelig for oss da vi leste brevene hans. Men forskjellen mellom Matteo og «vanlige» mafiabosser, er at han alltid var omgitt av vanlige mennesker. Og på en eller annen måte, takket være vennene hans, og takket være den typen liv han planla å leve, ble han opptatt av bøker. Basert på det de fant i hans siste skjulested, var han en ganske avansert leser. Han leste Vargas Llosa, han leste Baudelaire, han leste Dostojevskij.

Ifølge Fabio Grassadonia og Antonio Piazza er «Sicilian Letters» ikke bare en film om mafiaen, men også et dypdykk i en kompleks mann som leste klassisk litteratur og som på ulikt vis ble formet av mennesker og en verden som også utnyttet ham.

Les også