1 hour ago
2
Meninger
Kommentar
Han bærer på en vond tid. Han har et veldig klart budskap.
Foto: Thomas Nilsson / VGSolbakken-assistent Brede Hangeland fikk innta talerstolen den første dagen i Greensboro, der det er meldt godt over 30 grader den neste uken.
Utenfor enorme Grandover Resort vaier to norske og ett amerikansk flagg. Borgermesteren er innom for å ønske VM-gjestene velkommen, og lokale medier lurer på hvorfor Norge har slått leir i akkurat denne byen.
Foto: Bjørn S. Delebekk / VGTeamsjefen Truls Dæhli peker med begge armene, mot naturen rundt hotellet, omkranset av to golfbaner. Det gjenstår å se hvor ofte spillerne orker eller får lov til å benytte seg av dem. Vi får tro de har nok å drive med på innsiden av hotellet også, et kvarters kjøretur fra sivilisasjonen.
– Vi har et felles ansvar for å motvirke brakkesyke når den kommer, for det gjør den jo. Vi har forberedt en god plan for det, sier Hangeland.
Endelig får han være på innsiden av et mesterskap, han som er en av de store i norsk landslagshistorie. Men det ble litt for lite ut av det: Seks mislykkede kvalifiseringer.
«Å spille for Norge har gitt meg noen av mine beste opplevelser på banen», uttalte Hangeland da kroppen sa nei til flere kamper i 2013. Han stoppet på 91 landskamper, bare fire norske menn har flere.
Nå er han «spilleransvarlig» i teamet til Solbakken og har en klar beskjed til dagens stjerner: Det dere gjør på landslaget er kanskje det viktigste dere vil sitte igjen med når karrieren er over.
aVeldig myebVeldig litecIngenting
«Det å ha lykkes eller mislykkes med landslaget, gir deg noen av de sterkeste minnene fra karrieren,» uttalte han i VGs podkast «Fotballpodden» i mars.
De som skulle betvile hva landslaget betyr for den nesten to meter lange mannen, kan skru tiden et halvt år tilbake. På en iskald novemberhverdag sto Hangeland og strigråt av glede og lettelse foran 50.000 på Rådhusplassen. Tårene sa alt.
Utenfor Grandover Resort spør jeg ham om han fortsetter å prente inn budskapet overfor spillerne, om hvor mye landslaget betyr i en karriere.
– Jeg kan ikke riste i dem daglig. Det blir mer gjennom væremåte, så kan jeg prøve å påvirke litt, svarer han, og kommer tilbake til Rådhusplassen. Den opplevelsen bare forsterket budskapet hans, spillerne fikk kjenne på hvor mye de betyr for nasjonen.
Og selv om klubbene selvsagt er viktige i hverdagen, påpeker Hangeland at de fleste av spillerne flytter tilbake til Norge etter karrieren.
Resten av livet vil de bli minnet på det de gjorde på landslaget.
Resten av livet blir Brede Hangeland minnet på at hans lag aldri fikk det til.
Resten av livet vil dagens stjerner bli minnet på det som skjedde sommeren 2026.
Det er nok verdt å lytte til den tidligere stoppergiganten.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)