Han styrer PC-en med tankene

6 hours ago 2

Foto: Jason Henry / E24

YUMA (E24): For ni år siden ble Noland Arbaugh (31) lam fra skuldrene og ned. Elon Musks hjernechip endret livet hans. Men han får bare beholde den i noen år.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Som ung var Noland Arbaugh (31) alltid i aktivitet. Han drev med all mulig idrett, fra fotball og golf til militærtrening, og drømte om å utforske verden etter endt utdannelse.

– Jeg elsket å reise og møte nye mennesker, sier han.

Men en sommerdag i 2016, ett år før han var ferdig på universitetet, ble planene stanset på brutalt vis. Arbaugh var 22 år og jobbet på en sommerleir. Det var en fridag, og en liten gjeng hadde dratt til en innsjø for å henge på stranden.

Han husker at han løp ut i vannet sammen med et par andre og ble slått i den ene siden av hodet ved et uhell. Da han våknet, lå han med hodet ned og klarte ikke å bevege seg.

– Jeg visste umiddelbart at jeg var lam, sier Arbaugh.

Noland Arbaugh (31) ble den første personen i verden til å motta Neuralinks hjernechip, etter at han ble lam bare 22 år gammel.

Ulykken førte til en alvorlig skade på ryggmargen hans. To ryggvirvler var forskjøvet, og han kunne ikke bevege seg fra skuldrene og ned.

– Jeg liker å si at jeg gjør alt 110 prosent, og det inkluderer å bli skadet, sier 31-åringen med et skjevt smil.

Avgjørende støtte

De neste månedene ble en kamp. Først på et sykehus i New York, så ved et rehabiliteringssenter i Colorado.

Likevel klarte han seg ganske bra psykisk, forteller han.

– Jeg tror mye av det handlet om familien min og vennene mine. Jeg hadde folk rundt meg hele tiden, sier Arbaugh.

Etter fire måneder i Colorado, flyttet han hjem til Yuma, hvor han måtte tilpasse seg et helt nytt liv, fullstendig avhengig av familie og venner. Han trengte hjelp til alt fra å komme seg opp av sengen om morgenen, drikke vann og sende tekstmeldinger.

Som underholdning, spilte han data-sjakk, men han måtte bruke en munnpinne for å betjene skjermen. En kronglete og utmattende prosess, men dagene gikk.

Moren Mia har vært en av Arbaughs viktigste støttespillere gjennom hele rehabiliteringsprosessen, og hun arrangerer storslagne bursdagsfester for ham hvert år.

Så, syv år senere, ringte en av hans beste kamerater fra universitetet, som er biolog. Han hadde snublet over en nyhet om at Elon Musks hjerneteknologiselskap Neuralink søkte etter deltakere til sitt første kliniske forsøk med mennesker.

Neuralink ble grunnlagt i 2016 og utvikler en hjernechip som i første omgang skal hjelpe folk med nevrologiske lidelser.

Selskapet har fått mye oppmerksomhet på grunn av sin profilerte eier, selv om de på ingen måte er de eneste – eller første – som utvikler denne type implantater.

På lengre sikt har Neuralink ambisiøse visjoner.

De vil blant annet gjenopprette synet hos blinde, gi mennesker infrarødt syn og mulighet til å laste opp minner, overføre tanker og leve i samspill med kunstig intelligens.

Eller som Elon Musk uttrykte det i en over åtte timer lang podcast med Lex Fridman i fjor sommer:

– La oss gi mennesker superkrefter.

Neuralink har imidlertid møtt kritikk underveis, spesielt for sine dyrestudier.

I 2022 skrev Reuters at selskapet ble etterforsket av amerikanske landbruksmyndigheter. De fant imidlertid ingen brudd under sine inspeksjoner – utover en hendelse i 2019 som Neuralink selv hadde innrapportert.

Myndighetene hadde imidlertid flere sikkerhetsbekymringer knyttet til kliniske studier på mennesker. Derfor ble selskapets søknad først avslått, ifølge Reuters, men i 2023 fikk de godkjent-stempel.

Den første pasienten

Samme år ble Nolan Arbaugh oppringt av sin studiekamerat, som spurte om han kunne tenke seg å få en chip i hjernen. Han svarte: «Jeg har ikke noe bedre å gjøre».

Kompisen hjalp ham med å fylle ut søknaden til studien over telefon, og et par dager senere fikk Arbaugh svar. Selskapet ville ha ham med videre i prosessen.

Deretter gjennomgikk han omfattende tester – alt fra CT-skanning til psykologiske vurderinger.

Tre måneder senere lå han på operasjonsbordet som Neuralinks første pasient, klar for at de skulle drille et hull i skallen hans og sette inn et implantat på størrelse med en mynt.

1 av 2Foto: Jason Henry / E24

– Jeg trodde at jeg skulle få panikk, sier Arbaugh.

– Hjernekirurgi er jo en stor greie, og hjernen er det eneste jeg virkelig har igjen etter ulykken. Det er noe jeg har takket Gud for hver eneste dag – at personligheten min og intellektet mitt ble bevart.

Les også

Får 15 minutter til å forlate hjemmet

I forkant tenkte han derfor grundig over avgjørelsen, og han hadde flere samtaler med foreldrene sine.

Til slutt var det ønsket om å hjelpe andre som ble tungen på vektskålen.

– Jeg sa til Neuralink at selv om noe skulle gå fryktelig galt, selv om jeg skulle få en traumatisk hjerneskade, eller om jeg skulle dø på operasjonsbordet, så var det greit for meg, sier Arbaugh.

– Fordi jeg visste at de ville lære noe av det.

Noland Arbaugh vokste opp i et kristent hjem og var aktiv i kirken som ungdom. Etter ulykken har troen fått fornyet betydning.

Operasjonen tok bare et par timer. En stund etter at han kom til seg selv, kom Elon Musk selv inn i rommet for å gratulere.

– Det føltes som om jeg var en del av noe større enn meg selv, sier 31-åringen.

Ett nytt liv

Litt over ett år senere har han fått god erfaring med å styre en PC ved hjelp av tankene. På kjøkkenet i barndomshjemmet forklarer han hvordan hjernechipen har endret livet hans.

I bakgården utenfor vandrer høner, geiter og en hvit kalkun i den støvete Yuma-heten. En stor kontrast til den høyteknologiske revolusjonen han er del av.

– Jeg føler meg som et tannhjul i maskineriet. Jeg synes det Neuralink har gjort er virkelig, virkelig imponerende. Jeg prøver bare å vise verden hva de har gjort, sier Arbaugh.

1 av 3Foto: Jason Henry / E24

Han aktiverer implantatet, som inneholder over 1000 elektroder, fordelt på 64 tynne tråder. De registrerer signaler fra den delen av hjernen som kontrollerer høyrehånden hans og oversetter dem til bevegelser på skjermen.

– Det var utrolig enkelt å lære. For å flytte markøren til høyre, tenker jeg bare på å bevege høyrehånden til høyre, sier 31-åringen.

Les også

Slaget om internett-milliardene

Nå kan han uavhengig kommunisere, bruke sosiale medier og spille sjakk – alt ved hjelp av tankene.

– Det har endret livet mitt på så mange måter.

Han viser hvordan han flytter sjakkbrikkene rundt på skjermen. Så åpner han et annet program og skriver «Hei Norge», etterfulgt av tre norske flagg.

Arbaugh kan nå surfe på nettet og bruke sosiale medier uten hjelp fra andre... og skrive en hilsen til norske lesere.

Moren Mia forteller at hun har merket en stor forskjell i hverdagen det siste året:

– Før måtte vi være rundt ham mye mer. Hvis han satt oppe, trengte han hjelp fordi han kunne få spasmer eller munnpinnen kunne falle ut. Nå kan det gå seks til åtte timer hvor vi bare spør: «Trenger du vann? Trenger du noe?», sier hun.

Som den første Neuralink-pasienten, har Arbaugh fått mye oppmerksomhet, nasjonalt og internasjonalt. På Twitter har han fått over 129.000 følgere, som kan få med seg skrå, humoristiske innlegg som:

«Dere vil merke det hvis jeg blir tatt over av implantatet mitt, Eva, ikke sant?»

Når Noland bruker Neuralink-implantatet, fokuserer han på bevegelser med høyrehånden for å styre skjermen. Algoritmen blir stadig bedre til å tolke intensjonene hans.

Etter operasjonen har 31-åringen også fått flere muligheter til å utforske verden. Blant annet har han fløyet til Paris for å delta på et sjakkstevne i regi av Chess.com, hvor han fikk møte Magnus Carlsen.

I tillegg har han begynt å jobbe som foredragsholder og planlegger å fullføre utdannelsen sin.

Men det er ikke det viktigste.

– Neuralink har hovedsakelig gitt meg mye håp og mening. Jeg våkner hver morgen med en slags drivkraft som har endret hele mitt syn på livet, sier Arbaugh.

En ny overgang

Siden hans operasjon har to andre pasienter fått implantatet, og selskapet håper å gjennomføre 20-30 operasjoner i løpet av året, ifølge MIT Technology Review. Elon Musk har sagt at flere hundre millioner vil få hjerneimplantatet i løpet av de neste tiårene.

Samtidig har denne type teknologi møtt kritikk for personvern og etiske utfordringer, samt bekymringer for datasikkerhet.

Noen forskere er urolige over Neuralinks mangel på åpenhet og viser til at arbeidet deres gjerne formidles gjennom oppdateringer i sosiale medier – ikke tradisjonelle vitenskapelige kanaler som for eksempel fagfellevurderte publikasjoner eller offentlige databaser.

Andre advarer om at kommersiell nevroteknologi er fullstendig uregulert.

– Vi trenger klare etiske og juridiske retningslinjer for å sikre at fordelene ved vitenskapelige innovasjoner som Neuralinks hjernechip balanseres opp mot pasientsikkerhet og samfunnets beste, påpeker bioetikkprofessor Nancy Jecker og førsteamanuensis i nevrokirurgi, Andrew Ko, ved University of Washington.

Laderen til Neuralink-implantatet fungerer trådløst. Arbaugh har en caps med en egen lomme, så han kan ha laderen på hodet.

Neuralinks enhet er for eksempel Bluetooth-basert, noe som teoretisk sett gjør den sårbar for hacking. Pasient Noland Arbaugh erkjenner dette, men er likevel ikke bekymret.

– Hvis noen skulle hacke den nå, kan de kanskje kontrollere markøren på skjermen min. Men det virker som det ville være ganske enkelt å avbryte, sier Arbaugh.

Han påpeker at enhver teknologi kan brukes til godt eller ondt.

– Jeg tror fordelene ved denne teknologien vil veie langt tyngre enn ulempene, sier 31-åringen.

Til tross for at Arbaugh vet han bare får beholde implantatet i seks år som del av studien, ser han lyst på fremtiden.

Han har en annen bekymring knyttet til implantatet, som for ham er langt større: Han vet at teknologien ikke er varig.

Som deltaker i en klinisk studie, vil han bare ha hjernechipen i seks år. Med mindre det skjer noe spesielt, vil den enten bli deaktivert eller fjernet kirurgisk etter studieperioden.

Arbaugh har allerede opplevd hvordan det føles å miste tilgangen til teknologien.

Les også

Tømmer luften for CO2: – Det er kjempeenkelt

Bare en måned etter operasjonen løsnet flere av trådene i implantatet, og han trodde han aldri ville kunne bruke det igjen.

Situasjonen medførte ingen skader, og Neuralink programmerte en løsning, men erfaringen ga Arbaugh et perspektiv på hvordan situasjonen vil bli når studien er over og han må leve uten hjernechipen.

– Det vil bli en vanskelig omstilling, men jeg er sikker på at det vil ordne seg, sier han optimistisk.

– Vi har lært å tilpasse oss langt verre ting enn det.

E24 har tatt kontakt med Neuralink i forbindelse med denne artikkelen. De har ikke besvart våre henvendelser.