Han skrev Oljefondets etikkregler: – En selvfølge at Etikkrådet gransker selskapet

VG fortalte nylig om Oljefondets ferske investering i det israelske entreprenørselskapet Villar International Ltd.

FN mener det er beviselig at selskapet bidrar til den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden, og har derfor skrevet selskapet inn i FNs svarteliste.

I tillegg til svartelisten, har Den internasjonale domstolen og FNs sikkerhetsråd bedt alle tredjeparter om å ikke bidra til okkupasjonen.

Samtidig er Oljefondet dypt investert i flere selskaper FN mener bidrar til nettopp okkupasjonen.

VESTBREDDEN: Dette er et av Villar International Ltd. næringsbygg på den okkuperte Vestbredden. Foto: Privat

Oljefondet er kjent med listen, bekreftet Carine Smith Ihenacho til VG, men understreket at fondet forholder seg til Etikkrådets vurderinger. Ihenacho er Oljefondets direktør for eierskap og etterlevelse.

Må granskes

Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo ledet gruppen som i 2002 utarbeidet Oljefondets etiske retningslinjer, som så ble innført av Finansdepartementet.

Da ble det blant annet bestemt at Oljefondet ikke skal være investert i selskaper som begår «grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene».

<-Hans Petter Graver, jusprofessor

At de står på svartelisten, er ifølge Graver et signal på at Villar må granskes av Etikkrådet:

– Jeg tar det som en selvfølge at Etikkrådet for Oljefondet gransker selskapet.

Derfor kaller FN bosetningene for en krigsforbrytelse

Siden 1967 har Israel okkupert Vestbredden. Israel har bosatt 750.000 i de okkuperte landområdene Vestbredden og Øst-Jerusalem, viser tall fra FN.

FNs sikkerhetsråd, FNs generalforsamling, Det internasjonale Røde Kors-sambandet og Den internasjonale domstolen (ICJ) har i flere resolusjoner og i en dom, konkludert med at bosetningene er folkerettsstridige.

Den internasjonale domstolen (ICJ) slo senest i sommer fast i en rådgivende uttalelse, at Israels bosetningspolitikk og utnytting av naturressurser i palestinske områder er i strid med folkeretten.

Domstolen sier at alle – både individer, selskaper og stater – plikter å ikke bidra i okkupasjonen.

Israels 57 år lange okkupasjon av Vestbredden er også ulovlig, konkluderer FNs øverste juridiske organ.

FNs høykommissær for menneskerettigheter sa i 2022 at bosetningene er en krigsforbrytelse. Dette gjentok høykommissæren også i februar i år.

Oljefondets makt

Graver sier at Oljefondet primært har to pressmidler når selskaper ikke opptrer i tråd med fondets etiske retningslinjer:

1. Fondet kan selge seg ut av selskapet.
2. De kan bruke eierandelen sin til å presse selskapet til å endre rutinene sine.

– Er det snakk om utenlandske selskap som er investert på Vestbredden, vil jeg tro at Oljefondet vurderer eierskapsutøvelse opp mot utelukkelse av selskapet. Men, sier Graver:

– Hvis vi snakker om israelske selskaper som har investert på Vestbredden, ligger det kanskje i kortene at man ikke kan oppnå veldig mye med eierskapsutøvelse.

Jusprofessoren påpeker at Stortinget kan bestemme at Oljefondet ikke skal være investert i selskaper som opererer på Vestbredden.

– Vedtar Stortinget at fondet ikke skal være investert i selskaper som står på FNs liste, må jo fondet selvfølgelig selge seg ut av disse selskapene.

Bulldosere og fabrikker

Palestineren Issa Souf (53) er født og vokst opp i Haris, som ligger om lag 10 minutter unna Barkan på Vestbredden.

Etter at de første bilene med sivile israelere dukket opp mot slutten av 1970-tallet, utviklet Barkan seg raskt til en stor israelsk bosetning.

– Jeg var ikke mer enn 12 år og trodde at de bygget en fotballbane til oss.

<-Issa Souf

Palestiner

Området Souf skildrer fra barndommen, er i dag borte: Store sletter med dyr som beiter, er i dag industrialisert av israelske bosettere.

Se forskjellen den 44 år gamle forskjellen ved et området på Barkan 1979 og 2023:

Siden da har israelske bulldosere fortsatt å asfaltere nye landområder på Vestbredden.

I dag er 60 prosent av palestinsk jord på Vestbredden under israelsk kontroll.

– Israel gir insentiv for investorer til å styrke bosettingen i de palestinske områdene, sier Souf.

• I dag tilbys bosettere store privilegier, som skattefritak og billige priser for tomter.
• De siste årene har regjeringen tilbudt israelere som ikke har råd til å kjøpe bolig å bli boligeiere på Vestbredden gjennom et lotteri, skriver Haaretz.
• Finansminister Bezalel Smotrich lovet i fjor rekordmange ulovlige bosetninger siden Oslo-avtalen i 1993.

<-Bezalel Smotrich, finansminister

«Vi fremmer bosetninger gjennom hardt arbeid og strategisk måte over hele landet», sa Smotritch da han lovet nye bosetninger.

– Vi forventer at Oljefondet og regjeringen følger opp hva FN sier. Investeringen må stoppe, sier generalsekretær Catharina Bu i FN-sambandet.

Hun er en av flere VG har snakket med, som påpeker Norges forpliktelser etter internasjonal rett, og som mener Oljefondets investeringer bidrar til krigsforbrytelser og menneskerettsbrudd.

Blant dem VG har snakket med, er advokat-organisasjonen Forsvar Folkeretten, Amnesty, og Palestinakomiteen.

– Villar er ikke et enestående eksempel, det er ett av mange som hindrer FNs arbeid for fred i Palestina. Dette er norsk dobbeltmoral, sier Kjell Stephansen i Palestinakomiteen.

Oljefondet er i dag investert i 19 selskaper på FNs svarteliste og eier verdier til 3,6 milliarder amerikanske dollar.

Dette er de 19 selskapene Oljefondet er investert i

I tillegg til Villar, har Oljefondet aksjer i 19 andre av disse selskapene som FN fraråder mot.

Totalt har Oljefondet i 2024 investeringer i selskaper som FN advarer mot, til en verdi av 3,632,829,593 amerikanske dollar.

1. Airbnb Inc: 556,864,056 dollar
2. Bank Hapoalim BM: 121,026,189 dollar
3. Bank Leumi Le-Israel BM: 62,859,619 dollar
4. Bezeq The Israeli Telecommunication Corp Ltd: 23,678,280 dollar
5. Expedia Group Inc: 455,832,072 dollar
6. First International Bank Of Israel Ltd/The: 48,110,394 dollar
7. Israel Discount Bank Ltd: 12,526,848 dollar
8. Matrix IT Ltd: 832,224 dollar
9. Mizrahi Tefahot Bank Ltd: 59,263,141 dollar
10. Partner Communications Co Ltd: 595,556 dollar
11. Paz Oil Co Ltd: 5,508,549 dollar
12. Rami Levy Chain Stores Hashikma Marketing 2006 Ltd: 3,460,782 dollar
13. Shufersal Ltd: 5,185,892 dollar
14. Tripadvisor Inc: 22,660,340 dollar
15. Booking Holdings Inc: 1,324,472,064 dollar
16. Alstom: 173,837,662 dollar
17. Motorola Solutions Inc: 751,530,484 dollar
18. Villar International Ltd: 2,968,323 dollar

Oljefondet har også verdier i Delek Group. I 2023 ba Etikkrådet Oljefondet å selge seg ut på grunn av at selskapets avtale med marokkanske myndigheter i et havområde utenfor kysten av Vest-Sahara. Marokko har ikke legal, suveren råderett over naturressursene i området.

Kilde: Oljefondets egne tall per 30. juni

Vurderer utelukkelse av flere selskap

VG har tidligere spurt Etikkrådet om de var kjent med FNs anbefalinger.

– Etikkrådet skal vurdere selskaper etter at de har kommet inn i fondet. Etikkrådet er ikke involvert i fondets investeringsbeslutninger, svarte rådet i en e-post.

Oljefondets etiske vakthund mener derimot at flere selskaper kan ekskluderes, og har bedt Finansdepartementet om tillatelse til å være strengere.

– Etikkrådet mener de etiske retningslinjene gir grunnlag for å ekskludere noen flere selskaper fra Statens pensjonsfond utland, i tillegg til de som allerede er ekskludert, skriver de i et brev til Finansdepartementet den 30. august.

<-Carine Smith Ihenacho

direktør for eierskap og etterlevelse i Oljefondet

Ihenacho har tidligere sagt til VG at fondet «er en aktiv investor, men også en ansvarlig investor». Oljefondet-direktøren sa de forholder seg til en «handlelisteHun viser til referanseindeksen.» fra Finansdepartementet. Handlelisten beskriver hvilke aksjemarkeder og selskaper Oljefondet skal være investert i.

– Og Israel, det israelske aksjemarkedet, er en del av den handlelisten, sa Ihenacho.

VG har flere ganger prøvd å få uttalelser fra utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til denne saken.

Ingen av statsrådene vil stille til intervju eller svare på VGs spørsmål.

Les også: Nekter å svare på spørsmål om Oljefondet: – Vedum må slutte å gjemme seg

VG har forsøkt å komme i kontakt med Villar International Ltd. De har ikke besvart vår henvendelse.