Håper på politisk månelanding

2 months ago 15

Kortversjonen

Venstre setter et mål om 6,7 prosent oppslutning ved stortingsvalget neste år.
Leder Guri Melby mener dette er ambisiøst, men oppnåelig.
Partiet har hatt stabile målinger rundt seks prosent.
Fokusområder inkluderer bedre skole, barnefattigdom og internasjonalt samarbeid.

– Vi setter et mål om 6,7 prosent oppslutning ved valget. Det er et mål som er ambisiøst, men som vi mener det er mulig å nå. Vi har i mange måneder hatt målinger på like under seks prosent og har ligget stabilt høyere nå enn i forrige stortingsperiode. Det er innenfor rekkevidde, samtidig så ambisiøst at vi må strekke oss litt, sier Venstre-leder Guri Melby (43).

– Hvorfor akkurat 6.7?

– Dette er ikke et tall vi har trukket opp at en magisk hatt, men et tall som er regnet ut basert på hvor Venstre har lojale stemmegivere og hvor vi mener vi kan hente enda flere velgere, sier hun.

Vi møter ledelsen i Venstre, et år før stortingsvalget neste år: Hun har med seg 1. nestleder Sveinung Rotevatn (37) og 2. nestleder Abid Raja (48) i sommersolen i Oslo.

Lenger ned serverer vi et sitat som Raja må spise i seg, hvis de i stedet for å nå målet, går på tryne.

Vi leser opp en tallrekke for dem:

3,5-3,2-3,9-3,1-3,2-3,6, 4,5, 3,9–5,9–3,9–5,2–4,4–4,5 – og spør hva det er.

Det blir litt stille. Det vet de ikke.

Vi må informere dem om at det er stortingsvalgresultatet for Venstre siden 1973 til 2021: Venstre har aldri vært i nærheten av 6,7 prosent oppslutning.

– Er dere virkelighetsfjerne?

– Du nevnte en på 5,9. Det er jo ikke så langt unna, prøver Raja seg med.

Han sier at de ser et stort potensial, som gjør 6,7 realistisk.

De tre nøt en fristund på Aker Brygge fredag, før de lørdag starter den lange valgkampen, mot stortingsvalget ett år frem i tid fra nå. Hun skal rundt i Oslo, Raja til Asker og Rotevatn til Bergen lørdag. Foto: Thomas Andreassen

VGs målinger bekrefter en positiv trend, men de har kun to målinger over 6,7 prosent siden 2020.

Slik har Venstre ligget an på VGs partibarometer:

– Jeg må nesten spørre om dere håper på en ny månelanding?

Nå fremstår de litt månebedotten:

– Dere må tilbake til 1969, da den første månelandingen fant sted, for å finne et valgresultat over 6,7: 9,4?

Nå ler de godt.

– Jeg er opptatt av verdensrommet og er veldig for nye månelandinger. På det området skjer det heldigvis mer enn på lenge, så dette kan kanskje henge sammen. Vi tar gjerne en månelanding, sier Rotevatn.

Han sier at det historiske bildet av partiet viser et parti som har reist seg.

– Det er riktig at vi skal tilbake før partisplittelsen i 1972 for å finne et resultat rundt ti prosent. Etter splittelsen lå Venstre i skyggenes dal i 25 år. Så har vi gjort det bedre de siste årene: I 2019 var vi på tretallet, på firetallet i 2021 og i 2023 på femtallet. Å legge seg på sekstallet i 2025 er bare en naturlig utvikling.

Mer om Melbys 6,7-analyse her:

– De to fylkene vi i dag er nærmest direktemandat uten å ha det, er to fylker med hver sin storby – Rogaland og Sør-Trøndelag. Dersom vi oppnår 6,7 prosent, får vi mest sannsynlig direktemandat i disse to fylkene, i tillegg til Oslo, Akershus og Hordaland.

6,7 prosent vil gi 12 mandater totalt, åtte direktemandater (tre i Oslo, to i Akershus, ett i Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag) fordi de er over sperregrensen og fire utjevningsmandater.

Bredt storbyparti

Raja mener partiet er inne i en ny tid og med iskrem i hånden og sol i fjeset selskryter han på de tres vegne:

– Det har aldri vært en så samlet ledelse i Venstre som nå. Og aldri har utfordringene med klima og liberale spørsmål vært mer på dagsordenen. Det er temaer som Venstre har de beste svarene på. Det klinger godt hos de moderne og fremoverlente velgerne.

De vil ha både i pose og sekk – både velgere fra by og land, men de er ikke i tvil om at det er storbyene det er viktig å vinne støtte i.

– Valget neste år avgjøres trolig i og rundt de store byene, sier Raja.

– Vi ønsker å bygge et bredt parti - som også har oppslutning i de store byene hvor vi ikke har representasjon i dag, utfyller Melby.

Hun sier konkret at det er viktig for dem å vinne mandater i Rogaland og Sør-Trøndelag.

Velger-agn

De mener selvfølgelig at Støre-regjeringen må byttes ut.

De har en lang liste med saker, men vi gir dem en:

– Regjeringen har nå på 1000 dager ikke klart å levere en rusreform. Det får reelle konsekvenser for noen av de sykeste menneskene i samfunnet vårt og deres pårørende hver eneste dag. I fjor var det 370 personer i Norge som døde av en overdose. Venstre synes det rett og slett er skammelig, sier Rotevatn.

De lister opp sine beste velger-agn, ved å vise til hva de mener velgerne får med Venstre:

En bedre skole.
Skattelette for næringslivet.
Tettere internasjonalt samarbeid.
Kraftig reduksjon av barnefattigdom.

Litt ordforklaring her:

Hva er Venstre?

Venstre er et politisk parti i Norge. De er kjent for å være liberale og fokusere på saker som klima, utdanning og internasjonalt samarbeid.

Hva er et direktemandat, utjevningsmandat og sperregrensen?

Det norske Stortinget har til sammen 169 mandater, hvorav 150 er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater, ett fra hvert valgdistrikt.

Distriktsmandater og utjevningsmandater er likeverdige plasser i Stortinget, men de fordeles på ulikt vis. Mens distriktsrepresentanter fordeles etter hvor mange stemmer partiet får i hvert enkelt valgdistrikt, fordeles utjevningsmandatene på bakgrunn av hvor mange stemmer partiene får i hele Norge til sammen.

For å kunne motta utjevningsmandater, må et parti komme over den nasjonale sperregrensen på fire prosent. Det vil si at det må få minst fire prosent av alle de avgitte stemmene i hele landet.

Et direktemandat er en plass i Stortinget som et parti får direkte fra et fylke, basert på hvor mange stemmer de får der. Kilde: Store norske leksikon.

Hva er en rusreform?

En rusreform handler om å endre hvordan samfunnet håndterer rusproblemer, for eksempel ved å gi bedre hjelp til rusavhengige.

Vi må innom 6,7 igjen.

– Har dere ikke hørt om Jaglands 36,9?

– Jo, men vi har ikke sagt noe om at vi skal gå av hvis vi ikke når målet vårt.

Jaglands 36,9 henviser til at Aps statsminister Thorbjørn Jagland i valgkampen i 1997 stilte et ultimatum for å fortsette i regjering, om at de måtte nå samme resultat som ved valget i 1993: 36,9 prosent.

Ap fikk 35 prosent og han måtte gå av.

– Vi har lagt sperregrensen bak oss

– Så dere går ikke av med 6,6 prosent oppslutning?

– Det vil være et veldig godt valgresultat, så nei, sier Melby.

– Går dere av hvis dere havner under sperregrensen på fire prosent?

Hun må tenke litt på den før hun svarer:

– Det er ikke et tema for oss nå. Nå jobber vi målrettet for å nå 6,7 prosent, sier hun.

Raja er litt tøffere i trynet og serverer en uttalelse han kan komme til å måtte spise i seg:

– Jeg tror vi for en gangs skyld kan si at vi har lagt sperregrensen bak oss.

– Frp vil ikke ha dere med i regjering, hvis det blir borgerlig flertall neste høst?

– Det viktigste nå blir å vise velgerne hva vi vil. Vi er tydelig på at vi vil inn i regjering. Vi har erfaring med at det er slik vi best får politiske gjennomslag.

– Han er ikke Norges dummeste

To av dem har kastet seg på realitybølgen og partilederen sier det mest oppsiktsvekkende er at det ikke er Abid Raja, men hun og Rotevatn:

– Det er Sveinung og jeg som gjør noe helt nytt, sier hun:

Rotevatn har vært med i «Norges dummeste», men får ikke den tittelen fordi han allerede har røket ut.

– Jeg vet jo at han ikke er Norges dummeste, sier partilederen.

Hennes reality-realitet er «Kokkeskolen», med Truls Svendsen og Eyvind Hellstrøm.

Det er blitt kritisert at så mange politikere rir på realitybølgen, senest i Dagsnytt 18 denne uken.

– Dere gjør det i håp om at det kan gi flere velgere?

– Vi gjorde det først og fremst for å utfordre oss selv. Så vet Sveinung og jeg at velgere får man ved å snakke om politikk og løsningene man har for folk flest.

Read Entire Article