Gunhild tar kampen for kvinnelige krigshelter på kino – får ikke nok støtte

– Dette kan virkelig ta motet helt fra en. Og det er veldig krevende å stå i, men jeg skal ta kampen, sier regissør Gunhild Westhagen Magnor.

Det er laget titalls norske krigsfilmer de siste årene. Felles for de aller, aller fleste er at helten er mann.

I ti år har Magnor jobbet for å få en kvinnelig krigshelt på skjermen – men foreløpig har hun ikke fått nok økonomisk støtte.

– Er det fordi det er historier om kvinner som gjør at det ikke kommer ut? Jeg tror svaret på det, delvis er ja, sier regissøren.

Magnor har selv jobbet med å få ut en film om den kvinnelige motstandshelten Eva Kløvstad i over ti år.

Får støtte av forbundsleder

Dette temaet blåste opp tidligere denne uken, etter at komiker Sigrid Bonde Tusvik raste mot den ferske krigsfilmen «Nr. 24»

Nå hever flere stemmen for kvinnene som også kjempet for frihet.

Ifølge Magnor, er Norsk filminstitutt (NFI) til hinder for krigsheltinnene.

NFI er et offentlig organ som forvalter statens pengestøtte til film og spill. De gir tilskudd til utvikling, produksjon, lansering og formidling av filmer, serier og spill.

Magnor hevder NFI stikker kjepper i hjulene for viktige historier, ved å ikke gi nok midler til å kunne fullføre filmprosjekter om kvinnelige krigshelter.

Dette får hun støtte på av Igor Devold, forbundsleder i Norske filmregissører.

Også han mener det burde være plass til flere kvinner i norske krigsfilmer, og at NFI kan gjøre mer for at dette skal skje.

– Det er helt opplagt at kvinner gjennom alle tider har gjort en enorm krigsinnsats. For eksempel under 2. verdenskrig men også i dag ser vi kvinners innsats i Ukraina eller på Gaza viser at kvinner utgjør en viktig faktor i en krig, sier han.

Devold mener det er mange både gode og nye perspektiver for kinolerretet her.

Selv om han mener NFI har gjort mye for å øke andelen kvinner spesielt bak og noe foran kameraet, mener han også det fortsatt er en vei å gå:

– Selv om man har oppnådd rundt 50 prosent i antall tilskudd til kvinner totalt, er vår oppfattelse at man ikke er oppe i 50 prosent når det gjelder hvor mye penger de ulike kjønnene får, sier han.

Dette mener Devold er fordi kvinnelige regissører får tildelt like mange tilskudd, men til prosjekter med lavere budsjett.

Ifølge Devold har forbundet fått flere tilbakemeldinger fra kvinnelige regissører om at de opplever markedsordningen, hvor de større pengene ligger, som utfordrende å nå opp i.

Historiene finnes

På et idyllisk småbruk med panoramautsikt over Mjøsa utenfor Hamar bor Magnor med familien.

Ikke langt fra der nettopp Eva Kløvstad, hovedpersonen i Magnors historie, var Milorgs eneste kvinnelige distriktsleder, og dirigerte flere hundre norske motstandsfolk fra Hedmarken de siste månedene av krigen.

– Kvinner under krigen er et helt ufortalt tema, og fortsatt veldig aktuelt i dag. Eva var en kvinnelig leder i et mannsdominert samfunn. En dramatisk historie, forteller Magnor.

Ifølge Magnor vil ikke en film om en kvinnelig krigshelt bli det samme som en med en mannlig – men det er også poenget.

– Nå er det på tide at vi får se noe annet.

– Er det ikke vår tur?

Helt siden Magnor oppdaget historien om Kløvstad i 2014 har hun jobbet med å få den ut til folket.

Tre ganger har hun søkt produksjonsmidler fra NFI, men fått avslag. Magnor har tidligere fått støtte til prosjektet fra NFI, men ikke gjennom denne ordningen.

– Det er ikke uvanlig med avslag, men nå har vi jobbet med dette i 10 år og vi føler nå at vi har kommet til et sted hvor vi har et ordentlig godt manus. Og så får vi jo da nok et avslag fra NFI. Vær så god, ikke stress, sier hun litt oppgitt.

– Hvorfor er det ikke vår tur? Altså kvinnene? For det er nok ikke kun jeg som forsøker å lage slike filmer. Er det en feil i systemet? Det inntrykket man sitter igjen med er en forventning om at krigsfilmene med kvinnelige krigshelter skal være like dem med mannlige, fortsetter Magnor.

Føler de må søke den minste ordningen

For å få nok midler til å fullføre filmprosjektet, er Magnor i stor grad avhengig av produksjonsmidlene fra NFI. Her må filmskaperne søke på en av to ordninger.

Flere av filmene om mannlige krigshelter har gått igjennom markedsordningen.

Her må en større andel av budsjettet være garantert for og publikumsestimatet være høyere enn det vi har fått, forklarer hun.

– Så dermed har vi til nå kun hatt mulighet til å søke konsulentordningen.

Her er ikke midlene store nok til å gjennomføre et helt filmprosjekt.

– En må altså tørre å tro på at en film om en kvinnelig motstandshelt vil gå like godt som en om menn, selv om den blir annerledes.

– På riktig vei

Terez Hollo-Klausen er avdelingsdirektør for kunstnerisk vurdering, utvikling og publikum i NFI.

Hun sier NFI har et stadig fokus på å øke andelen kvinner i film både foran og bak kamera.

Hollo-Klausen uttaler seg på generelt grunnlag-

– Vi ser at kvinneandelen både foran og bak kamera er på riktig vei, sier hun.

– På tross av at det er mange gode som utvikler gode prosjekter, får mange avslag, fortsetter Hollo-Klausen.

– Ville trekke mange på kino

Det er ifølge henne, prosjektets samlede kunstneriske kvalitet og profesjonalitet som avgjør om det får tilskudd.

Om filmen «Nr. 24», om krigshelt Gunnar Sønsteby, sier Hollo-Klausen at den fikk støtte i en tilskuddsordning der fokus på høyt publikumspotensial og høy kvalitet vektlegges.

Magnors prosjekt har søkt i en annen ordning der en filmkonsulent gjør en helhetlig vurdering av prosjektet kunstneriske kvalitet, og var ikke i konkurranse med «Nr. 24».

– Det var en sterk film som vil kunne trekke mange på kino. Det var utgangspunktet for hvorfor den fikk tilskudd, sier Hollo-Klausen.

Hevder det er plass til kvinner

På spørsmål om det er plass til kvinner i krigsfilmer, svarer Hollo-Klausen:

– Ja, absolutt. Kunsten er fri. Vi legger ingen føringer på hva filmene skal handle om. Eller hvem som er foran eller bak kamera.