Handelskrigen med Kina: – Er nok drømmen til Trump

Handelskrigen mellom Kina og USA har eskalert. – Troende til å fortsette å påføre hverandre mer skade, sier sjeføkonom.

Foto: AP / NTB

Den siste uken har USA økt sine tollsatser på kinesiske varer kraftig i flere steg, sist til massive 125 prosent. Andre land skal derimot få utsettelse.

Kina svarte onsdag ved å øke sine tollsatser til 84 prosent, og fredag økte de satsene ytterligere til 125 prosent.

Professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det har vært travelt i markedene etter USAs tollsjokk 2. april, med kraftige børsfall og mye jojo-handel.

USA-børsene fikk en etterlengtet opptur da USAs president Donald Trump onsdag senket tollen for de fleste land til 10 prosent i en periode på 90 dager.

Men handelskrigen er ikke over. Kina får ingen toll-utsettelse.

– Nå er det virkelig Kina som får smake det. Alle andre skal prøve å gjøre en god deal med USA, sier professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier.

Han venter forhandlinger mellom USA og andre land – også Kina.

– Jeg tror det vil bli forhandlinger. Det er allerede noen land som er i tett dialog med USA om å finne løsninger på tollen, sier Tunsjø.

– Dette er nok drømmen til Trump, å sitte der med denne ekstreme makten til å kunne si at «dere har vært greie, dere kan få litt lavere toll». Jeg tror også det etter hvert vil bli forhandlinger med Kina, sier han.

– Har vært bekymret

Grunnleggende sett har utviklingen i verdenshandelen ikke vært bærekraftig, sett fra USAs ståsted, mener Tunsjø.

– USAs økonomi var 15 ganger større enn Kinas på 90-tallet, og nå er Kinas økonomi 70 prosent av størrelsen på USAs økonomi. USA har vært bekymret for hvordan Kina spiser seg inn på dem militært og teknologisk, men har ikke visst helt hvordan de skulle takle dette, sier han.

– Det grunnleggende underlaget her er at Kina har tjent mer på globaliseringen enn USA. Nå innfører USA en politikk som alle taper på, men de håper at Kina taper mest.

– Kina har utsatt å svare

Heidi Østbø Haugen er professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo. Hun peker på at USAs president Donald Trump la toll på Kina allerede i sin første presidentperiode.

– Kina har utsatt lenge å svare på Trump I-regjeringens straffetoll, nettopp for å unngå den fastlåste situasjonen man står i nå, sier hun.

– Man vet fra historien at når man begynner å overby hverandre med toll, så blir det umulig å handle med hverandre. Da blir kaken bare mindre, sier Haugen.

Hun tror det blir veldig vanskelig å snu den spiralen USA og Kina er inne i nå.

Heidi Østbø Haugen er professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo

– Grunnen til at vi er der nå og ikke under Trump I, er at Kina vet at det er krevende å snu en sånn utvikling. Vi ser en viss tilbakeholdenhet, de øker ikke like mye som USA. Og det er nok for å markere at de ikke ønsker å gå i spissen i handelskrigen.

– Tror du Kina vil kunne gi etter i forhandlinger med USA?

– Det er ikke så lett å si hva de skulle gitt etter på. De var ikke først ute med å legge toll på handelen med USA. Men de har sagt at de vil svare med samme mynt, og de har flere verktøy i verktøykassen. Kina opplever nok at det ikke er opp til dem å stanse dette, sier Haugen.

Frykter globalisering i revers

– Dette er et paradigmeskifte, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

– I mesteparten av etterkrigstiden har USA vært den fremste garantisten for en regelbasert, liberal verdensorden. Med det lederskapet de har nå, så er ikke USA det lenger.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Foto: Javad Parsa / NTB

Han mener det som skjer er svært dramatisk.

– Svaret fra verdens nest største økonomi Kina forteller at de har tatt opp hansken, og at vi er på vei inn i en verden med mer proteksjonisme, mindre handel og lavere vekst enn det vi ellers ville hatt, sier Dørum.

– Hadde du ventet en slik eskalering fra USA med toll på over 100 prosent mot Kina?

– Det er et utrolig høyt tall. Nå har Kina svart med samme mynt, og begge parter er troende til å fortsette å påføre hverandre mer skade. Ingen vet hvor dette ender. Og dette er en selvpåført krise.

USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping under et møte i 2019. Foto: Susan Walsh / AP / NTB

– Helt ekstremt

Dørum tror ikke dagens tollnivå blir fasiten til slutt, men peker på at det har vært tverrpolitisk støtte i USA for sterkere grep mot Kina de siste årene.

Det kan bety mer proteksjonisme, sterkere grep for å verne egne verdikjeder og forsyningen av kritiske råvarer, og mindre deling av teknologi, mener han.

– Dette paradigmeskiftet er ikke bare knyttet til Trump. Men det han har gjort i de første månedene i jobben er helt ekstremt. Den siste økningen mot Kina gjør at vi er mer enn 100 år tilbake i tid for nivået på amerikansk toll.

Han tror tollen vil ramme næringslivet i USA, men er usikker på om de kan få regjeringen til å snu.

– Næringslivet har en viktig stemme i USAs politikk, men hva som skal til for at skal kunne overbevise Trump om at dette er selvskading, det er vanskelig å si, sier Dørum.

– Forsøker å isolere Kina

I konkurransen mot Kina har USA blant annet tydd til toll, proteksjonisme og subsidier, ifølge Tunsjø.

Nå legger USA høyere toll på Kina enn på andre, og åpner for at andre land kan forhandle sin toll ned.

– Det ser ut som USA forsøker å isolere Kina. Kina håper på sin side at de kan vende seg mot Europa, land i det globale sør og selv Japan og Sør-Korea, fordi alle disse landene er misfornøyde med USA, sier professoren.

– Men disse landene innser også at det vil kunne føre til at Kina dumper alle sine billige varer hos dem. Og da er de kanskje mer villige til å inngå en avtale med USA.

Han mener at land som Japan, Sør-Korea, Australia og India har både økonomiske og sikkerhetsmessige grunner til å fortsette å samarbeide med USA.

– De ønsker ikke å bli dominert av Kina. Hvis USA trekker seg ut, så har de ikke noe valg, men foreløpig har ikke USA gjort det, sier han.

Men noe har forandret seg, mener han.

– Vi er i en brytningstid i internasjonal politikk. Vi kommer nok ikke tilbake til slik det var under globaliseringen. Spørsmålet er hvor stor frakoblingen blir, og om man får mindre global handel og investeringer og mer regionalisering, sier Tunsjø.