Har brukt 100 millioner på vikarer: Slik tar kommunen grep

1 day ago 4

Nå har Hol kommune, med Geilo som senter, sagt opp avtalen med byråene.

Kommunen vil utkonkurrere dem:

– Vi skal drive vårt eget lille vikarbyrå. Vi kaller det ressursbank, sier Kvile som er kommunalsjef for helse og omsorg.

Hol har 4500 innbyggere. I vikarpoolen er det fast ansatte sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter. De skal steppe inn når det oppstår behov ved kommunens tre helseinstitusjoner. Slik vil Hol spare millioner som tidligere er betalt til byråene.

Kvile plasserer kommunen på en liste som det jobbes hardt for å komme ut av:

– Vi er blant kommunene som har brukt aller mest per innbygger på innleie av helsepersonell. Det kan ikke fortsette, sier hun.

Kommunalsjef helse og omsorg i Hol, Brit Kvile, så millionene renne ut til innleie av helsepersonell.

VG har dokumentert at kommunene i 2023 leide inn helsepersonell for til sammen 3,9 milliarder kroner. Det store flertallet av det innleide personalet var sykepleiere og helsefagarbeidere. Kommunen leide også inn fastleger.

Hol var en av kommunene som brukte mest penger for å fylle vaktlistene: 51,4 millioner kostet det i 2023. I 2024 var behovet omtrent det samme.

– Vi brukte 47,3 millioner på innleid helsebemanning i fjor. Bemanningen har vært kritisk med personellmangel i helgene og for få tilkallingsvikarer, Jeg misunner kommuner som ikke har kommet i den loopen som vi har vært i de siste årene, sier kommunalsjefen.

Med klar beskjed fra kommunestyret om å ta ned behovet for innleie, har Kvile sammen med ledere på sykehjemmene, det siste året omorganisert for å få ned behovet for innleie.

– Vi står midt i den prosessen nå. Vi er ikke helt i mål, men det begynner å roe seg. Målet er at fra mars skal vi klare oss uten innleie, sier virksomhetsleder på Geilotun, Gard Schømer.

Virksomhetsleder Gard Schømer på Geilotun har fått 15-16 søkere som alle er fagutdannet til stillingene i ressursbanken. Det er han veldig godt fornøyd med.

Turnus er lagt om og bruk av innleie fra bemanningsbyrå er avviklet på to av tre kommunale institusjoner. Det er også bevilget ekstra finansiering til å bygge opp den kommunale vikartjenesten.

– Vi har hatt kjempegod respons, med 15-16 søkere som alle er fagutdannet. Mange er sykepleiere. Målet er å få bedre kontroll på kostnadene og kvaliteten på helsetjenestene, sier virksomhetsleder Gard Schømer.

Et sykehjem har døgndrift. De trenger ansatte døgnet rundt, året rundt. Hol har opprettet en ressursbank med ansatte som kan steppe inn ved sykdom og behov for ekstra bemanning.

Selv om behovet for innleie allerede er kraftig redusert, er Britt Kvile fortsatt klar på at en sommer uten innleid personale, ligger langt fram i tid.

– Vi har altfor lite folk tilgjengelig, sier helselederen i en av landets mest besøkte vintersportskommuner.

Når hyttene fylles i påskeferien, stiger «innbyggertallet» til 45 000 personer. Kvile beskriver helårsturismen som en utfordring for helsetjenesten som må dimensjoneres for å kunne ta i mot mange flere enn de fastboende. Ikke sjelden bistår kommunehelsetjenesten skrøpelige eldre som er med familiemedlemmer på hytta.

Helseledelsen i Hol er klare på at det er hjemme lengst mulig som er best for de fleste.

Hol har to kommunesentre som begge har sykehjem. På ett av dem er det to avdelinger.

– I den nye kommuneplanen sier vi beklager, men vi må ta grep, sier Kvile.

– Vi er fire og et halvt tusen innbyggere i kommunen og det tar 12 minutter å kjøre mellom de to kommunesentrene. Hol er en kraftkommune og har mye penger. Endringer skaper veldig mye motstand både blant ansatte som liker seg der de er, blant innbyggerne og blant kommunepolitikerne, sier helselederen som er tydelig på at to sykehjem er ett for mye.

Harald Aagaard har et langt arbeidsliv som lærer bak seg. Alle kjenner Harald. Nå har han og kona Anna Marie fått plass på Geilotun. Det er trygt, sier han.

Hun liker jobben sin selvom motstanden mot endringer er stor.

– Det er gøy å jobbe. Men av og til kjenner man at det er nesten fryktinngytende det vi er i gang med. Men ansatte er positive. De sier tenk om vi klarer det! Det vil være et paradigmeskifte for oss.

Les også: En pine for landet

Geilo og Hol. Det tar 12 minutter å kjøre mellom stedene og begge har sykehjem . - Endringer skaper mye motstand, sier helsesjef Britt Kvile.

Også i Hol bor de fleste brukere av helse- og omsorgstjenester hjemme så lenge som mulig. Helseledelsen slår fast at det er best både for brukeren og kommunenøkonomien.

Marianne Wahlstrøm er gruppeleder blant ansatte på sykehjemmet som ligger sentralt plassert, et par hundre meter fra jernbanestasjonen og ikoniske Dr. Holms hotell. Hun ser en klar endring blant beboerne.

– Beboerne er dårligere når de får plass hos oss. De bor hjemme lenger. Det er en del av målsettingen nasjonalt. Før kom de gående til sykehjemmet med kofferten i hånda. Nå kommer de inn på båre og de kommer ikke ut igjen. De som får plass, er ganske dårlige, sier Marianne.

Harald Aagaard er glad for plassen på Geilotun.

Helsedirektoratet definerer rundt 150 000 personer i landet som «skrøpelige eldre. Hol har også en stadig større gruppe eldre som trenger kommunale tjenester.

– Folk blir veldig gamle. De fleste som flytter inn her, er 90 år og eldre. Det er sjelden de bare har en diagnose. Mange har sammensatte tilstander. De kan ha kreft og samtidig begynnende demens, sier Wahlstrøm.

I den daglige driften av pleie- og omsorgssektoren, handler det nå om å bruke minst mulig innleid personell.

– Vårt mål er å «utkonkurrere» de private byråene med vårt eget lille, kommunale byrå med fast ansatte vikarer, sier kommunalsjef Brit Kvile.

Hun mener endringene tvang seg fram.

Vikarer med fast jobb

Blant de nyansatte er det helsepersonell som tidligere har vært leid inn fra vikarbyrå.

– De har jobbet her som innleide vikarer og har trivdes så godt at de har ønsket seg fast jobb, sier Britt Kvile

– På sommeren er vi nødt å bruke vikarbyrå og det kommer vi til å fortsett og gjøre. Hvis du har 20 ansatte, skal halvparten ut i ferie. Da må vi leie inn vikarer, sier Marianne Wahlstrøm.

Nina Dehli jobber på institusjonskjøkkenet. Hjemmeboende får måltider tilkjørt daglig.

Kvile fikk klar beskjed fra kommunens politikere;

– De sa at vi ikke kunne bruke så mye penger. Men det handlet også om kvalitet. Vi har vært gjennom en omstillingsprosess og sett på hvordan vi skal møte fremtida. Det at vi nå har ansatt våre egne vikarer som kan steppe inn der det er behov, betyr litt . Vi måtte bare prøve og fikk politikerne med.

Read Entire Article