Hans Petter Graver: – Trekk Oljefondet ut av Israel

Han var med på å lage Oljefondets etiske retningslinjer. Nå ber han regjeringen ta grep og få Oljefondet ut av Israel.

Hans Petter Graver er professor i privatrett ved Universitetet i Oslo. Bildet er tatt i en annen anledning. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Det jo er staten Israel som står for de grove bruddene på humanitær rett i Gaza.

Hans Hans Petter Graver er professor i privatrett ved Universitetet i Oslo. I 2002 ledet Graver gruppen som utarbeidet Oljefondets etiske retningslinjer.

Til E24 forteller han nå hva han syns om Oljefondets investeringer i Israel.

– Jeg mener at regjeringen bør vedta å trekke oljefondet ut av Israel i sin helhet.

– Dette vil være i samsvar med den ånden vi arbeidet ut fra da vi utarbeidet oljefondets etiske retningslinjer.

Nesten daglig kommer det nyheter om palestinere som er drept på Gaza. Ifølge FN-sjefen er Gaza nå på randen av hungersnød.

Flere og flere tar til orde for at Israel begår et folkemord på Gaza.

22,1 milliarder kroner

Oljefondet har eierskap i totalt 65 selskaper i Israel, til en verdi av 22,1 milliarder norske kroner. Fra 2023 til 2024 økte den totale markedsverdien i disse investeringene fra 15,3 milliarder til dagens 22,1 milliarder.

Graver peker på at fondets etiske retningslinjer, har kriterier for utelukkelse av selskaper på grunn av selskapenes adferd.

– Skal man trekke ut investeringer av Israel i en blokk krever det vedtak i regjeringen, siden retningslinjene ikke gir hjemmel for det. Slik Israel nå går frem i Gaza taler gode grunner for et slikt politisk vedtak, sier han og fortsetter:

– Politikerne har forståelig nok kviet seg for å gjøre oljefondet til et politisk instrument for staten, det kan ha skadelige sider. Men denne situasjonen er så spesiell og akutt at det kan være grunn til å gjøre et unntak.

Da Russland startet sin storskala invasjon av Ukraina, bestemte Finansdepartementet at Oljefondet skulle ut av Russland.

– Denne beslutningen er et tydelig signal til det russiske lederskapet. Vi fordømmer på det sterkeste det alvorlige bruddet på folkeretten som Russland nå begår, sa daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Finansdepartetmenet ønsker ikke å stille til intervju i denne saken, men har sendt en skriftlig kommentar fra statssekretær Ellen Reitan:

– De etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland er rettet mot selskaper, og ikke stater. Fondet skal ikke være investert i selskaper det er uakseptabel risiko for at de medvirker til at stater begår grove brudd på folkeretten eller krigsforbrytelser. Ny informasjon, utviklingstrekk og utvikling i normer kan gjøre at vurderingen av enkeltselskaper endres. Regjeringen legger til grunn, og har tillit til, at Etikkrådet løpende og grundig vurderer hvilke selskaper som er i brudd med de etiske retningslinjene.

Departementet opplyser om at belsutningen om å fryse investeringene i Russland, ikke hadde bakgrunn i de etiske retningslinjene for fondet, men ble fattet forbindelse med innføringen av sanksjoner.

Palestinere bærer nødhjelpsforsyninger som har kommet inn i Gaza, slutten av juli i år. Foto: Dawoud Abu Alkas / Reuters

«Alvorlige krenkelser»

I midten av mai ble det bestemt at det israelske selskapet Paz Retail and Energy Ltd. (Paz) skulle ekskluderes fra oljefondet. Avgjørelsen kom fra hovedstyre i Norges Bank, etter råd fra Oljefondets Etikkråd.

Paz anses å medvirke til «alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner», sto det i Etikkrådets tilrådning.

Selskapet eier og driver bensinstasjoner på okkuperte områder på Vestbredden.

Debatten om fondet investeringer i Israel har økt i styrke siden Israels svar på Hamas angrep, 7. oktober 2023.

«Folkemordøkonomi»

Gjennom hele våren har det vært demonstrasjoner utenfor finansdepartementet i Oslo. Mange har tatt til orde for at Oljefondet må selge seg ut av alle investeringer som knyttes til krigføring og okkupasjon.

Partiet Rødt mener Oljefondet skal fryse alle sine investeringer i Israel og lage en plan for nedsalg av aksjene i landet.

FNs spesialrapportør Francesca Albanese kritiserte nylig Oljefondet for å være investert i Israels «folkemordøkonomi».

I staten av juni ble det fremmet et forslag om Oljefondets investeringer, for Stortinget.

SV, MDG, Venstre og Rødt ønsket å tvinge regjeringen til å be Norges Bank trekke oljefondet ut av selskaper som bidrar til Israels krigsforbrytelser og ulovlige okkupasjon – men forslaget fikk ikke flertall. Arbeiderpartiet og Høyre stemte imot, skriver VG.

Nærmere 50 organisasjoner, blant dem Norsk Folkehjelp, LO, Amnesty, Redd Barna og Kirkens Nødhjelp, har bedt om at fondets investeringene bringes i samsvar med folkeretten.