Håp for livets tre

Fra skogkanten ser Fjugstadskogen naturreservat grønn og fin ut.

Så fort du tråkker inn på kyststien, merker du at store og små asketrær ligger strødd.

Det ser ut som King Kong har gått amok.

Soppen som gjør at trærne dør er derimot bitte liten.

Bare en eller to soppsporer fra en plante fra Japan har trolig gjort at nesten 90 prosent av all ask i Europa er syke eller døde.

Livets tre

Europeisk ask takler ikke soppangrepet. De faller som fluer. Ingen vet når de faller.

I norrøn mytologi er ask livets tre.

Forsker Mari Mette Tollefsrud og kollegene i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har en plan.

– Man regner med at det er kanskje mellom 1-5 prosent av trærne som har genetisk motstandsdyktighet, sier Tollefsrud.

I små innhegninger har Mari Mette Tollefsrud fjernet den tette skogen og plantet små asketrær.

Forskeren vil finne ut hvorfor noen trær faktisk vokser opp.

Overvåker trærne

I innhegningen får de små trærne litt mer lys, litt mer luft og unngår å bli spist av rådyr.

Frøene er hentet fra frisk ask fra Danmark og Norge.

– Det er veldig viktig først og fremst å sørge for at frøene fra de friske asketrærne får områder å forynge seg på.

Også frø som spirer naturlig blir overvåket.

– Er det sånn at høstefrø, friske frøtre, klarer seg bedre enn den naturlige foryngelsen, spør hun.

Både Statsforvalteren og fylkeskommunen er interessert i funnene og støtter arbeidet.

Dersom teorien viser seg å være riktig kan man plante frø med gener fra friske frø i skogene.

I den virkelige verden

Utenfor gjerdet treffer vi seniorforsker Nina Elisabeth Nagy.

I et lite rutenett teller hun opp småplanter. Undersøkelsene kan gi svar på hvorfor noen trær klarer seg.

– Derfor undersøker vi vegetasjonen her. Hvilke planter liker asken å vokse sammen med? Hvordan er jordsmonnet her, undrer forskeren.

Fuktighetssensorer, temperaturmålere og kartdata om grunnvannsspeilet gir informasjon om miljøet.

Soppen sprer seg med en fart på 50 km i året

Soppen går løs på bladverket og inn i veden på treet. Det gjør at vanntransporten i treet stopper opp og treet tørker fra toppen.

Når treet er sykt er det et lett bytte for råtesopp, som spiser treet nedenfra.

Rotfestet forsvinner og trærne faller om.

Når 80 til 90 prosent av asketrærne dør, ødelegger det for artsmangfold i skogen og i jordsmonnet. Økologien ødelegges.

Myndighetene er bekymret for utviklingen av askeskuddsyken. Derfor er Statsforvalteren i Vestfold og Telemark med på spleiselaget.

– Vi håper forskningen vil bidra til å kunne utvikle gode metoder for skjøtsel av askeskoger som er angrepet av sykdommen. Vi ser på dette som et viktig arbeid for å øke kunnskapen om askeskuddsyken, sier rådgiver Isa Nergård Skjelbostad hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Rustet for voksenlivet

– Det er jo håp for skogen, sier Tollefsrud. Men det kommer ikke til å være så mye ask som det har vært tidligere.

Om to-tre år er håper forskerne å kunne si hva slags miljøforhold som gir best mulig grobunn for ny ask.

Hvis de klarer å ta vare på trærne som har resistens, og klarer å hjelpe de nye friske trærne til å vokse opp, kan det gå.

– Målet er jo at statsforvalterne skal kunne ha en liten verktøykasse som de ta kan i bruk, og legge til rette for naturlig seleksjon.

– Og så, hvis vi i tillegg går inn og hjelper til litt, så tror jeg absolutt at det er håp.