Grove voldtekter i rusmiljøet: – Krever mye å anmelde noen i gatefamilien

– Ofte gjør kvinner i rusmiljøet alt de kan for å ikke sovne. Om de sovner har de ikke kontroll på hva som har skjedd, sier Camilla Skagestad.

Hun er avdelingsleder for Babettes hus, som driftes av Stiftelsen Shalam på oppdrag for Kristiansand kommune. Lavterskeltilbudet tilbyr nødbolig for rusaktive kvinner over 18 år.

NRK var nylig til stede i en rettssak i Agder lagmannsrett hvor en mann blant annet stod tiltalt for sovevoldtekt av en kvinne i rusmiljøet.

I tingretten ble mannen dømt til forvaring med en tidsramme på 5 år og 8 måneder, med en minstetid på 3 år og 9 måneder.

Under ankesaken forklarte kvinnen at hun ikke forstod at hendelsen hun ble utsatt for regnes som en voldtekt.

– Jeg skjønte ikke at jeg ble utsatt for en voldtekt, da slike ting skjer hele tiden. Sex i rusmiljøet kan oppfattes som ganske grenseløs, sa hun i retten.

Fornærmede uttrykte også at det var vanlig at rusavhengige kvinner jevnlig utsettes for overgrep.

Camilla Skagestad forteller at det mange kvinner i rusmiljøet opplever å kjenne på skam knyttet til overgrep. Flere av dem blir usikre på hva de faktisk har opplevd.

– Terskelen blir høyere for å anmelde, sier hun.

Gatefamilien

Mange voldtekter i rusmiljøet blir ikke anmeldt. For ofrene er det en stor belastning å gå gjennom en rettssak.

– Samtidig er det krevende å gå imot gatefamilien, forteller Skagestad.

Uttrykket gatefamilie er noe hun hørte for mange år tilbake.

– Det rørte meg da jeg forstod hva det betydde. For mange kvinner som lever i aktiv rus er rusmiljøet det eneste nettverket de har. De har kanskje mistet venner og familie på grunn av deres livssituasjon.

– Det krever derfor mye å anmelde noen i sin egen gatefamilie, sier Camilla Skagestad.

– Opplever politiet som fienden

Reidun Wilhelmsen er daglig leder for Arken kvinnekollektiv.

Kollektivet har ti døgnbehandlingsplasser til rusavhengige kvinner fra hele landet.

Wilhelmsen sier at kvinner i rusmiljøet over hele Norge sjelden anmelder voldtektssaker:

– Det er høye mørketall.

Hun forteller om tilfeller hvor kvinner bytter seksuelle handlinger mot narkotika. Hun mener kvinnene må delta i flere uønskede handlinger for å få narkotika i gjengjeld.

– Mange opplever politiet som fienden. Når du driver med noe ulovlig er ikke politiet din venn, sier Wilhelmsen.

– Mer enn en gjerningsperson

Ruth Gudrun Seland Thue er administrativ leder og sykepleier hos overgrepsmottaket i Agder.

Hun bekrefter at en utfordring er at få av de fornærmede i voldtektssaker i rusmiljøet velger å oppsøke dem.

– Rusmisbrukere er en svært sårbar gruppe, og en gruppe der det er store mørketall, ikke bare i forhold til anmeldelser, men også i forhold til å oppsøke helsehjelp.

Flere ofre blir utsatt for gjentatte overgrep uten at de oppsøker hjelp. Sakene overgrepsmottaket får fra dette miljøet er ofte svært grove.

– Frihetsberøvelse, tortur, vold, bruk av våpen og grove trusler er vanlig. Vi ser også at det oftere er mer enn en gjerningsperson i disse sakene sammenlignet med andre saker, opplyser Seland Thue.

Grenseløs vold

Siv Gjersten er daglig leder ved Sørlandet krisesenter sier at det ikke er uvanlig at kvinnelige rusmisbrukere oppsøker krisesenteret etter en voldtekt.

– Det viktigste for oss er at de kommer seg til overgrepsmottaket. Men å anmelde noen er et ganske personlig valg, så det oppfordrer vi dem ikke til.

Gjertsen sier at de ser økt grenseløs vold mot kvinnelige rusmisbrukere.

– Det er også grovere fysisk vold mot disse, enn gjennomsnittlig på resten av de brukergruppene krisesenteret hjelper.