Gud er stor, men Støre er større

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) Foto: Lise Aaserud / NTB

Advarsler om en næringspolitikk på feil kurs “taler ikke til troende” i Støres menighet, ifølge statsministeren selv. Når politikk er blitt et spørsmål om tro og ikke fakta, er det på tide å minne statsministeren på at stat og kirke skilte lag for ett tiår siden.

Dette er en kronikk

Jonas Gahr Støre uttalte til Dagsrevyen at han synes det var greit at næringslivsledere “ropte høyt”, men at “det taler ikke til troende at det ikke er godt å drive virksomhet i Norge” fordi vi har høy aktivitet, stort antall selskapsetableringer og lav ledighet.

Uttalelsen er illustrativ for fornektelsen som synes å herske på sosialistisk side: Vi trenger ikke forbedre rammevilkårene for norske bedrifter, fordi bedrifter og økonomien vår allerede går så bra.

Dette er litt som å si at vi ikke trenger innføre klimatiltak fordi Maldivene ennå ikke er oversvømt.

Ser vi på behovene fremover, ligger vi dårlig an om vi ikke tar både omstillingsbehovene våre alvorlig, og hvilken rolle innovative gründere og næringslivets rolle bør spille i omstillingen.

Vi skal gå fra en oljeindustri med 30 millioner i verdiskapning per ansatt, enorme skatteinntekter og 10 prosent av den direkte sysselsettingen i privat sektor, til et grønt og bærekraftig samfunn, og fortsatt ha råd til å finansiere våre rause velferdsordninger.

Det går ikke uten innovative gründere: Folk som finner opp nye og radikale løsninger, som skaper effektive og lønnsomme arbeidsplasser, som får flere ut i arbeid, får mest mulig ut av arbeidskraften vi har og bidrar til det grønne skiftet.

Støre og hans menighet gjentar stadig at vi ikke kan ha et gründerproblem når 6.000 selskap etableres hver måneden.

Problemet med dette tallet, er at det ikke sier noe om vekst i andelen innovative gründere. De utgjør kun 3-4 prosent av den totale andelen gründere, en andel som har blitt halvvert i perioden 2010-2020.

De innovative gründerne skiller seg fra gründere av små bedrifter ved at de utøver “kreativ ødeleggelse” - de skaper noe nytt eller fornyer noe eksisterende, og har ambisiøse vektsambisjoner. Slik som Chooose, som bidrar til mindre karbondrivstoff, Remarkable, som har skapt 500 arbeidsplasser eller min bedrift - Lexolve, som leverer KI-basert juridisk hjelp til bedrifter.

Dagens regjering har ikke hele skylden for at vi får stadig færre innovative gründere, og det er heller ikke et særnorsk problem. Hele Europa sliter med å akselerere innovasjon ifølge rapporten “The future of European competitiveness”.

Men vårt særnorske problem er at vi er enda dårligere til å fostre opp innovative vekstbedrifter enn de fleste andre land i Europa, og vi har blitt verre de siste tre årene. Vi er på bunnen i Norden.

Ifølge Global Innovation Index, er Sverige, Danmark og Finland alle innenfor de ti første plassene, med Sverige som nummer to, mens Norge nettopp falt fra en elendig 19. plass til en verre 21. plass. Vi er nesten på bunnplass av alle rike land i verden i økonomisk mangfold,viser Economic Complexity Index.

Siden de andre nordiske landene ikke har hatt olje og gass å lene seg på, har de fått en innovasjonskultur og rammevilkår som legger til rette for innovasjon og annet næringsliv. For Norge viser tallene at vi fortsatt har stor avhengighet av oljen.

Vi mangler kunnskap om hvordan vi bygger en innovasjonskultur i Norge, når vi får en politikk som skal “ta de rike” samtidig som vi forverrer rammevilkårene for norske gründere.

Det som vil bedre Norges evne til å lage innovative bedrifter er, ifølge både gründere og forskere, å fjerne formuesskatt, reversere exitsskatt og bedre opsjonsskatteordningen, fordi det vil gi bedre tilgang på kapital og talenter til selskapet.

Hva er egentlig Støres plan for å styrke Norge som en innovativ motor, gitt all kunnskapen og alle pengene vi har? Om den bare består av tro og håp lover det dårlig for Norges evne til å fremme innovativt gründerskap fremover.